NATO-øvelsen Trident Juncture er bråvåkning til en annen virkelighet enn da Jens Stoltenberg startet øksehuggingen av det nordnorske forsvar. Statsminister Erna Solbergs trang til å spare penger har bare videreført en politikk som NATO-øvelsen effektivt demonstrerer konsekvensene av. Foto: Forsvaret

Et Nord-Norge utenfor NATOs nordgrense

Det er en forskjell som natt fra dag å øve forsvar ved Trondheimsfjorden og nord for polarsirkelen.

NATO-sjef Jens Stoltenberg og statsminister Erna Solberg burde  rødme av skam der de fra NATOs VIP-tribune forleden på Byneset i Trondheim bivånet verdens mest vellykkede forsvarsallianse vise  militær slagkraft gjennom en spesiell «demo-oppvisning» for all verden.

De er begge to hovedansvarlige for at NATO-øvelsen Trident Juncture brutalt minner oss om det som alle nå ser, at NATOs nordgrense for å forsvare Norge går ved fylkesgrensen Trøndelag-Nordland. Stoltenberg var statsminister da raseringen av forsvaret i Nord-Norge ble innledet, og Solberg har fullført jobben.

Nedleggelsen av flybasene i Bodø , på Andøya, av marinestasjonen Olavsvern og den minimale satsningen på et troverdig landforsvar i nord er bakgrunnen for det vi nå ser utspille seg i Trøndelag. Flyttingen av de tradisjonelle NATO-øvelser  fra Sør-Troms/Nordre Nordland til Midt-Norge er en konsekvens av nedbyggingen i nord.

Det er en forskjell som natt fra dag å øve forsvar ved Trondheimsfjorden og nord for polarsirkelen. I tidligere tider var NATO-øvelser i stort format i Troms og Nordland det sterkeste signal vi kunne sende ut om vilje og evne til forsvar i nord. Det skapte en troverdig respekt og dermed den relative sikkerhet vi hadde under den kalde krig.

Det er en skjebnens ironi at nåværende generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO i nesten ultimatums form nå krever at Norge snarest mulig må øke forsvarsbudsjettene til to prosent av Brutto Nasjonal Produkt (BNP) – og at vi omgående må bestille tankfly (2-3 milliarder NOK pr. stk)  for at F-35-flyene på Ørlandet skal være noe mer enn kun til flystevner for NATO-topper i Midt-Norge. Men en konflikt vinnes aldri i luften. Du må være sterk på bakken også.

Russernes skyting med angrepsraketter utenfor kysten har et glassklart budskap som den amerikanske marines ledelse like klart forstår. Skulle de i en «gitt situasjon» sende en hangarskipsgruppe nord for Polarsirkelen, så er sjansen meget stor for at det blir med enveis-billett. Russerne har våpen som kan senke hangarskipene fra US Navy.

Det faktum at Trident Juncture aktivt bruker flyplassene i Bodø og  på Andøya bare understreker hvor rivende galt det var å legge ned flybasene i nord.  Uten luftherredømme er man i en moderne storkonflikt fortapt – og uten pålitelig overvåkning er man sikret svært ubehagelige overraskelser.  US Navy vil i en reell konflikt være mer enn tilbakeholdende med å sende USS «Harry S. Truman» til Vestfjorden i vissheten om at norske jagerfly på Ørlandet er noe helt annet enn de på Bodø flystasjon. Hangarskips-fly er verdiløse når en velplassert angrepsrakett senker deres flytende flyplass.

Vi er nå også blitt kjent med de nye NATO-doktriner for forsvaret av forsyningslinjene over Nord-Atlanteren. Ny militær teknologi spesielt med undervanns-droner har gjort at det klassiske Grønland-Island-UK-gapet er utdatert. Forsvarslinjen som nå gjelder, er Nordkapp-linjen fra Nordkapp til Svalbard. Uten kontroll med havområdene her vil også forsvaret av Vest-Europa være alvorlig i fare, så avhengig som NATOs europeiske medlemmer med UK i spissen er av forsyninger skipsveien fra Nord-Amerika.

NATO-øvelsen Trident Juncture er bråvåkning til en annen virkelighet enn da Jens Stoltenberg startet øksehuggingen av det nordnorske forsvar. Statsminister Erna Solbergs trang til å spare penger har bare videreført en politikk som NATO-øvelsen effektivt demonstrerer konsekvensene av.

Nå er det ikke slik at vi skal gå rundt i krigsfrykt. Et Russland under Putin kommer neppe   til å angripe Nord-Norge. Hvorfor skulle russerne i det hele tatt gi seg i kast med en storkrig i Europa? NATO-øvelsen viser jo klart at det nordlige havområde med Arktis i praksis er å regne som et Mare Sovieticum – et område NATO ikke kan forsvare effektivt.

Budskapet vestover er det ingen tvil om: Hvis dere ikke holder dere i skinnet i Europa, i Midt-Østen og i Asia, så er det meget enkelt for oss å nøytralisere  NATO ved i et jafs å ta kontrollen over hele Arktis med Svalbard pluss mesteparten av Nord-Norge.

Det store spørsmål er om vi kan leve med en slik utfordring eller om vi har politiske ledere som evner å gjenreise det de selvsamme politikere (Høyre og AP)  har rasert av forsvar slik at Nord-Norge nå i praksis ligger utenfor NATOs evne til å komme  til unnsetning. Trident Juncture i Midt-Norge viser for en hel verden at Nord-Norge  pr. i dag er å regne som et sikkerhetspolitisk vakuum.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse