Annonse
Per Sandberg under FrP sitt landsmøte på Gardermoen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Et budsjett for folk flest

98 prosent av alle innbyggerne får lettelser i forslaget til statsbudsjettet, skriver Per Sandberg.

På flere måter har vi gjort mange liv billigere å leve.

Lyden av champagnekorker i Holmenkollåsen har jeg ikke hørt noe til, men det er umulig å unngå sutringen til Oddvar Nygård, journalist i Nordlys. Så mye «uffing» og så lite fakta i et innlegg har jeg jeg ikke sett siden Fagforbundet utga propagandaavisen sin før valget i fjor. Jeg mistenker at Nygård og Fagforbundet har det til felles at de er ulver i fåreklær, selverklærte forsvarere av arbeiderne de ikke kan relatere seg med, som ikke skjønner at reduksjonen av avgifter har en betydning for familier som teller på krona. Kanskje det er på tide å løfte blikket over brilleglassene?

Regjeringen har lagt vekt på at brede grupper i befolkningen skal få skattelettelser. De med lavest inntekt betaler nesten ikke skatt, men får prosentvis høyest skattelettelse. Med regjeringens opplegg reduseres skatten med om lag 1600 kroner i snitt. Omfordelingen i skattesystemet endrer seg lite. 1600 kroner er kanskje ikke så mye for Nygård, men det betyr at Lars på elleve år kan få de skiene han ønsker seg til jul likevel. Dette er 1600 kroner familien ikke ville sittet igjen med under en annen regjering.

Les også: Lyden av millionærer

Avgiftslettelser er vel så viktige som skattelettelser. Kanskje enda viktigere. For eksempel bruker også lavinntektsfamilier bil, og alle som kjøper en bruktbil må betale en omregistreringsavgift. Denne er nok uproblematisk og overkommelig for Nygård, men vi tror mange synes omregistreringsavgiften er for høy. Derfor har vi redusert denne med 35 prosent. Ved kjøp av en ti år gammel bruktbil kan en familie spare 3000 kroner i omregistreringsavgift med denne endringen. Det betyr at også Lars’ lillesøstre på ni og syv år kan få nye ski til jul. 3000 kroner til overs betyr faktisk noe i en gjennomsnittlig familie, og særlig i en lavinntektsfamilie. Kjøper man en nyere bruktbil kan man faktisk spare 12.000 kroner, og det er 1000 kroner per måned det, Nygård!

På flere måter har vi gjort mange liv billigere å leve. Vi har redusert engangsavgiften på motorsykler og snøskutere med i gjennomsnitt 30 prosent og fjernet årsavgiften for campingvogner. Vi reduserer bensin- og dieselavgiftene reelt sett med to prosent. Vi fjerner sugerøret fra ungdommens inntekter fra deltidsjobben ved å øke frikortgrensen til 50.000 kroner. Vi øker den øvre grensen i minstefradraget for lønn og pensjon fra 84.150 kr til 87.950 kr. NRK-lisensen er også reelt redusert. Dette er skattelettelser som kommer alle skattytere til gode, og som særlig hjelper de med gjennomsnittlige og lave inntekter.

Vi har redusert barnehageprisen for de med inntekt under 405.000 kroner med 500 kr i måneden i gjennomsnitt. Samtidig har vi styrket satsingen på gratis kjernetid, vi øker tilskuddsordningen til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn og vi styrker stipendet til fattige elever med 10.000 kroner i året. Kanskje skåler disse menneskene også, men de får ikke Nygårds oppmerksomhet, Nygårds øyne er rettet mot Holmenkollåsen.  Det er synd.

Nygård er kun opptatt av formuesskatten, og jeg er enig i at også den er viktig. Det stemmer at 100.000 færre vil betale formuesskatt i 2015, men det stemmer også at svært mange av dem er pensjonister. Er det så feil å la pensjonister få beholde sine egne sparepenger? 280.000 pensjonister får lettelser, Nygård, og ikke mange av disse bor i Holmenkollåsen, men dine øyne er vel ikke rettet mot pensjonistene.  

I tillegg er det slik at formuesskatten faktisk har en innvirkning på bedrifters overlevelsesevne, til tross for det Nygårds ene mann av en kilde påstår. Karita Bekkemellem, Leder i Legemiddelindustrien, skrev følgende om formuesskatten i Aftenposten den 2. mai 2014:

«Blant den halve millionen mennesker som betaler formueskatt i dag, har omtrent 97 prosent en formue under ti millioner kroner. Dette er i stor grad bedriftseiere som forsøker å skape verdier og arbeidsplasser i Norge… Jeg er overbevist om at vår evne til innovasjon og omstilling vil komme styrket ut ved å fjerne formueskatten. På den ene siden får vi generelt økt mengden privat kapital som er tilgjengelig for investeringer. På den annen side får vi vridd private investeringer fra eiendom - som lønner seg - til lovende bedrifter - som i dag ikke lønner seg på samme måte.»

Konsekvensen av formueskatten har vært at mange vegrer seg fra å investere i Norge, noe som bekymret Bekkemellem.

Legemiddelindustrien er ikke de eneste som ser uheldige virkninger av formueskatten. Blant andre har NHO, Tromsø-bedriften JM Hansen og den stolte bedriften Nergård på Senja stått frem i media og fortalt at formuesskatten både er utfordrende og utviklingshemmende for bedrifter, bedriftseiere og til slutt for arbeidstakere og gjennom tryggheten for arbeidsplassen. Vi velger å lytte til de som bygger arbeidsplasser og norsk økonomi, reduserer taksten i formueskatten til 0,75 prosent og øker bunnfradraget til 1,2 millioner kroner. Vi har gjort dette samtidig som vi har tatt grep for folk flest.

Les også: Uføretrygden er et adelsmerke for velferdsstaten

Nygård unngår å se de enkelte familiene når han konkluderer med at regjeringens budsjettforslag ikke har noen positiv innvirkning for alminnelige mennesker. Eller kanskje tusen kroner her og der bare er småpenger i hans verden. Til slutt, Nygård glemmer de svakeste i vårt samfunn, hans øyne er rettet mot Holmenkollåsen. Han bruker ikke en energi på at regjeringen har:

  • 2 milliarder til økt aktivitetsvekst for våre syke.
  • 2500 flere heldøgns omsorgsplasser for våre eldre.
  • 1000 nye dagaktivitetsplasser for demente.
  • 300 millioner kroner til brukertilpasset assistanse (BPA) til våre funksjonshemmede.
  • 200 millioner til styrket innsats for rus og psykisk helse.

Jeg greier ganske enkelt ikke å ta Nygård alvorlig. Han sutrer fordi noen får for lite skatte- og avgiftslettelser. Alternativet som Nygård og Nordlys støtter, altså de rødgrønnes alternativ, ville medført skatte- og avgiftsøkninger for alle, men ikke så mye for dem i Holmenkollåsen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse