Annonse
Bildet er tatt fra boka «Krigens dagbok. Norge 1940 – 1945» av forlaget Det Beste og viser norske soldater på Hegra festning 5. mai 1940 da de utsultet ga opp og gikk hjem.

Et forsvar uten mål og mening

Hvorfor har Norge et militært forsvar i Sør-Norge når den militære trusselen er i Nord-Norge?

Det norske Forsvaret har ikke hatt noen overordnet nasjonal forsvarsstrategi siden avviklingen av mobiliserings- og totalforsvaret. Det skjedde formelt i 2000, men i praksis lenge før. Det er mye riktig i President Macrons utsagn om at NATO er «brain dead». Det er lite engasjement for alliansens opprinnelige målsetting og felles forsvarsplaner. Nå er det først og fremst snevre og kortsiktige nasjonale og regionale interesser som styrer en splittet allianse. Tyrkia har lenge forsøkt å presse NATO til å støtte de i kampen mot kurderne, av de betegnet som terrorister. Hvis ikke NATO støttet Tyrkia ville Erdogan legge ned veto mot en felles forsvarsplan for Baltikum og Polen. Men Erdogan trakk forslaget fra agendaen på NATO toppmøtet i London etter et ikke planlagt møte med president Trump. Dette viser at også Norge, det vil si Finnmark kan bli helt avgitt for å løse en konflikt med Russland et helt annet sted. Norge har lagt til rette for dette og alliansen vil gladelig gi avkall på Finnmark, sannsynligvis ved et veto fra Tyrkia for å unngå åpen konflikt med Russland.

Tilbake til den opprinnelige hensikten med NATO uttrykt ved Lord Ismay, alliansens første generalsekretærs ord, var «å holde russerne ute, tyskerne ned og amerikanerne inne». Dette signert Norge på ved utenriksminister Lange den 4. april 1949. Umiddelbart etter signeringen startet Norge sin egen sikkerhetspolitisks strategi gjennom «å holde russerne inne og amerikanerne ute». Dette ble kalt brobygging og er senere genierklærte av oss selv godt hjulpet av russerne, dets agenter og sympatisører. Dette medførte at Finnmark ikke skulle forsvares, men brukes som tyskerne gjorde høsten 1944, sinke russerne gjennom «den brente jords taktikk». I dag er de fortifikasjonene NATO bygde i Troms under den kalde krigen borte. Samtidig har russerne doblet sin militære slagkraft og behersker i dag militært både Finnmark og Troms. NATO og ikke minst Norge er i mellomtiden blitt totalt avhengig av USA da våre andre allierte ikke lengre har forsterkningsstyrker for Nord-Norge, ja, knapt for Norge. Og i den pågående oppbyggingen av Forsvaret fortsetter vi å legge hindringer i veien for amerikanske forstrekninger. For vi ønsker mest mulig «selvstendighet» fra USA og fortsatt en økende dominans fra Russland spesielt i nord. Politisk kalt «beroligende».

Mange politikkere og forsvarsfolk argumenter med at «hele» Norge skal forsvares. Dette argumentet brukes blant annet for stasjonering av en ny brigade i Sør-Norge. Det høres så riktig og sannferdig ut. Men det er jo snakk om et militært forsvar, et forsvar som kun kjenner en utenlandsk ekstern trussel. For jeg vet ikke hvor mange ganger det er blitt påpekt at forsvaret ikke kan og ikke skal brukes i interne konflikter. (Ref. blant annet protesten mot Alta-utbyggingen). Og Norge som NATO har opplest og vedtatt at den eksterne trusselen er Russland. Hvorfor er da ikke alle militære styrker plassert i Nord-Norge som under den kalde krigen? Et forsvar oppfyller sin nasjonale og allierte fredstidsoppgave ved å være til stede i tide og i riktig antall der den eksterne trusselen er – på grensen til Russland. Hvorfor har vi da demilitarisert Nord-Norge? Og plassert våre kampenheter i Sør-Norge?

Bildet er tatt fra boka «Krigens dagbok. Norge 1940 – 1945» av forlaget Det Beste og viser norske soldater på Hegra festning 5. mai 1940 da de utsultet ga opp og gikk hjem. Norge hadde i aprildagene 1940 et lite og uorganisert forsvar. Hovedoppgaven var er «borgervern» mot en indre fiende. (I 1940 den politiske høyresiden). Sekundært var forsvaret rettet mot en imaginær ytre fiende. Hegra festning som ble bygd da Sverige var en fiende og trussel, ble bemannet i 1940 fordi det var en festning der, ikke fordi det var en trussel der. Trusselen i 1940 kom fra England og Tyskland, men vi bemannet Hegra selv om trusselen kom fra en helt annen retning. Så spørsmålet er om vi gjør samme feil nå som i 1940, bygge og bemanne festningsanlegg i en landsdel som ikke har en militær trussel?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse