Den uttalte bekymringen for en ulønnsom bane i nord er lett gjennomskuelig.  Ulønnsomme baner er bygd – og bygges – i 'søkk og kav' i sør, med kost-/nytte ned mot 0,0.  NNB-motstanderne har aldri vist motvilje mot enda flere.  Så hvorfor skulle en bane i nord – der det aller meste taler for lønnsomhet - være så skrekkinnjagende? skriver Eivind Sivertsen. Foto: Colourbox

Det eneste som kan gi et kraftig løft for bosettingen i nord, er jernbane

En del av motstanderne mot NNB er de som ser sammenhengen klarest.  Muligheten for økt bosetting i nord er jo nettopp årsaken til at de så intenst har motarbeidet – og motarbeider – NNB.  Deres visjon er et befolkningsmessig nedlagt Nord-Norge, fordi dette passer deres formål best. 

I Nord-Norsk Debatt 6-7-18, var en svært interessant artikkel av Jonas Stein, «Dystre framskrivinger for Tromsø og Nord-Norge».  Dette dreier seg om forventet demografisk utvikling i Norge iht Statistisk Sentralbyrås (SSBs) antagelser og beregninger.  Som alle prognoser må også denne tas med – ikke bare en klype, men en skje – salt.  Prognoser er bare mer eller mindre gode beregninger og gjetninger.  Satirikeren Storm P. sa da også: «Det er vanskelig å spå, især om framtida».

Jonas Stein peker også på mulige feilkilder  og -slutninger, og har forøvrig en gjennomgang som er lett forståelig, også for en uinvidd.

Det er likevel et punkt jeg ikke ville underskrevet, nemlig noe av det han mener forårsaker urbanisering.  Urbanisering har vel – slik jeg har forstått det – foregått fra tidenes morgen, og med forskjellige beveggrunner.  Sikkerhetsaspektet var trolig viktigst i oldtiden.  Alene sårbar, samlet sterkere.  Dette er klart det minst viktige i dag.  Men behov for samarbeid også på andre felt har nok påvirket utviklingen av bysamfunnene i økende grad, inntil dagens gigantbyer (som nå begynner å gå ut over jordas bæreevne).

At det idag er kulturtilbud, antall matretter i restaurantene og utvalg av sportsgrener, som skulle være betydelige grunner til flytting fra landsbygd og tettsteder til by, tror jeg rett og slettt ikke.  For noen få ja, kanskje.  Vi er alle forskjellige.  Men behovet for skolegang/studier og for noe å leve av, tror jeg har vært – og er – det som aksellererer urbaniseringen.  Nettopp det samme som fører folk fra Polen til Norge.  Rett og slett arbeidsinnvandring.  Og apropos studier og utdanning:  Var det kanskje forsøk på å bremse urbaniseringen som fikk Portugal til å flytte universitetet fra hovedstaden Lisboa, til Coimbra i 1537?   Da var de i tilfelle århundrer foran sin tid.  Kanskje vi også burde legge store utdanningsinstitusjoner på landsbygda, i stedet for i byene, for å lette befolkningspresset og gjøre konsentrasjonen om studiene enklere?

Så til SSBs syn på befolkningsnedgang i Nord-Norge.  En slik nedgang er isåfall noe som våre myndigheter har lagt til rette for, og dermed høyst sannsynlig ønsket.  Avgjørelsen i 1994 om at jernbanen gjennom Nord-Norge ikke skulle bygges videre, forteller det meste om dette.

En utredning om Nord-Norgebanen (NNB) – utbedt av Stortinget – snek seg trolig under radaren pga regjeringsskiftet i 1990.  NSB fikk arbeide i fred med denne, tydeligvis uten påtrykk om ønsket resultat.  Når så utredningen ble lagt fram for regjeringen i 1992, tyder det på at noen i regjeringen fikk sjokk.  Resultatet var alt for godt.  Til tross for det som synes å være svært nøkterne beregninger og ugunstige beregningsparametre, ga utredningen meget sterk indikasjon på at banen burde bygges.  Dette klarte regjeringen å forhindre.

Den nye utredningen kan neppe behandles på samme måte, men nå kan det jobbes i forkant.  En del av arbeidet kan være en framskriving av demografien, slik at det gir grunnlag for nye avfeiinger av type «Alt for lite folk for en jernbane!». 

Alle som ikke driver med vikarierende argumenter ser derimot følgende:  «Her må bygges en bane – som uansett blir lønnsom pga godsfrakta – fordi en moderne, framtidsretta, komfortabel og rimelig kollektivtransport fører til økt befolkning.

Det eneste som har mulighet til å gi et kraftig løft for bosettingen i nord, er en adekvat løsning for gods- og passasjertransport.  Her mener jeg selvsagt jernbane.  (Vi må heller ikke glemme klima- og beredskapseffekten av banen).

En del av motstanderne mot NNB er de som ser sammenhengen klarest.  Muligheten for økt bosetting i nord er jo nettopp årsaken til at de så intenst har motarbeidet – og motarbeider – NNB.  Deres visjon er et befolkningsmessig nedlagt Nord-Norge, fordi dette passer deres formål best. 

Den uttalte bekymringen for en ulønnsom bane i nord er lett gjennomskuelig.  Ulønnsomme baner er bygd – og bygges – i 'søkk og kav' i sør, med kost-/nytte ned mot 0,0.  NNB-motstanderne har aldri vist motvilje mot enda flere.  Så hvorfor skulle en bane i nord – der det aller meste taler for lønnsomhet - være så skrekkinnjagende?

Internasjonale klimatiltak vil etterhvert fordyre annen transport mer og mer.  Jernbane antas å bli absolutt minst berørt av dette.  Er det slik at vi skal la Nord-Norge dø?

Et av hovedformålene med jernbane i sør, har hele tida vært distriktsutbygging, men  – iflg motstanderne – fungerer tingene ikke slik i nord.  Utbygging av Intercityforbindelsene i sør har som hovedformål å spre bosettingen utover distriktene, slik at Oslo ikke kveles.  Hvorfor kan ikke prinsippet nyttes i nord?  Byene er mindre, men topografien gjør ofte at de sliter med boplass for en økende befolkning, fordi dette kommer i konflikt med arealer for handels- og industriformål.  Dette fører igjen til at mange arbeidstakere må rette blikket sørover, for å kunne finne både arbeid og et sted å bo.  I byene i nord er det god jobbtilgang.  Bolig – derimot – er knapphetsresurser, med priser deretter.  En halv times behagelig togpendling unna, ligger svære mulige boligarealer.

Ønsker vi å gjøre SSBs nedslående prognoser til skamme?  La oss da gjøre Norges viktigste samferdselstiltak – Nord-Norgebanen – til virkelighet!

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse