Annonse

Et langtidsvarsel for Nord-Norge

Vi trenger politikere som tar tak i Nord-Norges reelle utfordringer, og ikke feier dem under teppet i frykt for å tape valg.

Nylig kom en rapport fra Statistisk Sentralbyrå, med såkalte “regionale framskrivinger” av etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester fram til 2035.

Det høres tungt fordøyelig ut. Men mellom disse linjene står skriften på veggen. Det er bokstaver som bør leses av alle beslutningstakere i Nord-Norge.  Ikke minst fordi det var dette politikerne ikke ville snakke om under valgkampen vi har lagt bak oss.

Spørsmålet er hvor lenge nordnorske politikere kan gå rundt med bind for øynene? Ettertiden kan komme til å felle en hard dom over de som satt med ansvaret, hvis de viker unna. Så får vi se om landsdelens utfordringer blir løst med en tilnærming som er basert på kunnskap, eller om man lytter til de som skriker høyest på sosiale medier.

Rapporten etterlater liten tvil om hovedutfordringen: Bosettingsmønsteret de neste årene blir preget av forgubbing.  Forventet levealder vil stige, og det mest bekymringsfulle er at det vil skje samtidig som barnefødsler og innvandring reduseres.

Samtidig trenger Nord-Norge å øke antall sysselsatte i helse- og omsorgssektoren med hele 8000 personer i perioden fram til 2035. Som de fleste vil skjønne; det er nå det begynner å bli vanskelig å få kabalen til å gå opp.

Ikke minst fordi forskerne peker på at de regionale forskjellene i forsørgerbyrde, altså antall eldre i forhold til personer i arbeidsfør alder, påvirker den lokale rekrutteringen til helsearbeid.

Befolkningstallet i Nord-Norge forventes å øke med 19.000 personer frem til 2035. En økning på 4 prosent – mye lavere enn landet for øvrig - der økningen er beregnet til 12 prosent. Og det er andelen personer 67 år og eldre i Nord-Norge som forventes å øke mest, fra dagens 16 prosent til hele 22 prosent i 2035.

I distriktskommunene er det altså ventet en sterk ubalanse mellom pensjonister og personer i arbeidsfør alder. Denne utviklingen forsterkes fordi mange av de yngre flytter til byene og stifter familie der. Dermed risikerer man at også den prosentvise veksten i antall personer i yrkesaktiv alder blir klart svakest i distriktene.

At vi blir stadig eldre tyder på bedre helse, og på mange måter bedre liv enn tidligere. Samtidig gir det utfordringer for bærekraften i våre velferdsordninger.

Den norske velferdsstaten har vært vellykket fordi den omfordeler gjennom livsløpet. Som barn, ungdom og eldre mottar vi offentlige tjenester og overføringer, samtidig som vi betaler mindre skatt. Da er vi netto mottakere av overføringer fra statsbudsjettet. I yrkesaktiv alder betaler vi i gjennomsnitt mer i skatter og avgifter enn vi mottar. Da er vi netto bidragsytere.

Dersom dette tyngdepunktet forskyves kraftig, svekkes også skattegrunnlaget og velferdsstatens inntekter.  

Norge har siden årtusenskiftet hatt en velstandsvekst i privat sektor og et handlingsrom i finanspolitikken som få andre land har opplevd. Oljevirksomheten har vært en viktig drivkraft. Økt etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, og har bidratt til økte inntekter og flere godt betalte jobber.

Nå ser utviklingstrekkene ganske annerledes ut; med økt fare for global økonomisk tilbakegang, usikkerhet knyttet til fremtidige oljeinntekter, forventet lavere avkastning fra oljefondet. Og hvordan finansierer vi raskt økende offentlige utgifter?

Det sikreste valget for unge nordlendinger synes å være å ta utdanning innen helse og omsorg. Det vil ikke gå av moten.  Problemet er at det ikke vil være tilstrekkelig med våre egne unge. Vi trenger arbeidskraft utenfra, og det haster.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse