Annonse
På grunn av samfunnsmessige forhold på 80-tallet ble det mulig å rekodifisere og revitalisere samisk kultur og språk. Det ble behov for lokale, tradisjonelle uttrykksmåter for å bekrefte overgangen fra én posisjon i samfunnet til en annen. De samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms ble gradvis løftet til en del av Sápmi, skriver Randi Nymo. Bildet er fra festivalen Márkomeannu i 2018. Foto: SteveNilsen.no

Er det forstyrrende for balansen i et lokalsamfunn at samer har kommet seg fram i denne verden, til tross for generasjoner med knebling og undertrykking?

Er det forstyrrende at samer har kommet seg fram i denne verden, til tross for generasjoner med knebling og undertrykking?

Jeg er inspirert av Erik Fosnes Hansen sin roman «Oslo - et eventyr - litterære vandringer». Forfatteren vandrer i Oslo og viser til severdigheter, skatter og folkeliv gjennom historia. Fosnes Hansen er vokst opp på Oslo øst og reflekterer over forskjellene mellom Oslo øst og Oslo vest. Forskjellene er ikke så markant lenger. Dialektforskjellene mellom østkant og vestkant er også utjevnet med årene. Men hva skjer så? Jo, for at balansen delvis skal opprettholdes så oppstår begrepet kebab-norsk. Dette for å pleie forskjeller.

Erik Fosnes Hansen sin betraktning - jeg hørte intervju med han på Nitimen NRK Radio en morgen - ga meg noe å tenke over. Jeg fikk for meg at det er en viss likhet med det som skjer i den nordnorske virkeligheta, når samene gradvis har kommet seg ut av stigmaposisjonen og ikke lenger godtar å være ”lapp-jævel”, jfr. uttalelsen: «Man skulle egentlig takke den lappjævelen som fant malmen», referert på video som ble vist på nyttårsaften 2002 under sluttfeiring av jubileumsåret Narvik 100 år. (Se for øvrig Riseth 03.01 2003 i Fremover).

Litt historie: Omkring 1980 skjer det noe. Ungdommer i såkalte fornorskningsområder reiser seg og erklærer seg som samer. Samekofter sys og bæres offentlig. På grunn av samfunnsmessige forhold – her tenker jeg på Guovdageaidnu-Alta-saka – ble det mulig å rekodifisere og revitalisere samisk kultur og språk. Det ble behov for lokale, tradisjonelle uttrykksmåter for å bekrefte overgangen fra én posisjon i samfunnet til en annen. Jeg var med i denne prosessen og fikk min første kofte. De samiske markebygder i Nordre Nordland og Sør-Troms ble gradvis løftet til en del av Sápmi. Det samme gjaldt lulesamiske områder. Nå er samene en del av verdens urfolk.

Videre refleksjon: Erik Fosnes Hansen holder fram at det stabile ofte søkes vedlikeholdt. Det gir en trygghet for individet. En kan leve godt med forståelsen: «Jeg vet hvor jeg hører til, og må forholde meg til den statusen jeg har fått tildelt i samfunnet». Så lenge ting er status quo, så er alt fint. Forstyrrelser vekker imidlertid uro.

Jeg reflekterer over hetsinga mot samisk kultur, språk og samfunnsliv som bæres fram i flere nordnorske mediekanaler. Lokalavisa Fremover gir stor spalteplass til innlegg som er hetsende, og til dels krenkende overfor samisk rettighetskamp. Samiske politikere, herunder Sametingets representanter, og lokale sameforeninger mistenkes for å lure samesaker fram via bakveier – og slik få udemokratisk aksept for fremming av samisk kultur, språk og næringsliv. Det er tendenser til å tilintetgjøre samisk historisk bosetning i Nord-Norge gjennom angrep på oppnådde rettigheter.

I disse bestrebelsene hentes det støtte fra kvasiforskere, gjerne med grobunn i organisasjonen EDL (Etnisk og demokratisk likeverd). EDLs talspersoner (Hellesvik, Sirkka) tillates å dominere med innlegg hvor de går til angrep på samenes status som urfolk og rettighetene som følger med det. Dette har pågått en stund, og samme budskapet om å begrense samenes rettigheter og kvasiforskernes innbilninger om samenes skumle hensikter formidles gang på gang. Innleggene deres synes å være god kost for lokale mediers lesere, f.eks. for en del lesere av Fremover. Innleggene får ofte stor applaus i form av at de likes, kommenteres og deles på sosiale medier.

UiT-professor Ivar Bjørklund har i en kronikk på Nordnorsk debatt 24.04.17, med overskriften “Samene, finnes de - egentlig?” spurt: «Hvordan kan det ha seg at tusener av mennesker i landsdelen sier seg enig i disse fordommene uten at noen reagerer? Vi må anta at mange politikere følger nøye med på hvilke veier vinden blåser – hvor er deres politiske ansvar og anstendighet?». Ja, jeg synes det er betimelig å spørre hvorfor kvasiforskerne både i og utenfor EDL får så mye applaus? Jeg låner begrepet kvasiforskere fra Ivar Bjørklund (NRK 2 [Radio] 2018-07-15) og bruk av hans utsagn «fake science» i Nordnorsk debatt 11.06.18.

Så tilbake til Fosnes Hansen og Oslo-eventyret. Jeg undrer meg over om det er slik at en trenger å holde samene nede for å bevare balansen – opprettholde en stabilitet i et lokalsamfunn? Er det slik at en ikke våger å erkjenne at samene gradvis har arbeidet seg ut av stigmaposisjonen? Er det forstyrrende at samer har kommet seg fram i denne verden, til tross for generasjoner med knebling og undertrykking? Skulle vi kanskje sitte med knepte hender og være takknemlige fordi assimilasjonspolitikken ga oss norsk språk, skolegang, skikkelige hus osv.? Skal vi fortie at vi ble frarøvet vårt eget morsmål? Ved å bruke gákti (kofta) viser vi offentlig vår kulturelle tilhørighet og rettighetskamp.

Jeg undrer og spør: Er det, i tillegg til forskyvninger av etablerte samfunnsmessige balanser, mange i Nord-Norge som er utrygge på egen etniske identitet? Og derfor også føler ubalanse i kropp og sinn, noe som avstedkommer motarbeiding av samiske rettigheter. Slik søkes vedlikehold av etablerte samfunnsforskjeller som Fosnes Hansen er inne på i Oslo – et eventyr.

Čoarddá Rávnná Reidara Randi

Randi Nymo

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse