Annonse

Et Nord-Norge på nordnorske premisser

Ja, de nordnorske fylkene bør slå seg sammen til en stor felles region. Slik vil vi kunne gjøre Nord-Norge til en sterk, selvstendig politisk kraft som vil gjøre oss i stand til å skape et Nord-Norge på nordnorske premisser.

Men en nordnorsk region kan ikke bare bli en sammenslåing av tre fylker med skadeskutt økonomi og liten politisk slagkraft. En nordnorsk region må tilføres både mer makt og mer penger.

Nord-Norge er en langstrakt og sammensatt landsdel med mange slags mennesker og mange slags lokalsamfunn. Vi har små kystsamfunn som er bygget på fiskeri, vi har tettsteder bygget på handel, service og utdanning og vi har landbruksbygder som produserer melka og maten vi spiser. Vi har også arktiske byer med industri, handel, service og ikke minst offentlig sektor, der nærhet til vill og vakker natur er like viktig for folk som nærhet til kafeer, kjøpesentre og kultur. Vi har kyst og innland, vi har bratte fjell og langstrakte vidder – og vi har et urfolk med en flere tusenårig historie og en rik kultur.

IDENTITET OG RESSURSER

Likevel finnes det en nordnorsk identitet, en følelse av at vi som bor her oppe har mer til felles enn det som splitter oss. Vi har store avstander nesten uansett hvor vi skal hen, og veien til stat og regjering i Oslo er lang og ofte kronglete. Vi har uhorvelige mye natur og vær, og kan irritere oss over stormer og snø og regnfulle somre, men vi karrer oss fast her i en blanding av trass, vilje og fascinasjon over naturens voldsomme krefter.

Og naturen og geografien har velsignet oss med enorme naturressurser. Fisken i havet og andre marine ressurser som vi kan og bør utnytte i framtida for å produsere mer mat. Mineraler, vindkraft – og variert og vakker natur, turismens viktigste råstoff. For å nevne noe.

SENTRALISERING OG AVMAKT

Men vi har ikke makta over vår egne ressurser. Fiskeriressursene er i ferd med å bli privatisert til store trålerrederier som ikke engang trenger å levere fisken i våre fiskemottak.  Mineralressurser selges til stråselskaper eid av multinasjonale selskaper som vil tjene raske penger, og trolig vil bare småpenger ligge igjen i lokalsamfunnene - sammen med enorme mengder gruveavfall i fjordene. Med noen unntak har ikke olje- og gassutbyggingen ført til den boomen mange drømte om – oljeselskapene vil helst bare stikke sugerøret ned i havbunnen og ta oljen og inntektene med seg rett ut av landsdelen.

Samtidig ser vi at vår offentlige velferd og de politiske regionale institusjonene er under press. Fylkeskommunene som blant annet skal sørge for at samfunnene våre knyttes sammen med hverandre og med verden gjennom veier, buss- og båtruter og at den videregående opplæringa gjør at menneskene i landsdelen får kunnskap til å møte framtida, sultefores av regjeringa som tar fra distrikts-fylkene og gir til sentrale strøk. Utviklinga forsterkes av at støtteordninger som har kompensert for de store avstandene i nord fjernes, og av at en rekke statlige etater som politiet og fiskerikontorer sentraliseres.

GODE FORUTSETNINGER

Nå som norsk økonomi må omstilles fra å være oljeavhengig og grå til å bli grønn og fornybar, har Nord-Norge som en oljeuavhengig region en stor fordel. Vi har fjellene og fjordene og jordene fulle av naturressurser og vi har kunnskap om hvordan et livskraftig næringsliv kan klare seg uten olje. Men vi trenger også kompetansen og ikke minst kapitalen som skal til for å lede an i det grønne skiftet og bygge en moderne landsdel med grønn industri og klimanøytral infrastruktur. Vi trenger miljøvennlige transportmåter som jernbane og el-ferger for fisken og turistene, og vi trenger godt utbygde linjer for fiber og telekommunikasjon, så IT-baserte jobber like godt kan gjøres på ei bygd uti havgapet som i byer i Oslofjorden.

Men det er ingenting som kommer av seg sjøl. Verken Nord-Norgebanen eller risikovillig kapital kommer flytende på ei fjøl fra sør – det er vi som bor her og alle som vil bo her som må ta ansvar og sørge for ei utvikling som gjør at alle mulighetene vi har blir brukt til det beste for landsdelen, landet og verden.

MER MAKT OG PENGER

Bare en sterk nordnorsk region vil gjøre det mulig å bygge et slikt Nord-Norge. Men en nordnorsk region kan ikke bare bli en sammenslåing av tre fylker med skadeskutt økonomi og liten politisk slagkraft. En nordnorsk region må tilføres både mer makt og mer penger. En større andel av skatteinntektene må gå til regionen, og regionen må få større innflytelse over nivået på fylkesskatten.

En rekke oppgaver som i dag er et statlig ansvar, må overføres til regionen. Nøyaktig hvilke må utredes og diskuteres nærmere, men eksempler kan være:

  • Sykehus, både somatiske og psykiatriske
  • Høgskoler og universiteter
  • Støtte til kultur, både til institusjoner som teatre og orkestre og frie midler
  • Næringsstøtte, særlig såkornfond og annen kapital som kan investeres i næringsutvikling
  • Jernbanebygging og drift (ja, hele Nord-Norge må få jernbane!)

Et sterkere og mer selvstendig Nord-Norge vil kunne bli et lokomotiv for hele landet, som leder an i den grønne omstillinga. Men da må vi sjøl ta grep om framtida. I en samlet region.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse