Annonse
Regjering og stortingsflertallet har med sin regionpolitikk klart det uforståelige kunststykke å splitte opp  innsatsen for forskning og utvikling/innovasjon i Nord-Norge. Vi hadde et felles nordnorsk FOU-program for næringslivet i Regionalt Innovasjonsprogram. Det er nå knust. Universitetsledelsen er helt taus til det eneste fornuftige: en så sterk nordnorsk samling som mulig innen FOU, skriver Einar Sørensen. (Foto: Jørn Berger-Nyvoll)

Skal Nord-Norge bli et naturreservat for drømmere med statsstøtte?

Ser ikke UiT at de med sin passive holdning til næringslivet langsomt men sikkert forvitrer og blir til en akademisk dverg?

Politisk redaktør Skjalg Fjellheim har utløst den viktigste debatten på lang tid om Nord-Norges fremtid.  Det kritiske søkelyset han har rettet mot  Universitetet i Tromsø og  utviklingen av næringslivet i landsdelen er altfor verdifullt til at det skal slukkes i en klassisk stillingskrig der forskningsmiljøene  øyeblikkelig går i skyttergravene.

Fra sør til nord i landsdelen kommer sterke meldinger om at noe er grunnleggende galt i forholdet mellom universitetene i nord ( Bodø og  Tromsø)  og  næringslivet. Dessverre er dette ingen nyhet. I forbindelse med Universitet i Tromsøs 50-årsjubileum høsten 2018 havnet undertegnede i en debatt med UiTs ledelse med rektor Anne Husebekk m.fl. med fokus på  UiT manglende innsats for næringslivet i landsdelen.

Ikke bare hadde vi og har en kronisk fraflytting fra landsdelen, men et nyskapende næringsliv får dårligere og dårligere kår.  Jeg syntes derfor i 2018 at UIT-ledelsen godt kunne spørre seg selv om  sitt ansvar for utviklingen i nord. Det har jo ikke manglet på statsmilliarder til Breivika-komplekset. For neste år har staten således satt av 3,4 milliarder kroner til UIT, mens akademikollega i Bodø får 1,4 milliarder. Lønnsutgiftene ruver spesielt.

Jeg tok utgangspunkt i Forskningsrådets Indikatorrapporter som er den beste måling her i landet om næringsliv, forskning og utvikling/innovasjon. I 2018 lå Nord-Norge på bunn – og nå høsten 2020 er det bare å konstatere at vi befinner oss i en dyp innovativ mørketid.

Fakta kan ingen løpe fra.  Norges samlede FoU-innsats utgjorde nærmere 73 milliarder kroner i 2018. (siste tilgjengelige tall)  De tre største regionene målt i FoU-utgifter var Oslo-regionen, Vestlandet og Midt-Norge, som sto for henholdsvis 42, 19 og 18 prosent.

Nord-Norge brukte nær 5 milliarder kroner på FoU i 2018. Universitetet i Tromsø og Nord universitet sto for om lag halvparten av FoU-aktiviteten i regionen. Andre sentrale FoU-aktører er Nofima, Norsk Polarinstitutt og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Under en fjerdedel av FoU-utgiftene i regionen ble brukt i næringslivet. I Nordland 600 mill kr., Troms 452 mill kr og i Finnmark 86 mill kr.

Det mangler imidlertid ikke på forskere. I Nordland er det 1561 forskere/faglig personale, men kun 494 i næringslivet. Tallene for Troms er 2946 og 350 (næringslivet) og i Finnmark 237 forskere totalt, men kun 27 disse i næringslivet!

Universitets- og høgskolesektoren er den største sektoren målt i FoU-aktivitet i Finnmark og Troms. Sektoren sto for henholdsvis 71 og 57 prosent av FoU-aktiviteten i  i 2018. Andelen offentlig finansiering utgjorde henholdsvis 94 og 79 prosent av totale FoU-utgifter i de to fylkene i 2017.  Jo nærmere et bedriftsmiljø sitter Breivika, jo lettere er det å putte sugerøret inn i UITs FOU-kasse. Mye skjer selvsagt innen medisinsk forskning. Det er svært viktig og det eneste lyspunktet vi har. Folkehelsen må gå foran alt annet.

Men utover det er det bekmørkt. I fjor klarte UIT-ledelsen å selge innovasjonsstiftelsen NORUT-Tromsø  til NORCE-Bergen, mens NORUT-Narvik forsvant til SINTEF-Trondheim! Siden er det blitt helt stille fra disse svært viktige miljøene for nordnorsk næringsliv. Suksess måles gjerne også i antall klynger i de respektive bransjer, med Innovasjon Norges Arena-program og NCE-tiltak  (National Centre of Expertise) som noe av det viktigste.

I dag er det kun to slike klynger i Nordland, en i Troms og ingen i Finnmark. Det finnes intet NCE – og det er i en landsdel som er utpekt til å bli Norges viktigste på sjømat med et enormt vekstpotensial. Sjømat-FOU foregår sør for fylkesgrensen Nordland/Trøndelag.

Regjering og stortingsflertallet har med sin regionpolitikk klart det uforståelige kunststykke å splitte opp  innsatsen for forskning og utvikling/innovasjon i Nord-Norge. Vi hadde et felles nordnorsk FOU-program for næringslivet i Regionalt Innovasjonsprogram. Det er nå knust. Universitetsledelsen er helt taus til det eneste fornuftige: en så sterk nordnorsk samling som mulig innen FOU.

Korona-epidemiens økononomiske konsekvenser bl.a. med  merkevaren Hurtigruten på full fart ned mot bunnen er ikke et spesielt lovende bakteppe for utviklingen i nord. Nå har vi et prosjekt med alle tiders muligheter – nemlig Nord-Norgebanen. Men vi har  til gode å se at ledelsen for UiT går ut med aktiv og vedvarende støtte til NNB. Det blir med noen vage fraser i ny og ne og ikke bruk av den kompetanse UiT har til virkelig å legge sin faglig tyngde bak. Så vidt jeg vet har rektor Husebekk hittil offentlig ikke tatt Nord-Norgebanen i sin munn.

Nord-Norgebanen er det eneste og viktigste store prosjekt som virkelig kunne utløse innovativ virksomhet her nord, ikke bare banen i seg selv, men også de fantastiske ring-virkningene og betydning banen har for klima og næringsliv, reiselivet ikke minst. Intet prosjekt i nord skriker slik etter innovasjon og forskerinnsats som NNB.

Vi har en flukt av unge mennesker med høy kompetanse fra Nord-Norge og sørover. De får en førsteklasses utdanning her nord, men det er ikke for at de skal ende i offentlig forvaltning eller i universitets-systemene.  Uten et dynamisk næringsliv som kan bryte ut av råvarefellen, er det rett og slett ikke plass for ungdom med kompetanse og virketrang.

Og heller ikke for forskerne med sine doktorgrader. Også de må søke oppgaver sør for FOU-muren som vokser seg større og større mellom det innovative Norge sør for fylkesgrensen Nordland/Trøndelag – og en landsdel som tar preg av å bli et naturreservat for drømmere med statsstøtte. Ser ikke UiT at de med sin passive holdning til næringslivet langsomt men sikkert forvitrer og blir til en akademisk dverg?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse