Den biomarine ingrediensindustri kan gi nye arbeidsplasser og det vil utvikles nye produkter fra havet, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Havforskningsinstituttet

Et hav av muligheter

Å reise med hurtigruten langs kysten er en spektakulær opplevelse. Men samtidig gir reisen grunn til noen refleksjoner om hvordan kystlinjen på langt nær brukes til sitt fulle potensiale. Taredyrking er et eksempel.

Det forventes større fokus på nye næringer langs kysten, som må kunne kombineres med de eksisterende næringer. Algenæringen er en slik næring.

Våre tre nordligste fylker har en langstrakt kyst med skjærgård og fjordlandskap med store og små øyer og holmer. Fordelt på Nordland med 26 906 km, Troms 7 206 km og Finnmark 8 251 km er det totalt over 42 000 km med kystlinje. Det tilsvarer en reise rundt ekvator.

Selv om det aller meste av kystlinjen bør, og skal bli liggende ubrukt, kan man dersom man benytter seg av kun en liten brøkdel av den ledige kystlinjen, skape fremtidens arbeidsplasser i Nord-Norge. Denne oppblomstrende næringen må kommunene og staten legge til rette med nødvendige arealer langs kystlinja.

De viktigste markedene for bruk av makro- og mikroalger ligger foreløpig innen helse og ernæring, fôr til oppdrettsfisk, husdyr og kjæledyr, industri og farmasi. Videre anvendelse av biprodukter og restråstoff fra fiskeri‐ og oppdrettsnæring har lange tradisjoner i deler av landet. Ny kunnskap, ny teknologi, nye råvarekilder og nye anvendelser gjør at det eksisterer et betydelig markedspotensial som kan gi grunnlag både for å videreutvikle denne industrien og å skape helt nye biomarine næringer. Med det følger både store verdier og arbeidsplasser.

Med 40 % av Norges totale kystlinje som utgjør 102 937 km ligger det et stort potensial i nord. Det er ulike forvaltningsnivå som har ansvaret for disse arealer. I Finnmark er det Finnmarkseiendommen (FeFo) som eier og forvalte grunn og naturressurser langs kysten.  I Troms og Nordland er det Statskog som hører til under Landbruks- og matdepartementet.

Langs kysten ligger store næringsarealer som kunne vært bedre utviklet og utnyttet, og potensialet er stort. I Finnmark har de fleste kommuner ikke behandlet kommuneplanens arealdel siden begynnelsen av 2000 tallet.

I følge Kommunenes Sentralforbund (KS) sitt debatthefte om kommunens rolle som arealplanmyndighet sies det blant annet: «Arealplanlegging er politikk og politikkutforming. Når det vedtas arealplaner omfordeles ofte store verdier og viktige samfunnshensyn avveies mot hverandre. Det er bare folkevalgte organ som kan gjøre denne jobben, for eksempel avveie om utbygging skal gå foran hensynet til landskapet, eller om jordvernet skal gå foran utbyggingsinteresser. Gjennom arealplanleggingen med medvirkning og samhandling med berørte myndigheter avklares arealbruk med stor verdi for samfunnet».

Arealbruk til næringsutvikling og bolyst også langs kysten bør være et aktuelt tema i den kommende valgkampdebatten, og den nye fireårsperioden. Det forventes større fokus på nye næringer langs kysten, som må kunne kombineres med de eksisterende næringer. Algenæringen er en slik næring.

Den biomarine ingrediensindustri kan gi nye arbeidsplasser og det vil utvikles nye produkter fra havet. Men da må kommende politikere på lokalt og regionalt nivå, tørre å bevege seg ut av komfortsonen, og tørre å tenke nytt, og dra i gang en næringspolitisk debatt som peker fremover. Hvordan kombinere bruk av ledige sjø- og strandarealer til næringsarealer, for reiselivsvirksomheter, for sjølaksefiskere, for den biomarine næringen og annen havrelatert virksomhet, kombinert med vernesoner, og eventuelt 50 og 100 meters belte med ønsket byggeforbud i strandsonen. Kravene i dag er at bruk av områdene i strandkanten må være i tråd med offentlig vedtatte arealplaner. Jfr. kommuneplanens arealdel, kystsoneplan, reguleringsplan og eventuelle marine verneplaner.

I følge SINTEFs rapport «Verdiskaping basert på produktive hav 2050» defineres marine ingredienser som verdikjeder basert på råstoff fra norske havområder som handler om å produsere oljer, proteiner og biokjemikalier.

Det er tre sentrale utfordringer som politisk nivå må prioritere for å få etablert denne nye næringen langs kysten. Oppbygging av en kunnskapsplattform, etablere en tilfredsstillende struktur, og tilgang på tålmodig kapital i landsdelen.

Den nye algenæringen er spådd å få en større vekst i årene fremover enn laksenæringen. Vi er mange som står klare til å begynne dyrking, plukking og utvikling av denne nye næringen.  Vi er avhengig av at lokal- og regionalpolitikere ser denne store muligheten og legger til rette for oss. Da må areaplanlegging som næringspolitikk komme på dagsorden i valgkampen. Avgjørelsene som de nyvalgte politikerne tar de neste fire årene vil påvirke hele Nord-Norge de neste fire tiårene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse