Forskere i feltarbeid på isen i mørketida. Foto: Nick Cobbing / National Geographic

Et mer robust institutt

Body bilder: 
I desember 1998 ble Norsk Polarinstitutt en del av Polarmiljøsenteret, nå Framsenteret (bildet).
Økt geopolitisk fokus i polarområdene samt økende klimautfordringer krever et institutt i kontinuerlig utvikling, robust nok til å levere kunnskap og råd til myndighetene i henhold til mandatet.

For 25 år siden ble de første medarbeiderne i Norsk Polarinstitutt ansatt, etter flyttingen til Tromsø. I desember 1998 ble instituttet en del av Polarmiljøsenteret, nå Framsenteret. Siden den gang er alle dystre spådommer gjort til skamme.

Polarinstituttets utvikling

Det første jeg tok fatt på i direktørstolen var en 15 minutters «speed date» med alle ansatte. Noen få hadde vært med på flyttingen nordover, mange ble ansatt like etter og mange flere har kommet til. Samtlige er veldig stolte og fornøyde med det de hadde vært med på å skape. Og det har de all grunn å være.

Polarinstituttet har gjennomgått stor utvikling siden 1998. Instituttets fagligprofil ble dreiet til klima- miljø, og effektforskning i takt med utfordringene i polare strøk. Instituttet er blitt en faglig og strategisk pådriver i Framsenteret, og vokst til ca. 170 ansatte. Et av argumentene mot flytting var tap av kompetanse, men det faglige utdanningsnivået er høyere i dag enn før. Vi har organisert oss i nye programmer for å ha enda større fokus på vår samfunnsoppgave. Instituttet har også fått vertskapsansvaret i Ny-Ålesund, samt ansvaret for implementeringen av forskningsstrategien. Vi forvalter også eierskapet til det nye isgående forskningsfartøyet FF «Kronprins Haakon».

Økt geopolitisk fokus i polarområdene samt økende klimautfordringer krever et institutt i kontinuerlig utvikling, robust nok til å levere kunnskap og råd til myndighetene i henhold til mandatet. Vi bestreber hele tiden å være den fremste leverandøren av forvaltnings-rettet kunnskap og å være en pålitelig, premissgivende rådgiver for forvaltningen i polare spørsmål. Norge har en særstilling blant de arktiske landene i og med at vi har interesser (krav) både i nord og sør. Dermed har Polarinstituttet et omfattende mandat og ansvar på vegne av Norge som inkluderer både land- og havområdene i begge polarområdene.

Utvikling i Forsknings-Norge

Forsknings-Norge er i endring. Store strukturelle endringer har skjedd i universitets- og høyskole-sektoren. Det arbeides med ny politikk for forskningsinstituttene. Trolig vil det bli foreslått endringer i institusjonslandskapet, med strukturmeldingen som sterk drivkraft. Regjeringen mener instituttsektoren kan få kvalitetsgevinster gjennom mer samarbeid, eller fusjoner. Norges Forskningsråd har laget rapporten «En målrettet og effektiv instituttpolitikk» som har vært ute til høring. Etableringen av SINTEF OCEAN og NORCE, samt sammenslåing av Havforskningsinstituttet og NIFES er eksemplarer på nylige og vellykkede sammenslåinger. Innenfor miljøsektoren vurderes en sammenslåing av miljøinstituttene (NIVA, NILU, NINA og NIKU). Dette kan også tenkes å få innvirkning på utviklingen for et mer robust Polarinstitutt.

Faglige utfordringer

Faglig sett er det gode grunner til å styre Polarinstituttet slik at Norge blir enda bedre innen klima- og polarforskning. Temperaturen i Arktis øker to-tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og Polhavet kan være isfritt innen de neste 20 årene. De største endringene i Arktis skjer i det nordlige Barentshavet, og på Svalbard. Vi kommer til å bli vitne til omfattende endringer i Polhavets tilstand. Oppvarmingen er også tydelig i Antarktis. Nyere tids forskning viser at klimautviklingen i Arktis og Antarktis allerede påvirker andre deler av verden. Det er behov for mer kunnskap om rollen de polare prosessene spiller i det globale klimasystemet, og globale ringvirkninger av klimaendringene i polarområdene. Denne utviklingen tilsier at tilstedeværelse og økt forskningsaktivitet på Svalbard og i Antarktis vil være helt sentralt. Vi skal være vertskap, tilrettelegger, samarbeidspartner og kunnskapsleverandør om utviklingen i polarområdene. 

For at Norge skal bidra til et sunt havmiljø og en bærekraftig havøkonomi i Arktis og Antarktis er det nødvendig å følge med de endringene som skjer. Vi har havobservatorier og overvåkingsprogrammer ved Framstredet, og i Polhavet. Rigger med sensorer måler havets helse, samt havistykkelse. Denne kapasiteten må utvides både med egen innsats, men også gjennom å koordinere bedre mot andre nasjoner. FF «Kronprins Haakon» gir oss også mulighet å sette ut flere instrumentrigger lengre inn i Polhavet. Disse målingene må suppleres med andre og nye metoder, som gir økt tilfang av data og mer kostnadseffektive innsamlingsmetoder. FF «Kronprins Haakon» gir oss også mulighet til å bidra mer i Sørishavet, enten det gjelder mengdemåling og økosystemundersøkelser relatert til krill og andre kommersielt viktig arter, eller det gjelder grunnleggende økosystemkunnskaper som grunnlag for etablering av marine verneområder. Samarbeid helt avgjørende, og Polarinstituttet er en av de ledende institusjonene i det store nasjonale forskningsprosjektet, Arven etter Nansen, som ledes av UiT Norges arktiske universitet. Vi har også meget godt samarbeid med mange av de internasjonale aktørene.

Framsenteret

Framsenteret har hatt en betydelig utvikling gjennom samarbeidet i flaggskip-programmene hvor 21 institusjoner får muligheten til å samarbeide om problemstillinger knyttet til klima i nord. I fjor ble andre byggetrinn åpnet, og blant annet Havforskningsinstituttets avdeling i Tromsø flyttet inn. Mye ny kunnskap er fremskaffet og dokumentert gjennom omfattende publisering. Nå er Framsenteret gjenstand for evaluering i regi av Norges Forskningsråd, og vi får sikkert klare råd for utviklingen av samarbeidet fremover. Senteret er en vellykket samarbeidskonstellasjon, samtidig som institusjonene også gis utviklingsmuligheter. Senteret er en «klynge» av direktorater, sekretariater, forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner, et stort universitet og anvendte forskningsfirma. «Klynger» kjennetegnes ved utviklende samarbeid, men også konkurranse aktørene imellom. I Framsenteret er vi så heldige å ha direkte bevilgninger til flagg-skip eller samarbeidsprogrammer, og disse bør videreutvikles slik at de er mest mulige relevante for natur- og samfunnsutviklingen i nord i årene som kommer. 

Samarbeidet med UiT Norges arktiske universitet

Universitetet ivret etter å flytte NP nordover. Polarinstituttet gikk mer eller mindre i oppløsning som følge av flyttingen, og måtte reetableres. Til noen av kjerneområdene som glasiologi, oseanografi og meteorologi kom ansettelsene utenfra og universitetet drev heller ikke forskningsbasert undervisning på disse fagområdene. Etter hvert ble samarbeidet nært og godt for å få på plass Framsenter-satsningen, «Kronprins Haakon» og Senter for hav og Arktis. Men vi ønsker et nærmere samarbeid i årene som kommer for å se til at universitetet kan drive forskningsbasert undervisning innenfor Polarinstituttets og Framsenterets kjerneområder. Arktis er kulde, mørke, sjøis, breer, snø og vind og det vil være helt naturlig at det utdannes fagfolk på disse områdene her i Tromsø.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse