Annonse
Statsminister Erna Solberg (Høyre) flankert av partileder Jonas Gahr Støre (Det norske Arbeiderpartiet) i en partilederdebatt under Arendalsuka. Foto: Tor Erik Schrøder (NTB scanpix)

Ingen grunn til å bli fornærmet

Statsministeren må kunne peke på reelle samfunnsproblemer i Finnmark, uten at fylket låser seg fast i selvforsvar.

I en TV-sendt debatt med Ap-leder Jonas Gahr Støre har statsminister Erna Solberg sagt at Finnmark har relativt dårlige resultater på sine videregående skoler, og at fylket ikke har vist at de klarer å gi den nødvendige ballasten til barn og unge.

Uttalelsene har satt sinnene i kok i Finnmark, kan vi lese hos NRK. Blant de som reagerer er fungerende fylkesordfører i Finnmark, Tarjei Jensen Bech (Ap). Han hevder statsministeren er «arrogant og snakker ned elevene og lærerne i Finnmark».

Også opplæringssjefen i Finnmark fylkeskommune, Margunn Blix, reagerer på statsministerens utsagn. Hun sier at barn og unge i Finnmark klarer seg godt på skolen, og at fylket har dyktige lærere.

Flere peker på at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom størrelser på fylker, og skoleresultater.  Det siste er jo delvis riktig, noe for eksempel Sogn og Fjordane er et godt eksempel på. Fylket har i mange år hatt både lavt frafall og eksamenskarakterer i nasjonal toppklasse. 

Men Finnmark må likevel akseptere at statsministeren peker på et ømt punkt. Skoleresultatene er dårligst i landet, og frafallet størst. Og man kan vel ikke helt utelukke at Finnmark har noe å lære av kunnskapsmiljøer i for eksempel Tromsø, der skolene leverer på høgt nasjonalt nivå.

Finnmark fylkeskommune, som er ansvarlig for videregående opplæring i fylket, har en stor del av ansvaret for resultatene. Det er mange god grunner til å bevare Finnmark som eget fylke, men det er vanskelig å se at prestasjonene på skolen kan være en sentral del av en slik begrunnelse.

Faktum er at altfor få ungdommer lykkes i utdanningssystemet, og de som gjør det, flytter som oftest ut av Finnmark.  Når de har dratt, er det nesten umulig å få dem tilbake.

Det må i tillegg være lov å si at de mange millionene fylket har brukt på å opprettholde dagens skolestruktur, har vært en begrenset suksess, med tanke på frafall og karakterer.

En annen utfordring i Finnmark er at resultatene reproduseres gjennom generasjoner, og at barn i svært stor grad arver foreldrenes utdanningsnivå.  Dermed får det lave utdanningsnivået i Finnmark en selvforsterkende effekt.

For å snu denne trenden, er bortforklaringer og fornektelse det aller siste Finnmark trenger. Nasjonal oppmerksomhet om problemet må ikke oppfattes som en fornærmelse. 

Det må være tillatt å peke på reelle samfunnsproblemer i Finnmark, uten at fylket låser seg fast i rasende selvforsvar.

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse