Endringer av folks TV-vaner har ført til at forholdsvis få så på distriktsfjernsynet fra kl 18.45. Mange seere slår på TV-apparatet de siste minuttene før Dagsrevyen, skriver NRKs distriktsdirektør Grethe Gynnhild Johnsen - som en av flere forklaringer på den omstridte omlegginga av distriktssendingene. Foto: NRK

Et bedre distriktstilbud for alle

2018 starter med justerte sendetider for distriktssendingene på TV. En endring vi har gjort for å tilpasse oss folks nye medievaner – også i distriktene. Dette reagerer noen av våre trofaste seere på.

Mobil og nett blir en stadig viktigere del av publikums hverdag, og NRK må lage innhold som er tilpasset de nye medievanene.

NRKs distriktskontorer gikk 2. januar fra to daglige sendinger på TV (en lang og en kort) til tre kortere sendinger foran Dagsrevyen klokka 19 og 21 samt før Kveldsnytt. For mange er NRKs distriktstilbud på radio og TV et fast og viktig punkt i hverdagen. Derfor er vi også varsomme med å gjøre endringer. Noen ganger må likevel distriktskontorene fornye tilbudet fordi det totalt sett gir publikum et forbedret tilbud som forhåpentligvis flere vil nyte godt av. Nå tilbyr de 15 distriktskontorene seks daglige timer radio, tre TV-sendinger og godt innhold på egne nett- og mobilsider fra sine distrikt. I tillegg skal alle lage mer journalistikk fra hele landet til nasjonale plattformer som Dagsnytt og Dagsrevyen.

Endringen i distriktstilbudetTV skyldes blant annet at publikums bruk av lineært TV er i stor endring. NRK har et tydelig mål om å være først med viktige nyheter over hele landet. Vi vil prioritere mer fordypende og grundig kvalitetsjournalistikk og vi ønsker å sette nyhetene i sammenheng. Vi skal formidle norsk virkelighet til publikum. Da må vi gi folk et nyhetstilbud også i distriktene som er tilpasset de plattformene som publikum bruker. Kjernetiden, altså når folk flest ser på lineært TV, har flyttet seg til senere på kvelden. Derfor er det viktig at også distriktskontorene tilbyr TV-seerne en nyhetsoppdatering på sen kveldstid. I tidspunktet før Dagsrevyen når vi heller ikke ut til veldig mange seere under 50 år, fordi de da ofte er opptatt med annet enn å se på TV. Skal vi nå et bredt publikum på lineært TV mener vi det er viktig å ha en sending tidlig på kvelden, en midt i kjernetida og en sent på kvelden.

Det var også blitt slik at det var forholdsvis få som så på distriktsfjernsynet fra kl 18.45. Mange seere slår på TV-apparatet de siste minuttene før Dagsrevyen. Dermed nådde viktig innhold kun ut til et fåtall seere. Med tre daglige sendinger kan vi spre innholdet slik at hver enkelt sak når et bredere publikum. Samtidig ønsker vi å prioritere at våre medarbeidere kan fokusere mer på viktig og fordypende kvalitetsjournalistikk i sitt område og gjerne til hele landet gjennom Dagsrevyen, Dagsnytt og NRK.no. Målet er å sette dagsorden for et størst mulig publikum med historier fra hele landet til hele landet.

Gjennom lineært TV når distriktskontorene primært ut til et godt voksent publikum. Det er ei svært viktig målgruppe for distriktskontorene, men det er også nødvendig å nå ut med viktig distriktsjournalistikk til yngre innbyggere rundt omkring i landet. Alle nordmenn under 60 år oppgir i dag at mobilen er deres viktigste plattform for nyheter. Mobil og nett blir en stadig viktigere del av publikums hverdag, og NRK må lage innhold som er tilpasset de nye medievanene. Vi må lage innhold som skiller seg ut og som engasjerer publikum i en norsk hverdag ettersom konkurransen om publikums oppmerksomhet er global. De fleste av oss går med innhold fra hele verden på mobilen i baklomma. Da må også NRKs distriktskontorer kunne være på plass på alle plattformer med viktig innhold fra Norge. Vi må også bli valgt av de yngre lisensbetalerne på de plattformene de bruker. De er i svært liten grad på lineært TV for å sjekke nyheter.

NRK har et bredt tilbud på radio og TV. I tillegg har vi behov for å lage fordypende journalistikk på nett og mobil, der distriktskontorene også kan sende så mye direkte TV og redigert video som vi bare ønsker når ting skjer eller vi har god journalistikk å tilby publikum i deres områder og nasjonalt. Med vår tilstedeværelse over hele landet har vi ambisjoner om å rapportere fra hendelser og lage viktig journalistikk som engasjerer også på nasjonale plattformer. Det er for eksempel et mål at minst 25 % av innholdet i Dagsrevyen skal være produsert av distriktskontorene. Vi sender Norge nå i beste sendetid på NRK1 og vi har også anledning til å nå ut til et stort publikum på NRK2.

Dermed blir viktige lokale saker satt på en nasjonal dagsorden i større grad enn tidligere. Men vi må også prioritere å tilpasse det journalistiske innholdet til mobil og nett. Der kan distriktsinnhold presenteres i en bredde og dybde som TV- og radiosendingene ikke har hatt rom for. Og ikke minst er det tilgjengelig når publikum selv ønsker det.

På grunn av de til dels dramatiske omveltningene i mediebransjen har mange uttrykt bekymring over at det kan bli dårligere vilkår lokalt og regionalt for å lage grundig journalistikk og dekke hele landet.  Derfor har NRKs distriktskontorer en ambisjon om å gå dypere og lage bedre og mer undersøkende journalistikk – både på egenhånd og i samarbeid med andre mediehus.” Slik sett håper vi både å styrke publikums tilfang av grundig journalistikk og bidra til mediemangfold. Begge deler er viktige deler av NRKs og distriktskontorenes samfunnsoppdrag.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse