Annonse
FOLKEVANDRING: Fire menn krysser den norske russiske grensen på sykkel tidligere i høst. Foto. Tore Meek, NTB.

Et arktisk asyl-nederlag

Situasjonen ved den norsk-russiske grensen er et nedslående bilde på hvordan norske asylbestemmelser risikerer å miste demokratisk legitimitet.

At praksisen over så lang tid har vært så ulik på den finske og den russiske grensen, er i ferd med å bli et utenrikspolitisk prestisjenederlag for Norge.

Under valgkampen fikk Erna Solberg kritikk for å ha «villedet» det norske folk under en direktesendt TV-debatt, da hun sa at det i løpet av en dag hadde passert 200 asylsøkere over Storskog. Dette var den 11.september. Og Solberg forvekslet asyl-ankomster i Finnmark med tallene for hele landet.

Det som for under to måneder siden ble ansett som et skremmebilde, er nå en realitet. Tirsdag denne uken passerte 200 migranter grensen i Øst-Finnmark for å søke asyl i Norge.

Hvis det fortsetter i samme tempo, med rett under 200 per dag, vil om lag 70.000 migranter passere den norsk-russiske grensen i løpet av det neste året. Det tilsvarer befolkningen i Tromsø by eller hele Finnmark fylke.

Den arktiske ruten via Russland står vidåpen. Og hvor dette vil ende, forstår alle som kan bruke en kalkulator. Ingen må være i tvil om at situasjonen er kritisk. En slik strøm av migranter er det ikke lengre mulig for Norge å håndtere.

Det vi er vitne til i Øst-Finnmark er ikke en flyktningestrøm, men en folkevandring. Migrantene har oppholdt seg lenge i Russland. Mange er afghanere, en del fra Irak, et betydelig mindretall (mellom 5 og 10 prosent) er syrere. Det de har til felles er at nesten ingen av dem har behov for beskyttelse eller krav på opphold i Norge.  Situasjonen kompliseres ytterligere ved at omlag halvparten av migrantene kommer over grensen med et russisk utvisningsvedtak i sekken.

Den norske grensekommisæren, Roger Jakobsen, har jevnlige samtaler med sin russiske kollega, uten å komme frem til en løsning. Han forteller til NRK at hans russiske motpart tvert imot er opptatt av Norge «må øke kapasiteten på grensepasseringsstedet».

Det kan ikke være noen annen utenrikspolitisk sak som nå er viktigere for Norge enn å komme til en forståelse med Russland om å løse den akutte situasjonen. At praksisen over så lang tid har vært så ulik på den finske og den russiske grensen, er i ferd med å bli et utenrikspolitisk prestisjenederlag for Norge.

Ordfører Rune Rafaelsen i grensekommunen Sør-Varanger sier til NRK Finnmark at deler av infrastrukturen i hans kommune nå er i ferd med å bryte sammen. Han advarer samtidig mot en humanitær krise på norskegrensa nå som den arktiske vinteren er i ferd med å sette inn. Rafaelsen sier det er helt nødvendig at Oslo og Moskva nå må begynne på snakke sammen. Han har helt rett.

Det som er på det rene, er at norske myndigheter har reagert for sent, og at handlekraften uteblir. I tillegg til politiske samtaler med Russland må alle tilgjengelige tiltak må settes inn for å begrense tilstrømningen.

UDIs nye instruks med innstramninger for Storskog, som ble varslet 20.oktober, er ennå ikke implementert. Og nå haster det med at justisminister Anders Anundsen håndhever en politikk han for mange uker siden har solgt inn som kraftfulle tiltak.

Status i dag er at, migrantene, etter opphold på transittmottak i Kirkenes, fraktes med buss og fly til andre deler av Nord-Norge der de trolig vil vente i uker og måneder i påvente av intervju.

Saksbehandlingen skjer i Oslo, mens det blir brukt formidable summer på transport, innkvartering (rundt omkring i landet) og søknadsbehandling for personer som verken har behov for asyl og varig opphold i Norge.

Tiden er nå overmoden for å etablere et vedtakssystem som er fysisk lokalisert ved grensen i nord, der det legges til rette for at politiet og UDI samarbeider om meget hurtig saksbehandling og effektiv uttransportering.

Det er svak situasjonsforståelse av UDI å sende to – 2 -  saksbehandlere til Kirkenes, mens antall asylsøkere altså nærmer seg 1000 hver uke. Det styrker inntrykket av at myndighetene ikke har tatt alvoret inn over seg.

Behovet er kanskje 30  saksbehandlere som kan gjennomføre asylintervjuer i Kirkenes umiddelbart  etter grensepassering. Alt må gjøres for å bidra til at det blir mindre attraktivt å søke asyl i Norge for mennesker som i realiteten er arbeidssøkende, og ikke krigsflyktninger.

Det vil også være en tydelig signaleffekt til migranter som befinner seg i Russland og planlegger å reise inn til Norge.

I tillegg er det nå behov for at regionale politikere i Nord-Norge nå lytter nøye til ordfører Rune Rafaelsen i Kirkenes. Dette handler om å utøve tungt press på nasjonale myndigheter, gjennom å sende tydelige signaler om at situasjonen ved Storskog ikke er bærekraftig.  Alt annet er ønsketenkning. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse