Annonse
FeFos oppgave er å sikre at privatisering skjer på et solid rettslig grunnlag. Dersom ikke FeFo tar dette på alvor vil utvilsomt urett skje, fordi det ikke er noen andre til å sikre at finnmarkingenes fellesinteresser ivaretas, skriver FeFo-sjef Jan Olli. (Foto: FeFo)

Et alvorlig nyttårsønske for fellesskapet på Finnmarkseiendommen

Vårt utgangspunkt er at de som har bruks- og eierrettigheter på dagens FeFo-grunn får disse anerkjent. Men som forvalter på vegne av finnmarkingene, har vi en plikt til å påse at det er tilstrekkelig dokumentasjon for rettighetene. 

I Nordnorsk debatt 26.12.19 gjør professor Øyvind Ravna opp status for tiåret som gikk for FeFo. Ravna og FeFo er ofte uenige. I hans jobb på UiT kan han strekke og tolke Finnmarksloven vidt. I vår jobb som forvalter av Finnmarkseiendommen må vi daglig forholde oss til loven sammen med et trettitalls andre lover. Neste tiår blir nok også å ha mange gode debatter.

I debattinnlegget ber han FeFo hensynta råd og kunnskap fra rapporter og studier som kompetente organer og institusjoner legger fram. Det er ikke vanskelig. FeFos beslutninger skal alltid basere seg på best tilgjengelig kunnskap. Verre er hans underforståtte nyttårsønske om at FeFo skal endre policy i rettskartleggingen av Finnmark og i eiendomstvister. Kort sagt vil han at FeFo som grunneier uten videre motforestilling skal akseptere flere private eiendomskrav og Finnmarkskommisjonens konklusjoner. Gjør FeFo det, slutter vi å forsvare finnmarkingene sin tilgang til naturen. Bit for bit vil jakt, fiske og friluftsområder urettmessig kunne oppstykkes og havne på private hender. Det kan vi ikke gjøre.

For å ta rettskartleggingen først. Her har FeFo kun ett oppdrag: Å ta stilling til Finnmarkskommisjonens rapport om rettighetsforhold på Finnmarkseiendommen. Dette er en lovpålagt oppgave. Det gjør vi på et selvstendig grunnlag utfra tilgjengelig kunnskap i kommisjonens rapport, våre og andres arkiver og annen relevant informasjon. Vårt utgangspunkt er at de som har bruks- og eierrettigheter på dagens FeFo-grunn får disse anerkjent. Men som forvalter på vegne av finnmarkingene, har vi en plikt til å påse at det er tilstrekkelig dokumentasjon for rettighetene. Dersom den finnes, godtar FeFo dem. Dersom vi mener at dokumentasjonen er mangelfull, ønsker vi at domstolene skal avgjøre. Vi mener dette er viktig for å skape ro om rettsforholdene i Finnmark.  Det eneste FeFo kan gjøre for å bidra til at en gitt sak avgjøres i domstolene er å si seg uenig i kommisjonens konklusjon. Så vil det være opp til andre som måtte ha rettslig interesse i saken å bringe den inn for domstolen.

Finnmarksloven pålegger at bruks- og eierrettigheter skal utredes på grunnlag av gjeldende nasjonal rett. Dette må også FeFo forholde seg til. Vi gjør vårt ytterste for å sikre nettopp dette. Rettsakene i forbindelse med rettskartleggingen hittil har vist at FeFos vurderinger samsvarer godt med domstolenes vurderinger.

Det skulle bare mangle at ikke FeFo bruker relevant advokatkompetanse når så viktige spørsmål for finnmarkingene skal belyses. Ravna skriver at FeFo brukte et advokatteam i den såkalte Gulgofjordsaken som ingen privatperson har råd til. Dette mener han var årsaken til at fire grunneiere bosatt i og utenfor Finnmark ikke fikk medhold i at de eide 30.000 dekar utmark i Berlevåg kommune.  Ravna vet bedre siden han bistod dem. Begge parter fikk dekket sakskostnadene av staten i denne saken. Det kan derfor ikke ha vært økonomiske grunner for at vår motpart ikke valgte andre advokater. Jeg tror imidlertid ikke det var advokatene som var avgjørende. Utmarksdomstolen begrunnet selv konklusjonen med nytt bevismateriale og Høyesterettsdommene i Stjernøysaken og Nessebysaken.

Når det gjelder Finnmarkskommisjonens rapport for Karasjok kan jeg garantere Ravna og andre at FeFo sin tilnærming ikke er endret.  Vi kommer til å legge kommisjonens rapport, samt andre tilgjengelige opplysninger til grunn. Så får min innstilling til styret bli det det blir ut fra denne vurderingen, og så er det opp til styret å avgjøre hva som blir FeFos konklusjon. Jeg har ingen forutinntatt mening om konklusjonene i rapporten.

Ravna nevner også en eiendomstvist fra jordskifteretten som ble endelig avgjort i november 2019 (Holmbugt i Porsanger), og mener det er feil når jeg hevder at FeFo er forpliktet til å stå på fellesskapets side mot private grunneiere. Han begrunner dette med at «allmennhetens interesser» ble tatt ut av formålsparagrafen. Her roter nok han litt. Finnmarkingene er rettighetshavere til Finnmarkseiendommen og kan ikke karakteriseres som allmennheten, hvis interesser kun ivaretas av friluftsloven.

For øvrig har FeFo akkurat samme holdning til ordinære jordskiftesaker som til konklusjonene i Finnmarkskommisjonens rapporter; at rett skal være rett. I enkelte saker får vi ikke medhold, og det må være lov også for oss å være uenig og anke til en høyere rettsinstans. Det bør ikke overraske. Ravna tillater selv å være uenig når hans syn ikke har vunnet frem overfor utmarksdomstol eller høyesterett. Men når en anke ikke fører frem, forholder vi oss selvsagt til dommen.

Hvorfor er alt dette viktig for FeFo? Fordi det ikke først og fremst handler om juridisk teori, men om finnmarkingene som FeFo skal representere. Når en fiskeplass i en elv man alltid har fisket i blir stengt fordi det er blitt privat, når man opplever at man ikke kan plukke bær i et område lenger fordi det er noen private som eier det, når man ikke lenger kan plukke egg på en holme der man har sanket egg gjennom årtier, eller når et fiskevann som alltid har vært i bygdefolks bruk blir stengt fordi det er privatisert. Det betyr mye for alle oss som bor her. Det er selvfølgelig helt greit dersom det skjer på et rettslig grunnlag. Det er nettopp dét som er FeFos oppgave; å sikre at slik privatisering skjer på et solid rettslig grunnlag. Dersom ikke FeFo tar dette på alvor vil utvilsomt urett skje fordi det ikke er noen andre til å sikre at finnmarkingenes fellesinteresser ivaretas. Da vil kun den ene parts synspunkter legges fram for retten.

Det å unnlate å ta vårt ansvar på alvor vil være et stort svik overfor finnmarkingene og mandatet FeFo har i Finnmarksloven. Det er trist at det er nettopp det Øyvind Ravna ønsker av FeFo for det nye tiåret.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse