Annonse
Den som kom ridende var Don Quixote i Miguel de Cervantes’ roman. Også hans utfordring var at han var var på feil side av historien, skriver Ánde Somby til Oddmund Enoksen.

Det var Don Quixote som kom ridende, Enoksen

Også Don Quixotes utfordring var at han var var på feil side av historien. Riddertidens var over. Slik fornorskningstidens glans nå har blaknet. Å innse slike fakta virker vanskelig for Enoksen.

Lyspunktet for Don Quixote var at han hadde Sancho Panza til å ta vare på seg. Finnes det ikke en Panza på Sortland som kunne ha forbarmet seg over Oddmund Enoksen?

Enoksen proklamerer i Nordlys at han har sett Erasmus Montanus komme ridende. Det er symptomatisk for denne omtrentlighetens tapre ridder å anta at Erasmus Montanus kom ridende. Det gjorde han aldri i Ludvig Holbergs stykke.

Hvorfor trekker Enoksen frem sine raknede kunnskaper fra kulturhistorien? Han gjør det i et hjelpeløst forsøk på å komme med anti-intellektuelle utspill. Det hører til sakens natur at universitetsansatte er belest i de fagområdene de steller med, og at de behersker den orden og logikk som forutsettes for å betjene dem. Å forundre seg over denne sammenhengen og endog skrive om det i avisen, er nesten som å være forundret over at det finnes dagligvarer på kolonialen.

Den som kom ridende, Enoksen, var Don Quixote i Miguel de Cervantes’ roman. Det var en avdanka kar som hadde lest for mange ridderromaner, og som derfor like godt bestemte seg for  å bli ridder. Han raska sammen en ridderrustning, og brukte forskjellig husgeråd blant annet en gryte til hjelm Den nyvåkna ridder henta en gammel sliten gamp i stallen for så å begi seg ut på ridderferd.

Også hans utfordring var at han var var på feil side av historien. Riddertiden var over. Det tragiske for han var at han nektet å innse det faktum. Gjennom egne “lesninger” forsøkte han å gjenskape den forgangne tid. Der andre så uskyldig forbipasserende som kom han i møte på veien, så vår “edle ridder” fiendtlige riddere som han angrep. Der andre så piker som jobbet på vertshus, så ridderen jomfruer som trengte hans ridderlige beskyttelse.

Man kan ikke annet enn å ha medynk med slike skikkelser. Det kan ikke være lett å bære på et intenst og brennende ønske om å være fornorskningsridder i vår tid. Det er sikkert heller ikke lett å være samehater i vår tid . Det er neppe lett i vår tid å forsøke å trakassere reindriftssamer og sjøsamer. Det er ikke lett i vår tid aktivt å jobbe mot samiske interesser. Det er ikke lett å være i en tid som ikke lenger er der.

Det var ikke mulig å fortelle Don Quixote at riddertiden var over, og det er ikke lett å få fortalt slike som Enoksen at fornorskningstiden har gått inn i en ny epoke. Lyspunktet for Don Quixote var at han hadde Sancho Panza til å ta vare på seg. Finnes det ikke en Panza på Sortland som kunne ha forbarmet seg over Oddmund Enoksen?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse