Annonse
BOK: Trond Giskes ektefelle Haddy Njie har skrevet boken «Dagbok 13. desember–13. februar», som handler om tiden etter Giske ble anklaget for flere tilfeller av upassende oppførsel. Foto: Frank Melhus / Tv2 (NTB scanpix)

En viktig og modig bok

Haddy Njie har skrevet sterkt og nært om det å stå i en mediestorm. Alle i pressen må ta lærdom av det.

Njie skriver gnistrende godt om angst og avmakt knyttet til det å leve sammen med en ektemann som blir fremstilt som et monster. Der er et rent helvete for Njie mens saken raser på sitt mest intense gjennom to dramatiske måneder.

Hun forteller om fortvilelse i møtet med anonyme, ansiktsløse kilder i mediene. Om det å holde en familie sammen midt i «en storm som kan utslette oss, som tar med seg alle rundt oss», som hun skriver.

Så er det en hel del i boken som oppleves som lite flatterende for oss i mediene. Njie skildrer den taktfaste konsensusen, både i reportasjejournalistikken, men også i kommentariatet. Hvordan oppstår egentlig fraværet av mangfold og alternative fortolkninger?

Kanskje skyldes det behovet for moralsk posisjonering? Eller en frykt for å støte eller være kontrær, en redsel for å våge å mene noe avvikende mens trykk-kokeren i folkedomstolen vokser seg stadig sterkere?

Njie berører også et annet ømt punkt; den overtydelige symbiosen mellom hovedstadens medier og sentrale aktører i Arbeiderpartiet.  Det kulminerte som kjent når pressefolkene som jaktet mest intenst på Giske, endte opp på pølsefest hos Hadia Tajik.

Problemet med enhver debatt om Giske-saken, er at det alltid ender med enten eller. Det er sort og det er hvitt. Enten er du for Giske, eller så er du mot ham. Enten forsvarer du varslere, eller så tråkker du på dem.  Kjønn og alder har spilt en rolle for hvor aktørene automatisk blir plassert. Selv en mild og prinsipiell kritikk av VGs dekning av Bar Vulkan-saken, ble forstått som om gamle gubber ikke forstår metoo overhodet.

Når det er så lite rom for nyanser har mange oppholdt i seg i skyttergravene i måneder og år.  Derfor er det også noen som i dag ikke makter å se Haddy Njies bok som noe annet enn et monomant angrep på varslerne. Det har blant annet ført til absurde rop som fremstår som et ønske om å sensurere bort Njies synspunkter. 

I realiteten er det jo fullt mulig å tro på varslene, og samtidig anerkjenne de problemstillingene Haddy Njie forsøker å reise i sin bok.

I en utmerket gjennomgang i Morgenbladet retter Kjersti Thorbjørnsrud en pekefinger til oss i pressen, og den er både riktig og nødvendig. Hun mener pressen tok de fleste skyldforhold for gitt, og mistet kompasset når det gjaldt retten til kontradiksjon og imøtegåelse.

Den svenske journalisten og redaktøren Åsa Lindeborg har vært inne på noe av det samme i sine observasjoner fra metoo-dekningen i Sverige. Forsøk på å verifisere varslernes historier, har blitt ensbetydende med å begå et nytt overgrep mot dem. 

Alt dette reiser ett viktige spørsmål. Kan journalistikk i stedet for å sikre rettssikkerheten, i verste fall komme i skade for å true rettstatens prinsipper? Det handler både om metode, og om omfang.

Dynamikken i de sosiale mediene gjør at alle kan ytre seg for et massivt og bredt publikum uten at det du skriver blir gjenstand for kontroll hos de som har juss og etikk som sine fag. Det er urovekkende dersom dette forsterkes av de tradisjonelle mediene.

Hva blir konsekvensene dersom det er slik? Jo, hver gang et menneske har feilet, og går ned for telling, blir det stadig vanskeligere å reise seg igjen.

En av de viktigste lærdommene fra Giske-saken er at norsk presse trenger flere selvstendige og modige stemmer, som tar den belastningen det er å ikke tute med ulvene.  

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse