Annonse
VERDENSLEDENDE: Professor Bjørn Skogen er en av de som har stått i spissen for banebrytende forskningsarbeid i Tromsø. Foto: Nordlys arkiv

Et gjennombrudd i Tromsø

Etter salget av Prophylix Pharma i Tromsø til amerikanske Rallybio for multimilliardbeløp, er det all mulig grunn til at potensielle investorer bør se med fornyet interesse på Tromsø-miljøene sine evner til å kommersialisere forskningsresultater.

Over flere tiår har statlige skattepenger finansiert langsiktig grunnleggende forskning av høy internasjonal kvalitet ved UiT Norges arktiske universitet. Vi har nå et ansvar for å sørge for at lovende forskningsresultater kan gi opphav til inntektsbringende bedrifter med gode arbeidsplasser. Det krever mobilisering av offentlig og privat kapital i tett samspill.

Det har vært gjort god biomedisinsk grunnforskning ved norske universiteter i mange tiår. Sammenliknet med utviklingen i andre vestlige land har det ikke før nylig ført til produkter som kan vise til store salgstall for legemidler på verdensbasis. Men i 2015 ble Algeta i Oslo som utviklet kreftmedisinen Xofigo, solgt til den tyske giganten Bayer for 15,7 milliarder kroner. Investorer merker seg at Xofigo solgte for 4 milliarder kr på verdensbasis i 2017. Etter salget av Prophylix Pharma i august 2019 fra Tromsø til amerikanske Rallybio med estimert inntjening årlig en milliard dollar, en såkalt «blockbuster», er det vist at Tromsø-miljøene kan gjøre betydelig økonomisk suksess. Vi har hatt mange vellykkede kommersialiseringer, det nye er størrelsen på salgspotensialet. Så hva har egentlig måttet til? Og har vi i Tromsø systemer for å gjenta bedriften innenfor annen biomedisinsk forskning og forskning generelt? Hvordan kan lokale aktører med potensiale til å investere, finne risikoavlastning når de vender seg mot nye områder i en landsdel som har det yngste breddeuniversitetet og som derfor historisk har liten erfaring med forskningsmiljøer?

Prophylix Pharma som eksempel på hva som må til

Grunnlaget ble lagt ved at man allerede fra første dag i 1972 med det nyetablerte universitetet rekrutterte fremragende fagfolk som fikk gode betingelser. En av dem var professor Kristian Hannestad, immunolog ved UiT og overlege på Blodbanken RST, daværende navn på dagens UNN. Hannestad var en de fremste, kanskje den fremste, blant norske immunologer på 1970 og 1980 tallet. I en hard internasjonal konkurranse med publisering i de beste tidsskrift, settes det en svært høy standard for teori og metoder for forskningen i laboratoriet. De som fikk sin vitenskapelige skolering i Hannestads gruppe, ble ledende fagfolk i Tromsø, Oslo og andre steder. To av disse er professorene Bjørn Skogen og Anne Husebekk, gründerne i Prophylix.

Den første lærdommen er at de beste fagfolkene setter standard og at medisinsk ansvarlige på universitetssykehuset ser forskning som en nødvendig forpliktelse i samarbeid med universitetet.

Alle de tre nevnte immunologene har i tur og orden vært ledere av Blodbanken UNN og forskere ved UiT. Med Bjørn Skogen som sjef, fikk avdelingen et stort oppdrag som «Nasjonal behandlingstjeneste for trombocytt immunologi». Trombocytter, eller blodplater, er helt sentrale i de komplekse prosessene som har med blodets koagulasjon å gjøre. Blodbanken i Tromsø ble ledende i landet og kunne være med på å forstå og behandle er sjelden og alvorlig tilstand hos foster og nyfødt. En god beskrivelse av sykdommen og behandlingsprinsippet finnes i Finansavisen 22.08 og Nordlys 23.08.2019.

Den andre lærdommen er at det krever store kunnskaper, ressurser og en god organisering til for å kunne utvikle et produkt med blockbusterpotensiale.

Det kreves mye for å få til en kommersiell suksess

Mette Kjær og Jens Keldsen-Kragh kom til og grunnla Prophylix Pharma i 2006. Da hadde Tromsø bygget opp et apparat for å ta gode ideer og produkter videre til kommersialisering. I 1984 ble FORUT etablert som en frittstående forskningsstiftelse i Tromsø og i 1990 ble Forskningsparken i Tromsø etablert med formål kommersialisering av forsknings ideer og produkter. Norut ble stiftet i 1992 med datterselskapene Norut Medisin og helse AS og TTO Nord AS. TTO er den engelske forkortningen for teknologioverføringskontorer som alle de fire norske universiteter den gang ble pålagt å etablere, etter endringen i arbeidstakeroppfinnelses-loven i 2003. Som rektor på UiT og styreleder i Norut hadde jeg det privilegium å lede arbeidet med å få dette på plass sammen med Norut-direktør Wiktor Sørensen. Arbeidet ledet til at vi fusjonerte TTO nord med Norinnova til Norinnova Technology Transfer i 2011.

Den tredje lærdommen er at det må en omfattende infrastruktur på plass for å gjøre det mulig å ha næringsrettet forsknings og utviklingsaktivitet i Tromsø.

Investeringskapital

I 2007 ble såkornfondet Norinnova Invest etablert med en kapitalbase på 272 mill kr, og Forskningsparken/Norinnovas leder fra oppstarten i 1993, Karl-Johan Jakola, ble ansatt til å lede det nye såkornfondet. Nord Norge går godt og det er heldigvis mange næringer som tjener god penger. Med en god tilrettelegging skulle det være mulig å tenke nytt og reinvestere i verdiskapning også utenom sin egen kjerneaktivitet. Såkornfond er en slik mekanisme der investorkapital kan forvaltes til det som ofte kalles smart kapital. Investeringene er på privat forretningsmessig grunnlag men med betydelig offentlig risikoavlastning. Prophylix Pharma har hatt såkornkapital fra Sarsia i Bergen (12 mill kr og med eierandel på 20%) og Norinnova Invest i Tromsø (18 mill kr og med eierandel på 31%). Dette har vært helt avgjørende for å lykkes. Vi arbeider tett med Næringsdepartementet og investorer for å få på plass er nytt fond.

Fjerde lærdommen er at private investorer sammen med offentlig risikoavlastning må aktivt inviteres for å realisere kommersialisering av typen høythengende, men innbringende frukter som Prophylix Pharma.

For å oppsummere, så har Tromsø de fire hovedelementene som skal til for kommersialisering: forskningskvalitet, grundere, infrastruktur, kompetanse og nettverk. Prophylix har hatt grundere, forskere og administrasjon i Tromsø, utviklere i København, ledelse i Oslo og New York og kompetente ledende investorer i Bergen og Tromsø. Utviklingen har vært drevet av kompetente eiere som forstår ikke bare teknologi, men IPR (Intellectual Property Rights), marked, industridynamikken, utvikling og fremstilling av produktene, investormiljøer, mm. Et kompetent investeringsmiljø i Tromsø med et velfungerende nettverk som kan gjøre risikofylte forskningsbaserte selskaper investerbare for investorer som ellers ikke vil (bør) investere vil være av stor verdi, og helt i tråd med samfunnsutviklingen forøvrig. Det må smis mens jernet er varmt.

I etablering av et nytt Såkornfond har UiT Norges arktiske universitet en naturlig lederrolle som Nord Norges breddeuniversitet med de tunge biomedisinske, naturvitenskapelige og teknologiske miljøene . Det inviteres bredt i landsdelen for å mobilisere kapital som staten vil matche med 50 %. Prophylixsalget gir både kapital til videre satsing og inngir tillit til at vi fortsatt vil lykkes her nord.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse