Annonse
KRIGSFORBRYTELSE: Bildet er fra nedbrenningen av Hammerfest i november 1944.

Oppgjøret som aldri kom

Det er 75 år siden Finnmark og Nord-Troms sto i flammer. De ansvarlige gikk fri, ifølge ny bok.

Ord er makt, og former vår forståelse av historiske begivenheter. Det gjelder ikke minst bruken av ordet «tvangsevakuering» om det befolkningen i Nord-Troms og Finnmark ble utsatt for høsten 1944.

Ordet evakuering kan tolkes som en slags humanisme. At man kommer mennesker til unnsetning. Men det som fant sted, var alt annet enn en barmhjertig handling fra de tyske okkupantene og deres norske medløpere, slik det fremkommer i NRK-journalist Per Kristian Olsens nye bok om hendelsene for 75 år siden.

Olsen dokumenterer godt at det dreide seg om en deportasjon, ikke en evakuering, altså en ren terrorhandling. I Olsens kildemateriale fremgår det at tyskerne, på basis av etteretning, regnet det som usannsynlig at de sovjetrussiske styrkene skulle jage den tyske hæren sørover. Og hvorfor skulle de binde opp soldater i Finnmark? Der sto den arktiske vinteren for døren, og Stalin hadde fokus på Sentral-Europa.

Dokumentene viser at sjefen for de tyske styrkene i nord, generaloberst Lothar Rendulic, visste at russerne ville stanse i Tana. Rendulic mente derfor det ikke var militært nødvendig å brenne ned hele Finnmark.

Men da den tyske hovedstyrken var trengt tilbake vest for Tana bro den 28. oktober 1944, ga Hitler likevel ordre om at de 200 000 tyske soldatene som ble forflyttet til frontlinjen ved Lyngen, skulle bruke den brente jords taktikk.

Alt som kunne være til nytte og holde liv i mennesker ble brent, sprengt eller ødelagt på annet vis. Førerordren fra Berlin ble avsluttet med at «medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass.»

Det var, ifølge forfatteren, Josef Terboven og Vidkunn Quisling som av politiske grunner overbeviste Hitler om å gi ordren som skulle ødelegge Finnmark. Propagandaen om å hindre russisk forfølgelse, ble utelukkende brukt for å begrunne ugjerningen. I virkeligheten var hensikten å forhindre at det oppsto et maktvakuum nord i Norge som den norske London-regjeringen kunne fylle.

Fra London sa daværende statsminister Johan Nygaardsvold at brutaliteten i Finnmark ikke var en krig, men en forbrytelse. Den norske sivilbefolkningen ble bedt om å notere navn på de tyske offiserene. Nygaardsvold lovet at de ansvarlige for ugjerningene skulle straffes.

Det skjedde i liten grad. I Nürnberg-domstolen glapp Rendulic unna, og i Norge ble ingen av de ansvarlige i realiteten etterforsket eller stilt til ansvar for brenningen av 20 prosent av Norges landareal og deportasjonen av 60.000 mennesker.

I sin bok kaster Olsen lys over hvordan dette kunne skje. Han mener at rettsoppgjøret i Norge i praksis ble avlyst av Riksadvokaten i Oslo. For eksempel ble ikke brenningen nevnt med et ord i landssvik-saken mot Quisling.

Kong Olav sa i et intervju med NRK-journalist Knut Eirik Jensen på 1980-tallet at det som skjedde i Finnmark og Nord-Troms er den største tragedie som er påført Norge med menneskehånd. At det ikke ble tatt et rettslig oppgjør med de som sto bak, var et svik. Sporene fra dette peker inn i vår egen samtid.

Det som skjedde fikk enorme konsekvenser. Historiker Arvid Petterson i Porsanger har dokumentert 340 dødsofre direkte knyttet til deportasjonene, et tall som sannsynligvis er for lavt dersom man tar med senskadene.

I tillegg ble hele den materielle kulturarven utslettet. Det skapte en statsavhengighet som også har blitt en tung bør for Finnmark. Så skal vi huske at Norge i stor grad stilte seg bak gjenreisningen av Finnmark som en kollektiv, nasjonal dugnad. Her satte nasjonalstaten inn store ressurser. Men de skyldige, som hadde forårsaket brannruinene, gikk i stor grad fri.

At det skjedde, til tross for innstendige oppfordringer fra Finnmark om rettslig forfølgelse, kan dessverre også forklare noe av fylkets anstrengte forhold til sentralmakten i dag.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse