Annonse
At regjeringen nå lar kommunene stå overfor tap på mange milliarder, vitner ikke bare om enøyd og kynisk høyrepolitikk, ineffektivitet og manglende handlekraft - det er dårlig samfunnsøkonomi, skriver Stine Hjerpbakk. (Foto: Kari Oliv Vedvik)

Erna Solbergs janusansikt

Hva vil skje med kommuner i Nord-Norge nå når norske kommuners tap kan bli mellom 23 og 33,4 milliarder kroner i år? Vi kan ikke la regjeringen finansiere sin gavmildhet overfor bedriftseierne med milliardkutt i vår felles velferd.

Kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup, mener kommunene må satse på “effektivisering og modernisering”. Det er litt som å spørre de fattige som mangler brød hvorfor de ikke heller spiser kake.

Kommunebudsjettene viser blodrøde tall som følge av ekstraordinære utgifter og reduksjon i inntekter. Kommunesektoren har til sammen fått økt bevilgninger på 6,6 milliarder gjennom revidert budsjett, men dette er på langt nær nok. Norske kommuners tap kan bli mellom 23 og 33,4 milliarder kroner i år, anslår KS.

Enorme redningspakker har blitt satt inn for å redde det private næringslivet. Bare kompensasjonsordningen for kriserammede bedrifter anslås til å koste mellom 10 og 20 milliarder kroner i måneden. De offentlige velferdstjenestene kan derimot se langt etter lignende midler. – Vi risikerer er en kollaps i velferdstjenestene, advarer Erik J. Jørgensen, leder Fagforbundet Tromsø.

Kommunene har foreløpig fått et beløp som ligger i slingringsmonnet av hva regjeringen tar seg råd til for private bedrifter månedlig. Med fraværet av utbyttebegrensning for bedriftene som får krisemidler, har vi heller ingen garanti for at krisehåndteringen har en omfordelende effekt.

Kommunene selv er tydelige på hva de trenger. Hvis de ikke får solide krisepakker nå, vil det føre til en alvorlig svekking av fellesløsningene og tjenestetilbudet til innbyggerne. Altså kutt i barnehage, skole, jordmortjeneste, helsestasjoner, barnevern, sykehjem, hjemmesykepleie, psykiatri, rusomsorg, renovasjon, bydrift og kulturliv. I flere kommuner varsles det om vikarstopp. Ålesund kommune ser seg nå nødt til å redusere med 50 årsverk i grunnskolene.

Kuttene i kommunene vil ramme barn, unge, eldre - det vil ramme oss alle. Det er på tide å forstå at økt støtte til kommunene i denne krevende tiden handler om å flytte penger fra en del av felleskassa til en annen.

Men til tross for den klare beskjeden dekker ikke regjeringen tapet, og legger ikke på langt nær nok penger på bordet i forbindelse med revidert nasjonalt statsbudsjett. De velger heller det hyppig brukte, men lite handlingskraftige, grepet: setter ned en arbeidsgruppe som skal kartlegge behovet. Kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup, mener kommunene må satse på “effektivisering og modernisering”. Det er litt som å spørre de fattige som mangler brød hvorfor de ikke heller spiser kake.

Astrups holdning vitner om langt fremskreden arroganse overfor en allerede hardt presset kommunesektor. Strikken var tøyd da krisen traff oss. Nå må de samme oppgavene altså løses enda litt billigere, enda litt raskere. Alle skjønner at resultatet er et hardere trøkk på ansatte og et svekket tjenestetilbud for oss innbyggere. Regjeringen legger også til grunn av kommunene vil spare inn penger som følge av «redusert pris- og lønnsvekst». Det skal altså spares inn på lønningene hos mange av de som har stått i frontlinja under krisen.  

Den delen av offentlig sektor som drives i privat regi, har regjeringen derimot valgt å sette langt opp på lista. Da korona stanset Norge, tok det ikke mange dagene før en krisepakke for de private barnehagene var på plass, lenge før man så lignende tiltak i eksempelvis industrien.

De private kommersielle aktørene i barnehagesektoren er et område der vi snakker big business. De er fullfinansierte av foreldrebetaling og skattepenger, og løper ingen risiko med driften, samtidig som de henter ut enorme mengder med profitt. I 2018 gikk de private barnehagene med 1,2 milliarder i overskudd. 10 prosent - 120 millioner kroner - gikk i utbytte til eierne. Disse gikk regjeringen altså raskt ut for å redde, etter hardt press fra lobbyistene hos de kommersielle aktørene.

Det blir tydelig hvilke interesser og hvilke prioriteringer som står fremst i pannebrasken hos regjeringen, og hvor Høyres lojalitet ligger. Det bevilges enorme krisepakker til næringslivet, uten å sette krav om utbyttestopp. Men fellesskapsløsningene er de ikke like villige til å betale for, som nå må vike til fordel for private interesser og privat berikelse.

At regjeringen nå lar kommunene stå overfor tap på mange milliarder, vitner ikke bare om enøyd og kynisk høyrepolitikk, ineffektivitet og manglende handlekraft - det er dårlig samfunnsøkonomi. Alle vet at Norge har sin høye livskvalitet og sterke samfunnsøkonomi på grunn av de sterke fellesløsningene våre, ikke på tross av dem. Det er kommunene som i stor grad sørger for disse fellesløsningene. Manglende krisepakke er derfor en trussel mot velferden. Spørsmålet er ikke om vi har råd til velferden i fremtiden - spørsmålet er om vi har råd til å ikke ha disse løsningene.

Regjeringen vet at den ikke har flertall i folket for kutt i velferden, men forsøker nå å snike dem inn under dekke av koronakrisen. Dette er ikke en politikk til det beste for folk flest. Folket ønsker sterke, trygge fellesløsninger og gode velferdsordninger. Derfor må regjeringens plan – som vil føre til dramatiske nedskjæringer på felles velferd – stoppes av Stortinget. Den nødvendige krisepakken til kommunene må på plass.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse