Annonse
KRISE: Daniel Skjeldam i Tromsø torsdag ettermiddag. Pressemøtet ble avbrutt etter tre og et halvt minutt. Foto: Torgrim Rath Olsen

En fullstendig kollaps

Med Daniel Skjeldam som sjef vil det være vanskelig for Hurtigruten å gjenreise tapt tillit.

Den bisarre seansen på kaikanten i Tromsø torsdag ettermiddag viser den totale kollapsen i Hurtigruten. Etter først å ha annonsert grenseløs ærlighet og invitert pressen til møte, forsvant toppsjefen Daniel Skjeldam inn i en bil etter tre og et halvt minutt, uten å besvare et eneste kritiske spørsmål. Han fremstår som en plaget mann. Selvskadingen virker nærmest som en bønn om å få avløsning.

Styret i virksomheten må selv selv avgjøre hva som er best, men det er ikke å ta for hardt i å si at Hurtigruten som institusjon er i ferd med å tape all troverdighet. Mange hjerter langs kysten som banker for Hurtigruten blør. Sammenbruddet som utspiller seg foran øynene våre er vondt for mange som er glade i tradisjonsbæreren. Og det har etter hvert blitt tydelig at det ikke vil være mulig å gjenopprette den tapte tilliten med Daniel Skjeldam som sjef.

Desto flere detaljer som blir kjent, blant annet kommunikasjonen mellom selskapet og Tromsø kommune sin medisinske ledelse og interne varsler og bekymringsmeldinger fra ansatte på Roald Amundsen, desto verre fremstår saken.

Detaljene er sjokkerende. Og bruddene på smittevernet er direkte forstyrrende å lese om. 

Stadig flere forhold peker i retning av aktive forsøk på dekke over et smitteutbrudd - og snart kan også politiets etterforskning komme til å avdekke at det foreligger straffbare forhold. Hva visste egentlig Daniel Skjeldam? Tok han sitt ansvar for som sjef og stilte de nødvendige kontrollspørsmålene da han fikk informasjonen om Covid 19-alarmen to dager før skipet ankom Tromsø den 31.juli?

Hva er egentlig grunnen til at Skjeldam fremdeles har styrets tillit? Det vet ingen. Men det som fremkommer i Nordlys og VG torsdag kveld er en ytterligere alvorlig eskallering, som forverrer ledelsens posisjon.

Skjeldam er ansvarlig for hele selskapets organisasjonskultur. Den er ikke preget av gjennomgående tillit. Eller at ansatte fritt og uten represalier kan varsle om kritikkverdige forhold. Det kan virke som om Hurtigruten preget av en omfattende fryktkultur.

Covid19-situasjonen har avdekket lag på lag i en bedriftskultur som er ute av stand til å håndtere en kritisk hendelse. Dette er et ledelsesansvar, uansett hvordan man snur og vender på det. Daniel Skjeldam har feilet både personlig i håndteringen av hendelsen, og han har feilet når det gjelder å bygge en organisasjon som kan holde hodet kaldt i en krise, og aller helst unngå en slik situasjon.

Sakens alvor vokser fordi det var Hurtigruten selv som presset hardt på for å komme i gang med ekspedisjonscruisene, noe en reportasje i Filter Nyheter torsdag dokumenterer. Nettopp derfor skulle smittevernberedskapen på Roald Amundsen vært første prioritet. Istedet ble korona-sjuke ansatte satt til å servere passasjerer i baren.  

Man må kunne forvente mye mer av  en virksomhet som seiler langs kysten med flerfoldige hundretalls millioner i årlig støtte fra norske skattebetalere. Man må også kunne forventer mer av moderne lederskap enn hva Skjeldam har demonstrert de siste to ukene. Det nytter ikke å skyve ansvaret nedover i systemet.

Lite tyder på at Daniel Skjeldam har de kvalitetene som kreves for å redde Hurtigruten ut av skjæret de står bom fast på.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse