I NORD-NORGE: Erna Solberg fotografert i Tromsø høsten 2018. Foto: Inger Præsteng Thuen/Nordlys

Erna forstår ikke Nord-Norge

Norge trenger en kraftfull politikk for den nordligste landsdel, og Solberg-regjeringen er ute av stand til å levere den.

Når statsminister Erna Solberg et par ganger i året møter nordnorske ledere og samfunnstopper, er budskapet alltid det samme. Det går godt i nord, og det skjer fordi hun legger forholdene til rette.

Men at Solberg i økende grad leverer festtaler uten substans eller forankring i nordnorsk virkelighet, har vi sett flere tegn på i 2018. Hennes håndtering av ambulansefly-krisen viste en regjering uten engasjement for å møte befolkningens uro. Fiskeripolitikken, som har sterk symbolkraft i nord, virker å være helt ute av kontroll med et voksende spekulasjonsmarked. Forsvarspolitikken møtes med stadig mer kritikk.

Hva verre er; Erna Solberg har unnlatt å peke ut en retning for å løse det største problemet. Som er den demografiske utviklingen, som i dagens tempo vil tømme de nordnorske bygdene for folk.

De siste folketallene fra SSB er bekmørk lesning. I mange små kommuner er snart 50 prosent av befolkingen 55 år eller eldre. Det er liten politisk oppmerksomhet rundt dette. Og Solberg-regjeringen er det motsatte av en omfordelende, statlig sentralmakt i Oslo. Trendene forsterkes fordi Statens inntektssystem gjør straffen dobbel ved å redusere overføringene i takt med fraflyttingen.

Å snu dette handler ikke om å gjøre nordlendingene en tjeneste. Det handler om at det er i Norges interesse. Det har både en sikkerhetspolitisk og ressursmessig begrunnelse. Med våre havområder i nord er Norge et stort land. Uten disse, er Norge et lite land.

At regjeringen mangler en politikk for å styrke bosettingen i Nord-Norge er et dramatisk paradoks, i en epoke med et labilt Russland og Kina som en offensiv aktør i nord, kombinert med Norges behov for å trygge tilgang og rettigheter til havområdene i nord.

Men først og fremst må Norge investere i kunnskap i en del av landet der frafall og svake resultater preger skolene. Det truer nå en av grunnpilarene i Norge - like vilkår og muligheter for barn og unge over hele landet.

En regjering som godtar en slik skjev fordeling av ressursene, og som ikke gjør det til en hovedoppgave å løfte skole-resultatene i nord, svikter fatalt. Det er en nasjonal skandale at barn i en del av landet må bli undervist av ufaglært arbeidskraft. I verste fall kan vi ende opp med at nordnorske barn ved avgang i 10.klasse har ett års mindre utdanning enn sør i landet.

Arbeidet med å snu dette vil ta tid. Men det må startes med et krafttak, og videreføres med en styrke og langsiktighet som sikrer resultater i møtet med digitaliseringen. Et nytt arbeidsliv vil kreve en annen kompetanse enn tidligere, når standardiserte jobber er borte. Også i Nord-Norge.

I tillegg ser vi nå hvordan det politiske samarbeidet internt i nord svekkes. Solberg-regjeringen har bidratt med en sammenslåing av fylker og en todeling av landsdelen som har satt det nordnorske fellesskapet på prøve.

Men det må sies at også vår egen landsdel bærer et tungt ansvar. Småkjeklingen og mistilliten viser fraværet av lederskap i landsdelen. Å kappe hodet av hverandre på grunn av en fellesnemnd har blitt viktigere enn å legge strategier i fellesskap.

Og om vi ser på de politiske styringssystemene i hovedstaden, er Nord-Norge svakere representert enn på lenge. På høyresiden er det umulig å få øye på noen store strateger på landsdelens vegne. Nord-Norge får derfor stadig større problemer med å få gjennomslag for sine regionale interesser i dagens regjering. Og måten regionreformen er håndtert på viser at regjeringen er under middels interessert i å vinne en posisjon i nord.

Når Erna Solberg nå går inn i sitt sjette år som statsminister, har hun ennå ikke lyktes med å komme opp med en troverdig plan for hva regjeringen vil med en landsdel som utgjør nærmere 40 prosent av landets areal. Vi har fått en likegyldig regjering, uten evne og vilje til å forstå de reelle problemene i Nord-Norge. Det nærmeste vi kommer er distanserte festtaler på konferansene hos den nordnorske eliten.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse