Foto: Ragnhild Enoksen

Enighet og uenighet om reindrift

Professor Tor A. Benjaminsen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) kommenterte nylig på vår siste korrigering av hans påstander.

Benjaminsen slår fast at «vi tydeligvis også enige i at det ikke har vært en langsiktig nedadgående trend i slaktevekter i Vest-Finnmark i motsetning til hva som ofte hevdes av politikere, Landbruks- og Matdepartementet og i media.»

Benjaminsen er  godt kjent med at reintallet i Vest-Finnmark økte fra rundt 40 tusen dyr på begynnelsen av 70-tallet og opp til ca. 80 tusen dyr på midten av 80-tallet. I samme periode viser tilgjengelige data en nedgang i slaktevektene. Tallet på rein nådde bunnen ved tusenårsskiftet, da ble det relativt høye slaktevekter igjen. Like tydelige er nedgangen i slaktevektene knyttet til økningen i reintallet i Vest-Finnmark fra 62 tusen dyr i 2001 til 107 tusen dyr i 2012

Hvorvidt det er en nedadgående trend i slaktevektene vil med andre ord være avhengig av hvilken periode vi studerer.. Samtidig er det klart at mange reinbeitedistrikter har slaktevekter over tid som er lavere enn det et utvalg nedsatt av Landbruks- og Matdepartementet i 2008 mente var anbefalte nivå og en indikasjon på for høye reintall.

Videre skriver  Benjaminsen i innlegget «Men vi er sannsynligvis fremdeles uenige om vektingen av reintall og klima som årsak til svingningene». Vi mener vi har vært tydelig på at både reintall og klima er viktige. Som vi har påpekt tidligere vil den relative betydningen av reintall og klima være avhengig av hvilken  periode og område vi ser på, men størst negativ effekt av ugunstige værforhold finner vi i flokker med høy reintetthet og lave vekter (se figur 2.7 her). Dette betyr at effektene av klima og reintall ikke er uavhengige av hverandre.

Benjaminsen presenterer data fra NINAs overvåkning av lavbeitene og har enn annen tolkning av disse dataene enn oss. Dette skyldes at Benjaminsen fokuserer utelukkende på gjennomsnittstallene, uten å ta hensyn til usikkerheten i disse (se Figur 12 i NINA Rapport 1066). Der Benjaminsen tolker dataene som at det er en økning i lavbiomassen i 3 av 5 vinterbeitedistrikt fra 2005 til 2010 ser vi bare en økning i distrikt 30A.

For distrikt 30C er det en nedgang fra 2005 til 2010, mens det for de andre 3 distriktene som inngår i overvåkningen ikke er grunnlag for å konkludere med hverken vekst eller nedgang i perioden 2005 til 2010. Frem til 2013 er det nedgang i lavbiomassen i distrikt 16 og 17, ingen videre vekst i distrikt 30A, ingen videre nedgang i distrikt 30C mens dataene ikke gir grunnlag for en klar konklusjon om vekst eller nedgang i lavbiomassen i distrikt 30A.

I perioden etter 2005 tyder dataene med andre ord på at lavbiomassen har stabilisert seg i 2 distrikt og gått ned i 3 distrikt, ser man på hele vidda under ett innebærer det en nedgang totalt.

Overvåkningen av lav inkluderer også felt som er skjermet for beiting, og i disse feltene har det vært en betydelig større vekst i lavbiomassen gjennom overvåkningsperioden enn det som har blitt målt i feltene utsatt for beiting. Dataene fra disse skjermede feltene (se Figur 13 her) underbygger at stagnasjonen i utviklingen i lavbiomassen i 2 distrikter i perioden 2005-2013, og nedgangen i de andre skyldes beiting og ikke klima.

Det stemmer som Benjaminsen sier at utviklingen i lavbiomassen fra 2005 til 2013 ikke har resulterte like dårlige beiter som man fant i 1998, og det er bra. Vi er enig med Benjaminsen at nedgangen i lavbiomassen i perioden kanskje kan nærme seg kritisk nivå bare i distrikt 16.  Samtidig tilsier den nedgangen i lavbiomasse som er dokumentert at lavbeitene er sensitive til reintall og at situasjonen bør følges videre.

Benjaminsens ensidige fokus på utviklingen i lavbiomassen på vinterbeitene som vurdering av hvorvidt reintallet til tider har vært for høyt eller ei i Finnmark, er en snever tilnærming til reindriften. Som vi har påpekt før, påvirkes reinen av klima og beitesituasjonen gjennom hele året. Dette er en selvfølgelighet for reindriftsutøvere og reindriftsforvaltningen.

Benjaminsen velger å se bort fra en rekke vitenskapelige arbeider (f. eks. Weladji 2003, Tveraa 2013, 2014, Hendrichsen 2014) og populærvitenskapelige fremstillinger (f. eks. NRK, forskning.no og ScienceNordic) i boka si «Samisk reindrift, norske myter», og det gis ingen beskrivelse av hvilke vitenskapelige metoder som ligger til grunn for disse valgene. Vi mener derfor at et hovedproblem ved hans arbeider og argumentasjon er at den er basert på en svært selektiv kildebruk og ofte skjev fremstilling av de kildene han benytter. Dette undergraver den kunnskapsbaserte debatten Benjaminsen etterspør. Vi er enige med Benjaminsen at det er gledelig at det ser ut til å være en gryende enighet om at både klima og reintall påvirker reindriften.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse