Jovsset Ánte Sara fotografert i Indre Finnmark Tingrett i 2016, senere vant han også mot Staten i Hålogaland lagmannsrett i Tromsø. FOTO: NILS HENRIK MÅSØ / NRK

Et langt skritt videre innen norsk same- og urfolksrett

Hålogaland lagmannsrett har nå slått fast at det er en terskel for de inngrep samene som urfolk må tåle.

Hålogaland lagmannsrett har med dette slått fast at det er en terskel for inngrep samene som urfolk må tåle.

Den 17. mars 2017 avsa Hålogaland lagmannsrett dom i tvisten mellom Jovsset Ánte Sara og staten, hvor domstolen fant at reindriftsforvaltningens vedtak om tvangsreduksjon av Saras reinflokk var ulovlig. I likhet med underinstansen, Indre Finnmark tingrett, slår dommen slår fast at forvaltningen ikke har adgang til å fatte vedtak som innebærer at et en reindriftsutøver blir fratatt sitt inntektsgrunnlag.

For unge Jovsset Ánte Sara er dommen gledelig da den gir han mulighet til å satse på en fremtid som reindriftsutøver. Den er også gledelig for andre mindre reineiere som har tyngende reduksjonsvedtak hengende over seg. Men mest av alt er dommen gledelig for innbyggerne i rettsstaten Norge idet den entydig slår fast at vår regjering og vårt Storting ikke kan vedta lover eller anvende jussen på en måte som krenker menneskerettigheter landet har forpliktet seg til å følge.

For det er nettopp det som er kjernen i saken her. Reindrifts­forvaltningens vedtak utfordret så vel nasjonale lovregler som sentrale internasjonale menneskerettsbestemmelser. Lagmannsretten kunne ha basert sin avgjørelse på Den europeiske menneskerettskonvensjons regler om vern av eiendom (P1-1), som var Saras prinsipale rettsgrunnlag. Den ville da trolig ha kommet til at tvungen reduksjon av reintall i det omfang det her er tale om er et uforholdsmessig inngrep i eiendom. Om Sara hadde prosedert på Grunnloven § 108, kunne domstolen også lagt den til grunn idet den ”påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv”. Ja, domstolen kunne trolig også anvendt reindriftsloven, da dette vedtaket ikke legger til rette for en ”kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig”, slik reindriftsloven § 1 sier at loven skal gjøre.

Lagmannsretten valgte i stedet å ta utgangspunkt artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Den sier at de som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter, ”ikke [skal] nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk”. Bestemmelsen omfatter også det materielle eller økonomiske grunnlaget for å utøve slik kultur, og når domstolen helt riktig slår fast at reindrift er omfattet av kulturbegrepet er det ikke tvilsomt at artikkel 27 kan komme til anvendelse.

Ethvert inngrep i reindriften vil ikke rammes av bestemmelsen. Men når inngrepet er så omfattende at den som rammes, står i fare for å måtte oppgi å leve av sin reindrift, slår domstolen fast at det vil krenke vedkommendes rett til å utøve sin kultur. For å ta stilling til dette drøfter lagmannsretten konklusjonene i hele tre sakkyndige erklæringer framlagt for retten. Domstolen setter her til side enhver tvil om at erklæringene til de to sakkyndige som slår fast at Sara vil ha et bedre grunnlag for å leve av reindriften med 75 rein  enn med 116 [!] ikke kan legges til grunn i det den uttaler at “selv om det mest optimistiske alternativ skissert av Rundberg og Tveraa skulle slå inn, vil Sara uansett ikke kunne drive reindrift som næring med overskudd”. Lagmannsretten viser deretter til at en arbeidsgruppe nedsatt i forbindelse med forhandlingene om reindriftsavtalen for 2012–2013, som mente at en reineier måtte ha 200–300 dyr i vårflokk for å ha et akseptabelt inntektsgrunnlag. Domstolen finner det ikke nødvendig å ta stilling til denne vurderingen eller nødvendig reintall forøvrig, utover å påpeke at ”det sentrale er at vedtaket om å redusere reintallet til 75 får som konsekvens at Jovsset Ánte Sara ikke vil ha et økonomisk utbytte av sin reindrift”.

Med henvisning til en avgjørelse i FNs menneskerettskomite legger lagmannsretten videre til grunn at artikkel 27 også innebærer at ved tiltak som “griper inn i en betydningsfull økonomisk aktivitet som utøves som ledd i en felles kultur for urfolk som minoritet, er ikke konsultasjoner tilstrekkelig”. I slike tilfeller, slår domstolen fast, “gjelder det et krav om informert forhåndssamtykke gitt på fritt grunnlag fra de berørte medlemmene av urfolket”, altså det som i internasjonale juss-termer kalles free, prior and informed consent. En vesentlig årsak til domsutfallet er dermed at staten ikke har tatt hensyn til innspill fra reindriftens organiasjoner og Sametinget om å unnta siidaandelene med 200 eller færre rein fra reintallsreduksjonen.

Hålogaland lagmannsrett har med dette slått fast at det er en terskel for inngrep samene som urfolk må tåle. Den har i realiteten også satt til side reintallsreduksjonsreglene i reindriftsloven § 60; regler som er strengere enn de som ble gitt i tilleggslappeloven av 1897, dengang det var opplest og vedtatt at reindriften måtte vike for jordbruket.

Lagmannsretten har også slått fast at et samisk forhåndssamtykke, gitt på fritt grunnlag, er påkrevd før inngrep i en betydningsfull samisk næring kan finne sted. Meg bekjent for første gang av en norsk domstol stiller krav om free, prior and informed consent.

Hver for seg er dette rettslig nyvinninger. Samlet sett er dette et langt og velbegrunnet skritt videre innen norsk same- og urfolksrett – som vi får håpe staten respekterer og ikke finner grunn til å anke.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse