Annonse
Budskapet om 40 nye stillinger i 139 luftving, knyttet til NH-90-helikoptrene, virker ikke spesielt imponerende på forsvarsvenner i nord, heller ikke tillitsvalgte i regjeringspartiet Høyre. Foto: Forsvaret

Ernas flokk i nord rakner

Ernas flokk i nord ser nå ut til å rakne mer og mer. Ikke bare i velgermassen, men også innad i Høyre, som vi nettopp har erfart i Målselv. Og den viktigste driver for frustrasjonene innad i statsministerpartiet ser ut til å være forsvarspolitikken.

Kent Gudmundsen er stortingsrepresentant for Høyre fra Troms, men har ikke – for å si det mildt – vært spesielt synlig i debatten om regjeringens forsvarspolitikk i nord. Inntil nylig. For plutselig, like før pinsehelga, dukket Gudmundsen opp på innlandet med et gledens budskap til alle forsvarsvenner. I et stort førstesideoppslag i avisa Nye Troms kunne stortingsrepresentanten fortelle at nå ville det komme hele 40 nye stillinger i 139 luftving, knyttet til NH-90-helikoptrene. Dette viste, ifølge Gudmundsen, hvor sterkt Høyre satset på Forsvaret i nord. Hurra, hurra!

Dessverre for Gudmundsen og Solberg-regjeringen uteble hurraropene fra sentrale partifeller. Edgar Andersen og Britt Andreassen var inntil nylig leder og nestleder i Målselv Høyre. Deres respons på Kent Gudmundsens fortelling om Høyres «historiske satsing på Forsvaret i nord», kom på kontant vis: I løpet av pinsehelga hadde begge to meldt seg ut av Høyre! Gudmundsens opptreden og skjønnmaling av regjeringens forsvarspolitikk for Troms, var dråpen som fikk begeret til å renne over for de to sentrale Høyre-profilene i Målselv. (Tips til Erna Solberg om valgkampen: Hold Kent Gudmundsen vekk fra indre Troms. Han gjør åpenbart mer skade enn gavn).

Reaksjonene fra Britt Andreassen og Edgar Andersen handler selvsagt ikke bare om festtalen til stortingsrepresentant Gudmundsen. Frustrasjonen hos mange i Høyre i nord over regjeringens prioriteringer har vokst over tid. I forsvarskommunene i Troms har man opplevd stadig nye flytte- og nedleggingsvedtak av sentrale forsvarskapasiteter. Det handler om flyttingen av Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge i Østfold og en hær som på flere fronter mangler både nødvendig materiell og tilstrekkelig med godt trente «støvler på bakken». Det handler ikke minst om vedtaket om å legge 2. bataljonen i «møllpose», altså omgjøre den fra en stående styrke til en bataljon som får status som en mobiliseringsstyrke.

I Målselv kommune fikk man i slutten av mai i år vite at 100 arbeidsplasser i Forsvarsbygg skal flyttes over kommunegrensa til Bardu. Målselvs Ap-ordfører, Nils Foshaug, reagerer på at det ikke har funnet sted noen dialog mellom Forsvarsdepartementet (FD) og Målselv kommune i saken. Nå ber han om å få et møte med departementet. Sannsynligvis kan han spare seg for turen. Regjeringen har vist liten vilje til å lytte til lokale stemmer. I FD synes de at disse lokale ordførerne bare er en pest og en plage som driver med «distriktspolitikk» og ikke forstår seg på forsvarspolitikk.

Frustrasjonen som brer seg i Høyre i nord, er slett ikke begrenset til Målselv og andre forsvarskommuner i Troms. Også i Nordland brenner det under føttene på vår Høyre-styrte regjering. Det klareste eksemplet er den omstridte nedleggingen av Andøya flystasjon og flyttingen av våre maritime overvåkningsfly (MPA) til Evenes. Her har meningsmålinger lenge vitnet om en markant velgerflukt fra Høyre som følge av det som fremstår som en mulig ny forsvarsskandale. For regjeringens argumenter om at det ble altfor dyrt å drifte baser både på Andøya og Evenes, fikk seg nylig et skudd for baugen. Vår viktigste allierte, USA, ser nemlig ut til å sette forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en lei knipe. Amerikanerne ønsker nemlig å ha Andøya som vår viktigste beredskapsbase i nord for mottak av alliert hjelp. Det innebærer at Andøya fortsatt må driftes med betydelige militære kapasiteter. Dermed må forsvarsministeren snart be om midler til å drifte to baser likevel. Og kronargumentet for å nedlegge Andøya flystasjon er behørig smadret.

I tillegg er det nå kommet for en dag at også Bodø blir definert som en relevant beredskapsbase ved konflikt og krig, og derfor må være rustet for mottak av alliert støtte. Dette har fått Bodø-ordfører Ida Maria Pinnerød til å hoppe i stolen, og hun har kontaktet forsvarsministeren med spørsmål om dette vil kunne legge hindringer i veien for den planlagte ny by-satsingen i Bodø. Bakke-Jensen har selvsagt forsikret at Forsvaret ikke skal komme i veien for den sivile byutviklingen. Om han kan holde det løftet, lurer nok mange på. Også i Bodø Høyre. Det vil ikke forundre noen om også dette vil medføre uro i rekkene hos regjeringspartiene lokalt i nord. Og aller mest hos Høyre.

Ernas flokk i nord ser nå ut til å rakne mer og mer. Ikke bare i velgermassen, men også innad i Høyre, som vi nettopp har erfart i Målselv. Og den viktigste driver for frustrasjonene innad i statsministerpartiet ser ut til å være forsvarspolitikken.

Forsvaret driver med mange slags aktiviteter. Det var imidlertid nytt for undertegnede at siden 2016 har forsvarssjefen årlig invitert til «hederskonserter». I år skal hederskonserten gå av stabelen i Øverbygd i begynnelsen av september. Presse- og informasjonsbefal i Hæren, Øyvind Baardsen, forteller til Nye Troms at Ingeniørbataljonen og 2. bataljonen er spesielt inviterte til hederskonserten. Dette som en liten gest til den nedleggingstruede 2. bataljonen, opplyser Baardsen.

Da kan vi vel påregne at repertoaret på konserten vil by på et situasjonsrelevant stykke musikk: Et Requiem. En dødsmesse.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse