Annonse
DET TYSKE EKSTREMHØYRE: De liker Putin bedre enn Merkel, er ihuga EU-motstandere og vil ha grensene stengt for å holde flyktninger ute. Partiet som kaller seg «Alternativ for Tyskland» får større og større oppslutning. Foto: REUTERS/Michaela Rehle

Et annet Europa

Det nye Europa skapes av en folkevandring av velgere som taktfast marsjerer mot høyre.

Snart er det eneste som skiller ytterste høyre og ytterste venstre synet på flyktninger og asylsøkere.

Godt voksne, hvite menn går med plakater der bildet av forbundskansler Angela Merkel har blitt utstyrt med et stort svart kryss tvers over navnet til Europas mektigste kvinne. På en annen plakat står det: «Putin, hjelp oss!»

Bildet sto på trykk i Aftenposten denne uka, og ble tatt i en demonstrasjon arrangert av det høyreekstreme, innvandringsfiendtlige partiet «Alternative für Deutschland».

Budskapet deler de med stadig flere av de nye høyrepartiene i alle europeiske land: Nei til Merkel, ja til Putin!

Ved første runde av presidentvalget i Østerrike sist søndag fikk kandidaten fra det populistiske og nasjonalistiske høyrepartiet «Frihetspartiet» 36,4 prosent av stemmene.

Lederen for De Grønne fikk 20,4 prosent og en uavhengig kandidat tok tredjeplassen. Kandidatene fra det tradisjonelle konservative partiet og det sosialdemokratiske partiet fikk nøye seg med fjerde- og femteplassen.

De to siste samlet begge en velgeroppslutning på så vidt over 11 prosent hver.

Slik stiger det nye Europa frem. Velgerne er på leting etter alternativer og flere og flere flokker seg til ekstreme og/eller populistiske høyrepartier. Vi ser det i Polen, Ungarn, Østerrike, Frankrike, Storbritannia – og i Sverige.

Det nye Europa skapes av en folkevandring av velgere som taktfast marsjerer mot høyre. Eller mot venstre. For det oppsiktsvekkende er at ytterfløyene både på høyre og venstre side nærmer seg hverandre.

De er enige om å være mot EU, mot euroen, mot NATO, mot USA, mot Merkel, mot globaliseringen, mot frihandel og for nasjonalstaten og nasjonale løsninger på det aller meste.

De er også sympatisk innstilt til Putin og er mot de vestlige sanksjonene. Det gjelder grekernes regjeringsparti Syriza så vel som en rekke av deres søsterpartier i Europa.

Snart er det eneste som skiller ytterste høyre og ytterste venstre synet på flyktninger og asylsøkere. 

Men nå er de kanskje i ferd med å finne hverandre også når det gjelder dette spørsmålet. Lederen for Die Linke, SVs søsterparti i Tyskland, har i etterkant av overgrepene mot kvinner i Köln nyttårsaften, erklært at de som sto bak hadde mistet sin rett til asyl.

På stadig flere fronter kommer det drypp av voksende innvandringsmotstand også fra den politiske venstresiden i Europa. Årsaken er enkel: De ser at folk flest er urolige og redde for innvandringens konsekvenser og at derfor søker seg til de innvandringskritiske partiene, som lenge har hatt monopol på å være talerør for de urolige.

Det er ingen helt vill spådom å forutse at den europeiske venstresiden kan komme til å justere synet på innvandring, for å unngå total marginalisering. 

Dersom det nye Europas politiske vinder også manifesterer seg i politiske strukturer som fester seg over tid, får vi egentlig ikke et nytt, men et annet Europa.

Da er vi tilbake til det Europa som besto av selvbevisste nasjonalstater. Og av etnisk hat.

Det Europa som startet to verdenskriger. Det Europa som hadde ansvar for en krig som på fem år tok livet av ca. 72 millioner mennesker. Det Europa som endte i en eneste rykende ruinhaug i 1945.

Som igjen var bakgrunnen for at de gamle arvefiendene Frankrike og Tyskland fant sammen, og begynte å bygge et Europa som skulle samarbeide, og aldri mer løfte våpen mot hverandre.

Dette byggverket rister nå i sammenføyningene, først fra økonomiske nedgangstider, så under trykket fra migrasjonsbølgene som slår innover Europa, og med politiske ytterfløyer som utnytter situasjonen til å rope på nye murer, stengte grenser, mer nasjonalisme og hang til politisk svermeri for det autoritære. 

Skriften på veggen er lett lesbar. Hvis folkeavstemningen i juni fører til et «brexit», altså til Storbritannias farvel til EU, er det mest sannsynlig slutten på det Europa som har vokst frem siden femtitallet.

Andre land vil med stor sannsynlighet følge etter. Frankrikes Marine Le Pen i Front Nationale, kan godt ende som fransk president ved neste korsvei. Hun er tydelig på at hun i så fall øyeblikkelig vil arrangere folkeavstemning om fransk utmelding av EU

Skulle det skje, at både Storbritannia og Frankrike går ut av unionen, er både EU og det liberale og åpne Europa avviklet.

Det som står igjen til våre barn og barnebarn er et totalt annet Europa, med konsekvenser ingen helt vil kunne overskue. 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse