Annonse
EUROPAMINISTER: Ansvarlig redaktør Inge Bjørn Hansen i Hålogaland Avis konfronterer statsråd Elisabeth Aspaker i dette innlegget. Foto: NTB Scanpix

Er jeg en venstrevridd faen som styrer debatten?

Dere kan saktens reagere overskrifta. Så blir det da også en personlig ytring, og det har sine klare årsaker!

Så uansett hvilket parti du tilhører, eller hvem du er: Stol på oss, vi er ennå ikke registrert som diktere i noe som helst register. Vi er her for dere, ikke for oss selv.

Det første jeg vil spørre om er: Stoler dere som tipser meg om skjevheter i fordelingssamfunnet på meg som journalist? Videre; stoler dere på meg når jeg lager artikler som beskriver alle sider av samfunnet?

To enkle spørsmål som jeg vet svaret på. Joda, det er en årsak til at dere tipser media om enkeltskjebner, vedtak dere mener er feil, og også mer trivielle ting. Der ønsker at ting skal bli sett nærmere på, og er det galt nok så vet dere at det dere sier gjennom media virker sterkere på de som bestemmer enn om dere forsøker å skrive et brev.

Så hvorfor stiller jeg disse spørsmålene?

Vel kjære lesere, den siste tiden er vi i media under angrep. Kraftig angrep. Og det er den blåblå regjeringen og deres partimedlemmer som står for skytset. Aldri tidligere har noen forsøkt å sverte oss på den måten som det nå blir gjort.

Aldri før har politikere som styrer landet så til de grader skyldt på og svertet media som de blåblå gjør nå. Spesielt er det Frps medlemmer som ønsker å så tvil om vi i det hele tatt har livets rett. Men også andre i regjeringsposisjon har sine metoder for å forsøke å så tvil om for eksempel jeg er troverdig.

Her om kvelden bet jeg meg merke i at vår egen europaminister, Elisabeth Aspaker, gjennom Facebook delte en artikkel skrevet av en journalist i noe som heter Minerva. Denne journalisten, som for øvrig er forfatter av flere bøker som tar for seg trusselen med Islam, leverte en kommentar til journalisten.no.

Her gikk han til rette med den dekningen som media har hatt fra Storskog og tilstanden for flyttingen i Sør-Varanger etter at kaoset der oppe tok til. Han konkluderte med at media var uetterrettelig som tok for seg noen av enkeltskjebnene blant flyktningene, og med det skapte et falsk bilde av situasjonen.

Aspaker mente gjennom sin Facebook-side at dette var noe å reflektere over. Under innlegget kom det etter hvert både kommentarer og «likerklikk». Det var ikke tvil om at noen likte det de leste og som ministeren hadde delt.

En kjapp undersøkelse av hvem disse likerne var viste meg at det var blåblått over hele fjøla. Pluss en av de som til vanlig er ute og gjør det jeg kaller å spy på Facebook. Altså egentlig en som man ikke trenger på bry seg om.

En uten noen form for troverdighet, hadde det da ikke vært for at en høytstående politiker, som jeg ikke nevner navn på her i dag, var inne og klikket «liker» på et innlegg som sier dette:

Slik går det når media degenereres, og all journalistikk blir som sportsjournalistikk med mantraet “Hva føler du nu?” som eneste spørsmål i repertoaret.

Til det sier jeg; stakkars mann!  Men jeg sier videre at dette er farlige folk. De er en del av et heiagjeng på ytterste høyreside som er inne og dominerer i utgangspunktet gode debatter med skittkasting og stor tro på egen klokskap.

Vi stilte ut fra dette ministeren følgende spørsmål:

«Du ser at det er kommet kommentarer til linken du la ut. Er disse kommentarene på linje med det du/regjeringen tenker om media/journalister»?

Svaret vi fikk var følgende:

«Dette handler ikke om hva regjeringen synes, men at jeg personlig mener artikkelen jeg har delt kaller på refleksjon. Ut over det har jeg ingen kommentarer».

Javisst, Elisabeth. Artikkelen kaller på refleksjon. Til de grader. Den er gjennomsyret av besservisshet og mistro til journalister som gjør sitt arbeid. Den føyer seg også inn i rekken av en bevisst politikk fra de blåblås side om å trekke slike som meg i tvil.

Det var ikke mye av det å høre eller lese i valgkampen. Men nå når media har gjort sin jobb der, er det på tide å tie oss i hjel. Sørge for at det ikke finnes fnugg av troverdighet i det vi referer fra, eller tar tak i for folk flest. Saker som er egnet til å skape tvil om at også de blåblå på lik linje med rødgrønne og bare røde er i stand til å gjøre feil skal latterliggjøres av dere.

Men tro meg, vi har oppdaget at heller ikke dere er perfekte. Og vi kommer til å opplyse folket om det, og vi vil fortsatt være lydhøre når enkeltskjebner kommer til oss for å fortelle om overgrep eller unnlatenhet fra makta rammer dem. Det fortjener folk flest!

Hvis enkeltuttalelser skal tas med her så må det bli innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs: – Vi kan ikke la enkeltskjebner som trekkes frem i media styre politikken!

Har dere hørt på faen? Det sier altså en minister som tilhører et parti som er tuftet og har vokst akkurat på å ta tak i enkeltskjebner rundt om i velferds-Norge. Her er jo Harstad egen statssekretær i innvandrings og integreringsdepartementet Hanne C. S. Iversen i første rekke.

Hvor mange enkeltskjebner har ikke hun tatt til torgs i kommunestyret. Og fått skryt for det. Mitt spørsmål blir da: Disse enkeltskjebnene som fikk et bedre liv etter at saken dere ble tatt opp, hvorfor var de så viktige?

En annen ting de blåblå forsøker å skape et inntrykk av er at både media og venstresiden i norsk politikk er for åpne grenser. Her tror jeg ikke dere som lesere har latt dere lure. Ingen jeg kjenner sier at det skal åpnes for alle som vil til landet vårt.

Det folk reagerer på, og så kommer til media med, er at det faktisk finnes enkeltskjebner som myndighetene skal ta på alvor. Det som folk i Sør-Varanger har sett den siste tiden har gjort dem forbannet. Det overser regjeringen glatt. Folk flest er ikke verdt å lytte til.

Og som en dessert for å vise hvor uvitende folk flest er når de går til media med sine bekymringer, så er det altså jeg, mine kollegaer som referer fra det som skjer, som blir beskyldt for å styre saker og debatt dit vi vil. Dette selv om også regjeringen kommer til orde i akkurat samme sakene. Igjen: Har dere hørt på faen?

I min tid som redaktør i Nord-Troms-avisen Framtid i Nord ble jeg også beskyldt for å være politisk avhengig. Et glupt hode skrev et langt leserbrev der han sa klart fra at han mente å se at jeg var klakør for både Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Frp. Jeg holdt altså med alle.

Og det kjære lesere, det stemmer akkurat. Og det gjelder også for majoriteten av journalistene. Om vi ikke direkte holder med noen så er vi glad i saker som blir løst, uansett hvilket parti eller hvilke personer som rydder opp. Vi er også glad for at folk flest stoler på oss, tross påstander fra politikere som ikke liker at andre med et annet syn på en sak også får komme til ordet.

Så uansett hvilket parti du tilhører, eller hvem du er: Stol på oss, vi er ennå ikke registrert som diktere i noe som helst register. Vi er her for dere, ikke for oss selv. Spesielt er vi for å luke bort overgrep og urimelig rammede enkeltpersoner. Vi er vaktbikkjer. Derfor er det at de blåblå nå er så redde oss.

Og for å avslutte; det er også derfor de blåblå sitter med makten i dag. For den kritikken som folk flest kom med gjennom media av de rødgrønne ble ikke skjøvet under en stol. Media dekket det med liv og lyst. Det gjaldt jo tross alt de fleste av oss! Og merkelig nok, de rødgrønne beskyldte oss ikke for å være blåblå.

Det er det som er det nye. Vi, jeg, blir forsøkt kneblet gjennom at noen forsøker å fordumme oss. Heldigvis lever vi ikke i et diktatur…

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse