Annonse
Den reelle flygererfaringen og kompetansen i denne tjenesten sitter hos de som utfører den i dag, ikke de som søker seg inn i tjenesten med 3000 timer fra å fly fallskjermhoppere i Florida. Den reelle erfaringen og kompetansen på å drifte et ambulanseflyselskap sitter i et administrasjonsbygg på flyplassen i Tromsø og ikke i Torvgata i Bodø. Den reelle tekniske kompetansen og erfaringen for å holde flyene flygedyktige sitter i hangarene rundt på basene og på teknisk hovedbase på flyplassen i Tromsø, ikke i Bodø eller Östersund, skriver Arnfred Hansen. Foto: Øystein Eugene Hermstad, Luftambulansetjenesten

Økte krav til erfaring og kompetanse? Du villeder befolkningen, Øyvind Juell

Brødtekstbilder: 
Lederen i Lufttransports flygerforening anklager direktør Øyvind Juell (bildet) i Luftambulansetjenesten for feilaktige påstander om at kravet til flygerne om erfaring og kompetanse på kortbaneoperasjoner er hevet i den nye kontrakten med Babcock. Foto: Andreas Nilsen Trygstad, NRK
Den reelle flygererfaringen og kompetansen i denne tjenesten sitter hos de som utfører den i dag, ikke de som søker seg inn i tjenesten med 3000 timer fra å fly fallskjermhoppere i Florida.

Øyvind Juell, du gikk i februar i år ut i Altaposten med følgende svar på spørsmål om kompetanse på den kommende ambulanseflykontrakten;

- Spørsmålet antyder at vi har senket kravet til kompetansen hos flygerne. Det er ikke tilfellet. Kravet til erfaring og kompetanse på kortbaneoperasjoner for flygere er tvert imot hevet i den nye kontrakten. Alle flygere i tjenesten skal ha god norskforståelse og snakke godt norsk. De som kommer fra andre land må bestå en omfattende test av norskkunnskapene, Bergenstesten, for å kunne få jobb. I tillegg må alle nye flygere i tjenesten gjennom en flypsykologisk egnethetstest. Den nye ambulanseflykontrakten skal drives på norske betingelser, etter norsk arbeidsmiljølov, gjennom et norsk flyselskap, godkjent av det norske luftfartstilsynet.

Jeg jobber som flyger på tiende året ved ambulanseflybasen i Kirkenes og jeg finner dine uttalelser noe underlige. Jeg tillater meg å trekke frem de konkrete forskjellene i erfaring- og kompetansekrav for flygere i dagens kontrakt med krav i den kommende kontrakten gjeldene fra juli 2019. I kommende kontrakt er det lavere krav til fartøysjef og styrmann på jetflyet dere stasjonerer på Gardermoen enn på kortbaneflyene som utgjør ryggraden i flyambulansetjenesten, så disse krav er utelatt her.

Du hevder at et strengere språkkrav hever kompetansen i tjenesten. Kravet for engelsk (ICAO level 4) er uansett et formelt sertifikatkrav fra luftfartsmyndigheten for å være flyger i tjenesten, så å ta æren for dette er urimelig. På dagens kontrakt skal flygere kunne kommunisere på norsk og engelsk, og dansk og svensk kan godkjennes, mens den kommende kontrakt beskriver krav til norsk på et nivå tilsvarende minimum bestått høyere norsk språkprøve. Hvordan dette hever kompetansen i tjenesten i forhold til dagens piloter kan du kanskje utdype?

Du villeder befolkningen ved utsaget om at «Kravet til erfaring og kompetanse på kortbaneoperasjoner for flygere er tvert imot hevet i den nye kontrakten». Det er ingen økning i krav til erfaring og kompetanse for å fly inn til en kortbane. Kravet er akkurat samme antall landinger på kortbaner i mørket som tidligere. Mente du kanskje at for flygere som skal operere på kortbanenettet er kravene skjerpet i form av en økning på 400 timer total flygetid, samt at alle må bestå en høyere norsk språktest?

Det er på det rene at den eneste reelle endringen dere kommer med er en justering på timekravet for kapteiner i tjenesten som gjør det lettere og enklere å oppgradere en styrmann til kaptein, basert på at han har 600 timer flygetid i luftambulansetjenesten, samt å endre kravet for nyansettelse av styrmenn fra 800 timer total flygetid til 1200 timer total flygetid. Dette er selvsagt et godt tiltak, men det er ikke en reell heving av kompetanse. De fleste flygere som har dette totale timetallet er de som er i starten av sin karriere og bygger opp timetallet sitt gjennom instruksjon i flyklubber og flyskoler. Jeg kan garantere deg at om du har 800 timer eller 1200 timer som instruktør i et småfly, enten det er i USA eller i Norge, så kan det overhode ikke sammenliknes med en vintersesong på Finnmarkskysten. Det er selvsagt ikke ment å snakke negativt om flygere som er i starten av sin karriere, der har vi alle vært, meg selv inkludert. Jeg har instruert i flere flyklubber, på kommersiell flyskole og fløyet fotoflyging som en del av min timeoppbygging for å nå timekravet for å kunne begynne i ambulansetjenesten. Men overgangen fra godværsflyging med småfly til å sette seg inn i et ambulansefly hvor du har 20 minutter til å planlegge en akutt flyging i en vinterstorm inn til Båtsfjord, ja den er formidabel.

Du kan sikkert selv tenke deg hvor erfarne mine kapteiner er, når jeg etter snart 10 år fortsatt er styrmann. Denne tjenesten er avhengig av en kontinuerlig kompetanseoverføring hvor godt erfarne instruktører og kapteiner lærer opp «ferskingene» i faget. Er været for dårlig til å lande, men at vi basert på erfaring tyder radarbilder dit at det er en mulighet for å klare å komme ned, så tar vi med oss to timer ekstra drivstoff og legger oss og sirkler nord for Mehamn mens snøbygene pumper inn over kysten. Ambulanseflyging handler heller ikke alltid om å komme fortest mulig frem. Har du en hjertepasient som er livredd for å fly, er det jo fornuftig å ta hensyn ved å fly rundt områder som vi vet er utsatt for turbulens som vil sende pasienten i taket av skrekk. Etter snart ti år i tjenesten kan jeg love deg én ting Øyvind Juell, jeg lærer fortsatt. Og jeg vil fortsette å lære og bygge videre på min erfaring i all den tid jeg flyr.

I dagens tjeneste har det fra Lufttransport sin side vært et internt krav til at styrmenn skulle ha 1500 timer totaltid for ansettelse på luftambulansefly. I tillegg har Lufttransport et vesentlig høyere krav, 3500t totaltid og 4 vintersesonger i tjenesten hvorav 2 som kaptein, til de kapteiner som har variabel base. Variabel base er at flygeren ikke er tilsatt ved en fast base, men settes inn for å dekke vakter ved enhver base ved sykdom, erstattere ved trening o.l. Således har Lufttransport pr. i dag like strenge krav, og på noen områder strengere krav, enn det som stilles på kommende kontrakt.

Den reelle flygererfaringen og kompetansen i denne tjenesten sitter hos de som utfører den i dag, ikke de som søker seg inn i tjenesten med 3000 timer fra å fly fallskjermhoppere i Florida. Den reelle erfaringen og kompetansen på å drifte et ambulanseflyselskap sitter i et administrasjonsbygg på flyplassen i Tromsø og ikke i Torvgata i Bodø. Den reelle tekniske kompetansen og erfaringen for å holde flyene flygedyktige sitter i hangarene rundt på basene og på teknisk hovedbase på flyplassen i Tromsø, ikke i Bodø eller Östersund.

All flyging, inkludert ambulanseflyging, er en sikkerhetskritisk virksomhet. Flyging er utilgivelig for feil som gjøres i alle ledd i organisasjonen. Du, Øyvind Juell, er nå i ferd med å frarøve befolkningen en ambulanseflytjeneste som er bygget opp på erfaring og kompetanseoverføring gjennom flere tiår. Jeg sa det til deg over bordet på møtet med helseministeren lørdag; tilliten til LAT HF, som forvalter av en anbudsbasert luftambulansemodell, er borte. Du kaster blår i øynene på meg og mine kolleger ved indirekte å si at de som kommer inn i stedet for oss har en tilfredsstillende kompetanse og erfaring.

Det er sikkert fint og flott for dem hvis eneste befatning med luftfart er å fly som passasjer til Syden en gang eller to i året, at du går ut og lover at tjenesten blir bedre basert på skjerpede kompetansekrav i det nye anbudet. Jeg er glad jeg har en instrumentrettighet på mitt flygersertifikat slik at jeg kan navigere i dårlig sikt, for her er det flere tåkefyrster…

Arnfred Hansen

Flyger Luftambulansetjenesten i Kirkenes og leder i Lufttransport Flygerforening

PS! Øyvind Juell, hvordan kan du forsvare ditt utsagn over om at ambulanseflykontrakten skal drives på norske betingelser, når Babcock Scaninavian Air Ambulance sier de skal opprette teknisk base i Östersund?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse