Hva har disse to Arbeiderparti-representanter forstått som ikke har klart å få inn i hodet? spør Senterpartiets Geir Adelsten Iversen, etter å ha lest kronikken fra Jonas Gahr Støre og Cecilie Myrseth. Foto: iFinnmark / Nordnorsk debatt

EØS og fisken: Når den blinde skal lede den døve…

Stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth og Jonas Gahr Støre har i mange av landets aviser ytret sin støtte til EØS. Dette er ikke til å forbauses over. Imidlertid, når det er fiskeri som skal berges av EØS som eneste vei fremover for fiskeeksporten, sperrer i et hvert fall jeg opp øynene. Hva har disse to Arbeiderparti-representanter forstått som ikke har klart å få inn i hodet?

  1.  Først noe statistikk: Norsk eksport av fisk til EU ligger på 61 % av totalen i 2017. Storbritannia som nå går ut av EU mottar norsk fisk i 2017 på ca. 110.000 tonn. Av totaleksporten til EU på1,6 mill tonn utgjør dette 6,5 % - dvs. at EU i 2019 vil da ligge på ca. 55 %.
  2.  Før boikotten av Russland i 2014 lå Russland høyt over det EU-land som importerte mest fisk fra Norge – dvs. Danmark. Russland med 292.000 tonn, selv med høy importtoll, mot Danmark på 231.000 tonn med svært mye lavere toll enn Russland).
  1.  Hva sa regjeringen om tollfrihet på fisk i 1972: «På grunn av det høye norske omkostnings nivå og de høye råstoffpriser har hermetikk industrien arbeidet tungt med å holde stillingen på vårt nest største marked, Storbritannia, selv under EFTA-avtalen med full tollfrihet. Særskilt vedlegg 2 til St. prp. nr. 126 (1972—73) s. 33. Uttalelser vedrørende Norges avtaler med De Europeiske Fellesskap.

Det er altså ingen statistisk signifikant sammenheng mellom tollsatser og mengden fisk eksportert: Dette forteller at vi ikke behøver EØS-avtalen pga. tollsatsene. Det er da også ganske komisk at EU-tilhengerne i det ene øyeblikk argumenterer med at tollsatsene er alt for høye når med at Norge skal inn i EU, men som så når EØS-settes under press, vil de samme EU-tilhengere argumentere med at EØS har så gunstige tollsatser som vi er avhengig av for å få solgt fisken vår. Da er EFTA-avtaler med EU om frihandel  en helt umulig løsning

  1. Dersom EØS-satsene for toll på fisk betyr noe for mulighetene for salg av norsk fisk internasjonalt så har EU og Norge medlemskap i WTO-systemet: Vi kan merke oss at opphør av tollpreferanseavtaler slik som EØS, ikke reverserer eller endrer toll-lette som allerede er innvilget for dokumenterte kvantum solgt til land som går fra 0-toll og til tollunioner med høyere toll. Systemet virker slik at om et land f.eks. går ut av EFTA og null-tollregimet her og inn i EU med en høyere tollsats, beholdes preferansevilkårene (f.eks. 0-toll) for det kvantum som tidligere var eksportert til EUs nye medlemsland. Ordningen da er imidlertid at alle medlemsland i EU kan benytte seg av retten til å kjøpe av denne varemengde til null toll. Altså at det nye medlemsland mister den særlige fordel som dette landet alene nøt godt av under sitt medlemskap i EFTA.
  1. Et tilfelle som ikke er like enkelt å lese seg fram til i GATT-avtalen (se artikkel XXIV) er situasjonen der et land sier opp en tollpreferanseavtale uten å slutte seg til noen ny frihandelsavtale eller annen tollunion. Dette er en mulighet i forhold til Storbritannia etter Brexit. Heller ikke dette skaper nye problemer for Norge fordi «bestefarsklausuler» i WTO-varehandel gjelder. Det betyr at en stat som forlater en tollunion (EU) vil dra med seg tollfordeler som ikke allerede finnes i det nye frihandelsområdet (f.eks. mellom Storbritannias samveldeland). Det betyr da at Norge for sin eksport til Storbritannia beholder de preferansesatser som gjaldt under EØS-avtalen. Dersom Storbritannia slutter seg til EFTA betyr det null-toll siden dette er ordningen i EFTA for all fisk siden 1.7. 1990.
  1. Preferanse-tollen som Norge nyter godt av ligger lavere enn den alminnelige tollen som EU innkrever iht. sine Bindingslister til WTO. Imidlertid gjelder at EU – grunnet en alminnelig underdekning på fisk og fiskeprodukter mer eller mindre opererer med autonome satser. Disse er ofte satt ned i null og gir således bedre vilkår for alle eksportører uansett land enn selv den norske preferansetollen (R.R. Churchill: EEC fisheries law (1987) s. 262):
  1. Målsettingen for EU har vært å sikre råstofftilførselen til EU fordi fiskeindustrien i flere EU-land ikke kan operere uten norsk fisk: (COMMISSION STAFF WORKING PAPER IMPACT ASSESSMENT of the markets in fishery and aquaculture products, Brussels, SEC (2011) 883, s. 13).

Bruken av autonome satser har lenge vært hyppig. Svikt i tilførsel av fisk fra egen flåte har økt: «the EU self-sufficiency rate for fishery products has decreased from 57% to 38%». (Proposal for a COUNCIL REGULATION on trade … of certain fishery products … from 2013 to 2015 amending Regulations (EC) No 104/2000 and (EU) No 1344/2011 and repealing Regulation (EC) No 1062/2009 s.2).

Dette har medført at eksporten til EU øker og EU har av hensyn til fiskeindustrien sørget for å suspendere tollen. Vi må således konstatere at økt underskudd på EUs selvforsyningsgrad av fisk vil øke EUs avhengighet av Norge uten hensyn til EØS-avtalen.

  1. Denne trend bekreftes av statistikken: handelen har utviklet seg uten hensyn til EØS.  Det er med andre ord en gjensidig avhengighet mellom EU som råstoffimportør og Norge som råstoffstormakt som gir Norge en unik forhandlingsposisjon i forhold til EU uavhengig av tilknytningsform.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse