Annonse
Nærmere 1000 ungdommer stilte opp ved rådhuset i Tromsø i slutten av mars med krav om mer klimavennlig politikk. Foto: Ragnhild Gustad

Et generaloppgjør med håpløse voksne

Verden står overfor historiens mest imponerende klimaopprør, og det ledes av barn og unge.

Når barna derimot demonstrerer for klimasaken, blir de konfrontert med «dere kan ikke nok om det dere demonstrerer for». Må man virkelig være forsker for å engasjere seg i klimasaken?

Også i Tromsø og Harstad har flere hundre klimastreikende barn og unge tatt plass de siste ukene. Etter tiår med mye prat og lite handling, krever ungdommen med rette fortgang i klimatiltak fra politikerne. Det som begynte med at én enkelt 15 år gammel jente initierte sin egen skolestreik foran den svenske Riksdagen, har etter hvert blitt til et verdensomspennende ungdomsopprør. Fredag 15. mars streiket hele 1,5 millioner unge mennesker over hele verden, for retten til et levelig klima og en trygg framtid.

Men etter at skolestreikene har tatt av har også kritikken fra den voksne generasjonen kommet. Det som går igjen er at de voksne forsøker å latterliggjøre og devaluere engasjementet, i form av en rekke ulike hersketeknikker. Hvis du er streikende ungdom har du sikkert møtte på mange av disse, og du vil møte dem igjen når det blir ny nasjonal skolestreik den 24. mai. Hvis du er voksen som har kjent på at du synes streikende ungdommer er litt teit – ta gjerne en kikk her og se om du ikke skal svelge i deg ordene dine.

«Barna er ikke dypt nok engasjert i saken»

På beste sendetid på Dagsrevyen ble miljøagenten Agnes (13) spurt om hvor dypt miljøengasjementet egentlig stikker hos de unge klimastreikerne. Altså, 40.000 elever streiker i Norge, men de er ikke engasjert nok? Mange fikk fravær, og alle har de en høyst usikker fremtid i vente.  Når var sist gang du hørte noen spørre en voksen miljøpolitiker om hvor miljøengasjert de egentlig er? Og er det ikke klima- og miljøministeren som også var tilstede i sendingen som bør få det spørsmålet, all den tid han sitter med både makten og virkemidlene som skal til, men likevel ikke planlegger for like store kutt som FN sier kreves innen 2030?

«Barna vet ikke hva de demonstrerer for»

Vi forteller barna våre hele livet at de skal spise grønnsaker fordi det er sunt, og er fornøyde når de gjør det.  Selv kan jeg pent lite om de kjemiske forbindelsene som gjør at grønnsaker er bra for meg, men jeg stoler på det jeg har lært på skolen og knasker grønnsaker likevel. Når barna derimot demonstrerer for klimasaken, blir de konfrontert med «dere kan ikke nok om det dere demonstrerer for». Må man virkelig være forsker for å engasjere seg i klimasaken?  Når det kommer til menneskeskapte klimaendringer så er mer enn 97% av verdens forskere enige, og selveste FN ber oss om å agere – og det litt raskt. Da bør vi hylle barna som følger opp!

 «Barna skjønner ikke konsekvensene av det de ber om»

Et av kravene til den norske skolestreiken er å stanse leting etter ny olje. Altså ikke å stanse oljeindustrien over natta, men å ikke lete etter mer. Det er fordi det er påvist at vi har funnet mye mer olje, kull og gass enn det vi kan ta opp hvis vi skal nå målet om å begrense global oppvarming til under 1,5 grad. Voksne som er vant med at Norges inntekter kommer fra olja, kan sikkert få morgenkaffen i halsen av mindre. Men hva er egentlig mest realistisk? Å tro at vi kommer til å fortsette å tjene oss rike på olje, når resten av verden har bestemt seg for å slutte å bruke den? Å fortsette å brenne olje som før når det fører oss rett mot dommedag? Jeg holder en knapp på at ungdommen har skjønt tegninga og at de ber oss, før det er for sent, om å styre skuta trygt i havn.

«Barna er en del av problemet med sitt skyhøye forbruk»

Den absolutt dummeste kritikken av skolestreikene er de som påpeker at ungdom i dag både flyr mer og forbruker mer enn foreldrene deres gjorde når de var på samme alder. Underforstått at ungdommen selv har skyld i klimaendringene og at de sannsynligvis ikke vil innfinne seg med et lavere forbruk. Men hvem er det som har lært de unge at man skal ha et høyt forbruk? Hvem er det som betaler for de årlige flyturene til Gran Canaria, og ny mobiltelefon annethvert år? Ungdomsopprøret tar jo nettopp et oppgjør med vårt høye forbruk: frontfiguren Greta Thunberg avstår selv fra å fly, og tar toget når hun reiser rundt på skolestreiker eller toppmøter i Europa.

 «De burde heller vært på skolebenken»

Da titusener av ungdommer begynte å skolestreike i Australia, var statsminister Scott Morrison kjapt på banen og ba ungdommene komme seg tilbake på skolen. Han mente det var politikerne som skulle forholde seg til klimapolitikken, og han oppfordret ungdommene til å bli «mindre aktivistiske». Statsministeren hadde tydeligvis ikke tatt poenget. Etter tiår hvor ansvaret for klimapolitikken har ligget hos politikerne er det tydelig at de ikke har klart det ansvaret. Handlingen har uteblitt. Derfor er det behov for nye virkemidler.

Joda, klart det finnes lyspunkt. Også i næringslivet går ting fremover. Men det går for sakte. Nå har vi elleve år på oss på å halvere verdens utslipp. Det er en helt massiv omstilling. Den beskjeden har barn og unge fått med seg. Om elleve år er mange av dem fortsatt i tjueårene. Grunnen til at de streiker er at hvis ikke politikerne igangsetter en snuoperasjon nå, så er det for seint. Litt mangelfull skolegang vil i så fall bli det minste av problemene barna våre står ovenfor. Det er det på tide at også de voksne forstår.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse