Annonse
- I mange år skal det handle om gutten og jenta oppå skiene. Ikke om selve skia eller det som er under den, skriver artikkelforfatteren.

Det enkle er det beste

For mange er det ubegripelig at det skal være nødvendig å bruke ti tusenvis av kroner hvert år for å kunne satse skikkelig på langrenn - og de har rett, skriver Geir Håvard Hansen.

For mange er det ubegripelig at det skal være nødvendig å bruke ti tusenvis av kroner hvert år for å kunne satse skikkelig på langrenn - og de har rett. Det er ikke nødvendig å bruke så mye penger på utstyr for å lykkes.

Det norske folk elsker langrenn. Vi ser på ski, går på ski og følger ungene våre på onsdagsrenn som aldri før. Men er vi i ferd med å ta livet av langrenn som den norske folkeidretten?

Denne helgen samles løpere og foreldre fra hele Troms skikrets i Tromsø for å delta på Tromsø skifestival. På ny samles kretsens skiløpere til dyst, to helger etter at Bardu IL arrangerte kretsmesterskap i langrenn på Setermoen.

Mens løypene rundt Tromsø stadion fylles med unge langrennstalenter som skal sette hverandre i stevne, går mine tanker tilbake til KM-helga på Setermoen, hvor løperne og foreldre fra Tromsø skiklubb sov på luftmadrass i Sponga barnehage. Mens ungene fikk en sosial oppladning til mesterskapet, gikk praten blant oss voksne om hvor skiidretten i Norge er på vei. Bidrar jaget etter nytt kostbart skiutstyr til at norske barn må velge bort langrenn fordi det er for dyrt?

Debatten om utstyrsjag innenfor langrennssporten startet i media for en knapp måned siden. Da kunne vi lese i VG om en familie fra Bærum som brukte 65.000 kroner på utstyr og samlinger, slik at ungdommen i huset kunne satse for fullt på sin idrett.

For mange er det ubegripelig at det skal være nødvendig å bruke ti tusenvis av kroner hvert år for å kunne satse skikkelig på langrenn - og de har rett. Det er ikke nødvendig å bruke så mye penger på utstyr for å lykkes.

Norges Skiforbund har i utviklingstrappen for langrenn laget en veileder for utstyrsbehov i langrenn fra barneidretten og opp til senior. Denne veilederen gir gode råd om når det kan være fornuftig å ta steget fra et til to par ski, og når det er behov for å ha flere enn to skipar på veggen i sportsboden hjemme.

Det er i følge NSF ikke før en når junioralder at det er behov for å ha flere skipar til klassisk og skøyting. Og det er heller ikke før distansene passerer 5 kilometer at det virkelig er behov for å bruke den kostbare fluorglideren under skiene i konkurranser. Jeg fikk dette kort oppsummert fra langrennssjef Åge Skinstad under et møte for forleden: “Mange ville blitt overrasket om de så hvilke produkter vi bruker i den norske smøretraileren. Det enkle er ofte det beste”.

Føringene fra Skiforbundet ligger også til grunn for de rådene skiklubbene gir til foreldre som stiller på skitrening når barna er i seks-sju års alderen. På barmarkstreningen om høsten går det fint å stille med støvler eller de vanlige uteskoene for å delta på skileik, og om vinteren holder det lenge med et par ski for å delta både på trening og konkurranser.

I skiklubbene er fokuset på å utvikle utøveren slik at de aller først behersker den mest elementære skiteknikken, deretter for å utvikle den styrken og utholdenheten som er nødvendig for å kunne gå fort på ski. I mange år skal det handle om gutten og jenta oppå skiene. Ikke om selve skia eller det som er under den.

På kretsmesterskapet på Setermoen kunne vi se at rekrutteringen til langrennssporten i Troms er på vei opp igjen. Vi må trolig tilbake til 80-tallet for å finne like mange unge løpere på start som vi så på Setermoen. Men i de eldste klassene var det tynt i rekkene. I juniorklassene var det i enkelte årsklasser kun en håndfull løpere som stilte med nummer på brystet. Og i veteranklassen var det flere løpere til start enn i senior.

Min dyktige skitrener gjennom fire år på Skilinja i Nordreisa, Nils Tore Andreassen, var på KM ganske tydelig på hva dette skyldes. Han mener de unge løperne ikke har noe å se fram til og strekke seg etter når de får alt av utstyr og drar på dyre samlinger i inn og utland, før de på alvor kan kalle seg for en langrennsløper.

Nå drar også de unge løperne på landsomfattende konkurranser. Der «spiser de seg mett» på de store opplevelsene som skal være en gulrot når de etter hvert tar steget opp i juniorklassene. Derfor slutter dagens skiløpere tidligere enn før. De går lei før de har passert 20 år. Før langrennskarrieren virkelig har begynt.

Hvem er det da som styrer denne utviklingen. Hvem er det som må ta grep for at langrenn ikke skal bli det nye alpint? Norges Skiforbund og skiklubbene må ha fokus på dette spørsmålet, slik at kravet til utstyr ikke stenger døra til langrennssporten for barn i Norge.

Men den største driveren bak utstyrsjaget mener jeg er foreldrene selv. Ivrige foreldre som i beste mening kjøper flere par dyre ski til barnet sitt og som smelter på fluorglider i ung alder for å unngå at utstyret skal være et handicap i sporet. Jeg tror vi egentlig gjør barna våre en bjørnetjeneste. Jeg håper at vi i stedet for å ha fokus på utstyr og resultat når ungene er 12, 13, 14 år heller prøver å skape utviklingsorienterte miljø hvor den langsiktige utviklingen til våre unge, nordnorske langrennsløpere er i fokus.

La oss heller bruke neste års kretsmesterskap og skifestival til å snakke om hvordan vi skal skape enda bedre treningsmiljø for våre barn, med de mest kompetente trenerne og de mest motiverte barna. La oss heller jobbe for flere og bedre langrennsløyper, enn å diskuter hvor mange par langrennsski en må ha for å bli god.

Det er det som skal til for at våre barn virkelig skal kunne realisere sitt eget potensial innenfor den idretten de driver med.

Lykke til med Tromsø skifestival og resten av årets sesong.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse