Annonse
NY KURS: Lederen for det danske Socialdemokratiske partiet, Mette Frederiksen, kan komme til å bli statsminister etter det danske folketingsvalget i juni. Her fra et 1.mai-arrangement i Danmark. Foto: Arbeiderpartiet.

Et lærestykke fra Danmark

Der Ap i Norge famler, har søsterpartiet i Danmark pekt ut en tydelig retning.

Mette Frederiksen er i ferd med å skape en sosialdemokratisk suksess i Danmark. Der går hun til valg på å danne regjering alene, uten å være del av en rødgrønn «blokk». Tidligere denne uken ble hun intervjuet av Klassekampens politiske redaktør Bjørgulv Braanen.

Det er uhyre interessant lesning. Frederiksens forståelse preges trolig av at hun har klassisk arbeiderklassebakgrunn (datter av en faglært typograf).

Det gir troverdighet i møtet med de velgergrupper hun ønsker å nå. Og Frederiksens strategi virker så opplagt at den nesten er litt banal. Tilbake til røttene. Slåss mot ulikhet og kjempe for sosial rettferdighet.  Hun vil ikke lede et parti som kun har tiltrekningskraft på de med høy utdanning, i all hovedsak kvinner, som bor i byene.

For å nå andre velgergrupper, må det åpenbart få en konsekvens, og det må skje i form av retningsvalg som handler om politiske saker. For eksempel en ansvarlig innvandringspolitikk.

En sentral del av Frederiksens analyse er at nedturen for det danske sosialdemokratiet for alvor startet da partiet ble assosiert med en liberal innvandringspolitikk, samt dereguleringen og privatiseringen av arbeidslivet på 1990-tallet.  

Men nå er altså Frederiksen på offensiven igjen i Danmark, med en tilnærming som er ydmyk og ærlig om sosialdemokratiets tilstand. Man har ikke bare tapt arbeiderklassen i befolkningstette områder, men også de lavt utdannede utenfor de store byene. Det er en europeisk trend. Arbeidsplasser og funksjoner flyttes til sentrum. Og de som bor i utkantene føler at “den politiske klasse”, for å låne et begrep fra Gudmund Hernes, har forlatt dem.

Det Frederiksen ser ut til å gjøre, er å ta utgangspunkt i saker som berører og er sentralt  i livene til en stor mengde mennesker. Frederiksens søsterparti i Norge, under ledelse av Jonas Gahr Støre, ser ut til å velge en annen strategi.

For eksempel var en marginal justering av abortloven det første Ap kastet seg over i regjeringsplattformen. Der det for øvrig burde være nok av økonomisk høyrepolitikk å kritisere. Og hvor er Ap når strømprisene tømmer lommebøkene til folk over hele landet? Jo, de overlater saken til Senterpartiet og snakker videre om abortloven.

Det tyder på at Arbeiderpartiet famler. Partiet har et politisk kompass som er ute av drift. Det vil si, kompasset fungerer innenfor kretsen av politikere, rådgivere og journalister i det sentrale politiske miljøet rundt Stortinget og partiorganisasjonen. Problemet er at det man snakker om der, ikke er viktig for Norge.

Sosialdemokratiets kjerne er at det er pragmatisk, jordnært, og realistisk med et tydelig sosialt prosjekt som skal favne store sosiale grupper over hele landet. Dagens norske sosialdemokrati er ikke der. Det er famlende, idealistisk og med en urovekkende oslosentrisme i sine indre kretser.

Ap har blitt mer kulturelt og verdimessig orientert enn sosialt, økonomisk og pragmatisk. Og da risikerer sosialdemokratiet å miste fotfestet som velgerallianse. Det er faktisk i ferd med å bli sin egen motsetning. Dagens regjering lever i praksis med en opposisjon som ikke evner å framstå som et tydelig alternativ, og som verken adresserer de svakeste punktene til regjeringen, eller den virkeligheten som sosialdemokratiets velgere ser rundt seg.

Spørsmålet er om det ensartete sjiktet og rådgiverkorpset som utformer dagens Ap-politikk, rett og slett har for stor sosiologisk avstand til å kunne fortolke Norge. Deres habitus og ståsted avgjør hvilket blikk de ser verden med. Og de har kanskje ikke typograf-foreldre som Frederiksen, men kommer fra et høyt utdannet, urbant sjikt.

Hvis man behøver hjelp til å forstå Norge og binde sammen bygd og by, er det jo lite sannsynlig at NRK Marienlyst er den beste utkikksposten. Men for Støre er det altså helt opplagt at det er dit han må gå, for å hente en navigatør for partiets kommunikasjon med hele Norge.  

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse