Annonse
EØS: Vi er europeere og vi må hegne om EØS-avtalen, som legger grunnlaget for mange tusen arbeidsplasser i Nord-Norge og resten av landet, skriver Målfrid Baik i NHO. Foto: Arkiv

EØS – 25 år med stabilitet

EØS-avtalen fyller 25 år. Det har vært 25 gode år. Avtalen har bidratt til jobber og stabilitet i norsk økonomi og politikk. Ikke minst har den vært og er betydningsfull for kystsamfunn i nord som skaper sine arbeidsplasser og verdier fra havet og eksporterer sjømaten sin til Europa.

Men blir de neste 25 årene like gode? Avtalen er dessverre under press, og det er derfor helt avgjørende at vi støtter opp under EØS-avtalen. For EØS-avtalen utgjør den trygge rammen for vår gode velstandsutvikling og legger grunnlaget for mange tusen arbeidsplasser.

Når nesten 80 prosent av vår eksport går til EU, har markedsadgangen vært helt vesentlig. Vi har sluppet å bli utsatt for antidumpingtiltak og urettferdig konkurranse. Ingen EU-land kan diskriminere varer eller tjenester fra Norge. Like regler gir like muligheter. Vi har fått forutsigbarhet, noe som er svært viktig for næringslivet.

Det er lett å ta alt dette for gitt. Det er kanskje derfor flere tar til orde for å si opp avtalen. Eller reforhandle den. La oss derfor minne oss selv om utgangspunktet. Europa var på 1980-tallet preget av stagnasjon. Mens vi i dag er bekymret for konkurransen fra Kina, var det USA og Japan som den gang vekket europeerne. De skjønte at Europa måtte samle seg for å ha en sjanse i globaliseringen. På den tiden var det fremdeles fysiske grenser mellom landene med lange køer for grensekontroll. Det var forskjellige lover og regler i hvert land. Proteksjonismen var utbredt, særlig gjennom utstrakt bruk av regler og standarder.

Slik proteksjonisme er som å pisse i buksa for å holde seg varm om vinteren. Det skjønte selv den franske sosialisten Jacques Delors. Som kommisjonens president ble han den store reformatoren. I tett samarbeid med Thatcher utviklet de en omfattende plan for å etablere et reelt indre marked. Kanskje er det en skjebnens ironi at de britiske konservative i dag er i ferd med å forlate nettopp det indre marked som de selv var med på å skape.

Sentralt i EØS står prinsippet om “de fire friheter». De fire frihetene er bærebjelken: Fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Disse henger tett sammen. For å handle varer må man ha sømløse betalingssystemer på tvers av landegrensene. Tjenester følger ofte varene. Det var essensielt å sørge for at folk kunne bo og jobbe der de ville og der det var jobber.

Det var ekstremt krevende å få landene til å gi opp sine egne fordeler og egne regler. Delors spilte på lag med datidens toppolitikere og laget en konkret liste over regler som måtte endres innen 1992. Det lyktes, ikke minst fordi EU innførte flertallsbeslutninger i rådet for saker som gjaldt det indre marked. Det betydde at noen få land ikke lenger kunne blokkere utviklingen. Men det er også derfor det er så vanskelig å få unntak. For alle vil gjerne ha unntak for sine kjepphester. Og hvis alle får unntak, smuldrer det indre marked opp. Det merker britene nå når de vil forlate EU men beholde alle fordelene. Og det vil Norge merke dersom vi benytter oss av reservasjonsretten eller skulle prøve å reforhandle EØS-avtalen.

Da Norge og de andre EFTA-landene skjønte at et indre marked faktisk var i ferd med å bli realisert, ble det viktig å ikke bli stående på utsiden. Gro Harlem Brundtland og Jacques Delors klekket ut planen om en EØS-avtale som innebar deltagelse i det indre marked. For Norge ble avtalen et nasjonalt kompromiss. Nei-siden vant kampen mot medlemskap, og ja-siden kunne leve med en EØS-avtale.

Etter den kalde krigens slutt fikk EU en enda viktigere politisk rolle. EU bidro til at de tidligere kommuniststyrte sentraleuropeiske landene valgte demokrati og markedsøkonomi. EU stilte tydelige krav til økonomiske og politiske reformer for at landene skulle kunne bli medlemmer, og bidro økonomisk til å bygge opp landene og deres infrastruktur. Men nå ser vi mørke skyer ute i horisonten. Hele det globale systemet er i spill. Vi har en Putin som annekterte Krim, en Trump som heier på brexit og starter handelskriger, og et mektigere Kina.

For Senjabedriften Brødrene Karlsen meldte Brexit seg inn i Husøy-bedriftens regnskaper allerede dagen etter offentliggjøringen av resultatet fra folkeavstemmingen i Storbritannia. Britisk pund ble svekket, og bedriften fikk dårligere priser for fisken. Hvert år sendes 32 millioner måltider fra Husøy til Europa, som er et av deres mest sentrale markeder. De har arbeidstakere fra 13 forskjellige nasjoner og det er svært viktig for bedriften at EØS-avtalen består. For Brødrene Karlsen og for Husøy sikrer avtalen viktig eksport, som skaper jobber, velfrd og godt lokalsamfunn.

Det er EU som står tilbake som forsvarer av demokrati og markedsøkonomi på den globale arena. Dette er ikke tiden for å spille hasard med vår viktigste avtale. Vi er europeere og vi må hegne om EØS-avtalen, som legger grunnlaget for mange tusen arbeidsplasser i Nord-Norge og resten av landet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse