8000 personer, cirka fem prosent, i noen kommuner opptil ti, klarer ikke med sine forpliktelser. 1,3 milliarder kroner i regninger er ubetalt. Fra før vet vi at nordmenn, ifølge Norges Bank, er i verdenstoppen når det gjelder gjeld, med Troms som verstingen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

En uhellig allianse

Men økonomisk innsikt og kompetanse er ikke noe du er født med. Det er noe du lærer underveis. Men noen må lære deg det.

Enhver har ansvar for å leve etter evne. Dessverre viser tallene som Nordlys nylig presenterte, om betalingsanmerkninger for personer i Troms, at ikke alle får det til.

8000 personer, cirka fem prosent, i noen kommuner opptil ti, klarer ikke med sine forpliktelser. 1,3 milliarder kroner i regninger er ubetalt. Fra før vet vi at nordmenn, ifølge Norges Bank, er i verdenstoppen når det gjelder gjeld, med Troms som verstingen.

Men når vi tar en pause fra å heve pekefingeren mot dem som låner over evne og ikke tar sine gjeldsforpliktelser alvorlig nok, er det på tide å peke på elefanten i rommet.

For det har oppstått en uhellig allianse mellom banker og innkrevingsselskaper, med staten som hjelpende tredjepart.

For hva skjer egentlig? Jo en rekke banker driver aggressiv markedsføring for at du skal ta opp lån.

Mens jeg ennå fikk reklame i postkassen, fikk jeg ukentlig tilbud om lån uten sikkerhet. Jeg pleide å se på effektiv rente, le rått, og sende tilbudet i papirsøpla.

Men står du der, og mange banker på døra og krever penger av deg, er det selvsagt fristende å gripe denne muligheten. Alle har vi vel en eller gang skjøvet problemer foran oss, om ikke nødvendigvis økonomiske.

Den dagen du ikke betaler, vil bankene helst ikke ha noe med deg å gjøre. De kan sende kravet til et inkassoselskap, men det som er blitt stadig mer vanlig, er at de selger hele eller deler av lånet ditt. De som kjøper gjør det selvsagt ikke for å hjelpe deg, men for å tjene penger.

Jusprofessor Mads Andenæs peker på at det i den forbindelse har utviklet seg veldig uheldige former for ekstrem inndrivelsespraksis. Selv om han mener at folk skal betale for seg, reagerer han også på at norske inkassoselskaper kan tjene 2000 kroner for å sende en ubetalt bompengeregning til Namsmannen.

Joni Jestilä, selv inkassobevillingshaver, går også hardt ut mot inkassoselskapene. I et debattinnlegg i mediene oppgir han at han for to år siden sluttet i bransjen av samvittighetsgrunner.

Jestilä mener at inkassoselskapene, som skulle være en nøytral tredjepart som hjelper kreditor med inndrivelse av forfalte pengekrav, i stedet er blitt en gjeldsindustri hvor inkassobyråene sitter på alle sider av bordet og har involvert seg med egen økonomisk interesse i sine kunders krav.

Han peker også på at tilsynsrapportene fra Finanstilsynet viser vesentlige, alvorlige feil begått av inkassoselskapene og at de tjener store penger på å masseutsende småkrav til namsmannen. De tjener store penger og du får betalingsanmerkning.

Men staten får også sitt. Et beløp på 1000 kroner vil uten rettslig inndrivelse ende på 2400 hvis du ikke betaler. Går det til rettslig inndrivelse, løper rettsgebyrene, og vil ende på 5390 kroner. Joda, staten får sitt.

Har ikke de som låner noe ansvar selv? Selvsagt har de det. Men økonomisk innsikt og kompetanse er ikke noe du er født med. Det er noe du lærer underveis. Men noen må lære deg det.

«Gamlekarene» i Torsken, der en av ti har betalingsanmerkninger, mener det er altfor lett å låne penger. – Vi var lært opp til å ta vare på pengene, hadde respekt for dem, sier de.

Det har de nok rett i, selv om det har det vært en kraftig økning i betalingsanmerkninger også blant dem over 60. Selv vokste jeg opp med en far som hadde aversjon mot å låne og innprentet oss at når vi tjente ti kroner skulle vi spare en. 

Det er et godt råd, men ikke et råd som fungerer helt i dagens samfunn. For hvordan skal du i dag skaffe deg bolig uten å låne? Men det sier noe om at foreldre har et ansvar for å lære sine barn hva det koster å leve.

Det er nok mange som vil nikke og være enig når Charlotte Warth, som selv har vært i økonomisk uføre, mener at det burde vært mer om privatøkonomi i skolen. Hun mener hun hadde hatt bedre nytte av det enn av diktanalyse. Tja, man kan vel trenge litt av hvert. Diktanalyse krever refleksjoner, og det kan mange som sliter med betalingsproblemer lære noe av.

Boligprisene må ta noe av skylda for at mange kommer i vansker. Man kan få frysninger når man ser at relativt små boliger selges for seks, sju, åtte millioner og mer. Boliger som er ment for vanlige folk.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) ligger gjennomsnittslønna i Norge på cirka 520.000 kroner.  Men da vet vi at noen tjener mye mindre og noen mye mer. Litt over 300.000 kroner for de dårligst lønnede. Hvordan skal du betjene store lån på slike lønninger? For ikke å snakke om hvis du ikke har jobb eller mister jobben.

For noen er det samlivsbrudd eller sykdom som bringer dem ut i uføre.

Vi har dessuten bygd opp et samfunn der forskjellene blir stadig større, og de som har, har så veldig mye. Det skal ganske sterk rygg til for å overse at noen har råd til å fråtse i det meste, mens du selv kanskje ikke engang har råd til å sende ungen din på leirskole eller la henne delta i sport.

Det finnes selvsagt dem som omsider får ordnet opp i gjelda si, og det første de gjør er å bestille seg sydentur. Men for de aller fleste vil jeg tippe på at det er et slit aldri å komme a jour med regninger. Det er slitsomt å være fattig.

Myndighetene prøver nå å begrense veksten i forbrukslån. Det ventes en ny forskrift, og et gjeldsregister er klart. Det skal gi bankene innsyn i hvilken usikret gjeld du sitter med – om de skulle være interessert. Det er jeg ikke så sikker på at alle banker er, hvis de ikke selv må ta noe av tapet når de låner ut til folk med stor gjeld.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse