Erna Solberg er en dyktig politiker og en stødig statsminister. Men det synes som hun har en total blindsone når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikken, skriver Oddvar Nygård. Her er besøker statsministeren NATO sin VJTF-brigade på Rena i fjor høst. Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret

Erna Solberg har vendt det døve øret til i forsvarspolitikken

Jeg syntes nesten synd på den stakkars forsvarsministeren som i møte med media, stotrende skulle forsvare dette politiske krumspringet som Solberg fikk Høyre-landsmøtet til å vedta.

Hun hører ikke på forsvarssjefen. Hun hører ikke på NATO. Hun hører ikke på Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Og hun hører slett ikke på den markante forsvarsopposisjonen i sitt eget parti. Statsministeren gjør som hun selv vil, med suveren forakt for en avtale hun selv skrev under på sammen med alle de andre NATO-landene i Wales i 2014.

Sannelig skjedde det igjen. Høyres landsmøte ble atter en gang tvunget i kne når det gjelder målet om å bruke to prosent av BNP til Forsvaret innen 2024. Seks fylkespartier – Finnmark, Troms, Trøndelag, Innlandet, Viken og Oslo – hadde før årets landsmøte fremmet forslag om at landsmøtet skulle forplikte seg til å følge vedtaket fra Wales-møtet. Men Høyre i forsvarsfylkene kan mene hva de vil. Partileder Solberg bryr seg ikke. Hun har lenge ment at Forsvaret må stille på like fot med alle andre gode formål når budsjettene skal vedtas. Det mener hun fortsatt.

Denne gangen tvang hun gjennom et ullent kompromiss og lot forsvarsminister Frank Bakke-Jensen henge til tørk når han i etterkant skulle forklare et landsmøtevedtak som implisitt sier at det er et problem for forsvarsbudsjettet hvis Norges BNP vokser mer enn prognosene tilsier. Hvis vi blir rikere enn antatt, skal det altså bli vanskeligere å øke forsvarsbudsjettene?

Man vet jo ikke helt om man skal le eller gråte. Dette er Erasmus Montanus-logikk av første klasse. Jeg syntes nesten synd på den stakkars forsvarsministeren som i møte med media, stotrende skulle forsvare dette politiske krumspringet som Solberg fikk Høyre-landsmøtet til å vedta.

Statsministeren har i hvert fall god kontroll på partiet. Hun finner seg ikke i at noen skal skeie ut og ikke underordne seg partiledelsen. Så også denne gang måtte opposisjonen strekke våpen. Da det etter dragkamp i kulissene kom til avstemming, var det bare tre delegater som stemte mot vedtaket. Når det trengs, viker den milde landsmoderen til side, og Jern-Erna tar styringen.

Det er på sett og vis imponerende. Men ikke gode nyheter for et forsvar som er så svekket at det ikke klarer å utføre oppgavene det er satt til, verken de nasjonale eller de internasjonale forpliktelsene Forsvaret skal løse. Det slås fast av både forsvarssjefen og FFI.

Det er svært alvorlig at vi har en statsminister som i budsjett etter budsjett lar være å prioritere nasjonens selvstendighet og innbyggernes sikkerhet, men setter Forsvaret i samme kategori som barnehager og kulturliv. Dessverre er det grunn til å tro at også taktiske avveininger i et valgår spiller en stor rolle for de budsjettprioriteringene som regjeringen gjør. I så fall tillater regjeringspartiene seg å gamble med vår trygghet i en tid der vi opplever en voksende labil, internasjonal situasjon, der faren for stadig sterkere angrep mot våre verdier og vårt demokrati er økende. Alle våre nasjonale sikkerhetsorganer melder om at dette faktisk skjer, og at det utgjør en voksende trussel.

I stedet for å styrke vår nasjonale evne til å sikre oss mot slike trusler, ser det ut til at regjeringen har lagt seg på en linje der stadig flere militære kontingenter fra andre NATO-land skal operere på norsk territorium, både på landjorda, i luften og til havs. Det er en farlig politikk, som i noen situasjoner kan innskrenke vår selvråderett og vår nasjonale handlingsfrihet. Det er langt fra gitt at det ikke kan oppstå scenarier der det kan være divergerende hensyn mellom norske interesser og USAs stormaktstrategier.

Erna Solberg er en dyktig politiker og en stødig statsminister. Men det synes som hun har en total blindsone når det gjelder forsvars- og sikkerhetspolitikken. Og det later heller ikke til å være noen andre i firepartiregjeringen som kan utligne denne skavanken. Siv Jensen har aldri vist noen merkbar interesse for dette feltet, og i KrF og Venstre er de så taburettfornøyde at de kommer aldri til å kunne utgjøre noen forskjell.

Hvis Høyre skal klare å beholde sin profil som et forsvarsparti, må opposisjonen innad i partiet slutte å la seg piske til full retrett på landsmøte etter landsmøte. Hvis dette fortsetter blir det vel snart slik at ledelsen i Forsvaret må henvise til at Høyre-landsmøtet også vedtok at tigging er helt greit, i håp om å få noen flere slanter fra en regjering som er svært så påholden. Hvis vi da ser bort fra neste runde med skatteletter til rikingene.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse