Annonse
NATO-øvelsen Trident Juncture er bråvåkning til en annen virkelighet enn da Jens Stoltenberg startet øksehuggingen av det nordnorske forsvar. Statsminister Erna Solbergs trang til å spare penger har bare videreført en politikk som NATO-øvelsen effektivt demonstrerer konsekvensene av. Foto: Forsvaret

Et Nord-Norge utenfor NATOs nordgrense

Det er en forskjell som natt fra dag å øve forsvar ved Trondheimsfjorden og nord for polarsirkelen.

NATO-sjef Jens Stoltenberg og statsminister Erna Solberg burde  rødme av skam der de fra NATOs VIP-tribune forleden på Byneset i Trondheim bivånet verdens mest vellykkede forsvarsallianse vise  militær slagkraft gjennom en spesiell «demo-oppvisning» for all verden.

De er begge to hovedansvarlige for at NATO-øvelsen Trident Juncture brutalt minner oss om det som alle nå ser, at NATOs nordgrense for å forsvare Norge går ved fylkesgrensen Trøndelag-Nordland. Stoltenberg var statsminister da raseringen av forsvaret i Nord-Norge ble innledet, og Solberg har fullført jobben.

Nedleggelsen av flybasene i Bodø , på Andøya, av marinestasjonen Olavsvern og den minimale satsningen på et troverdig landforsvar i nord er bakgrunnen for det vi nå ser utspille seg i Trøndelag. Flyttingen av de tradisjonelle NATO-øvelser  fra Sør-Troms/Nordre Nordland til Midt-Norge er en konsekvens av nedbyggingen i nord.

Det er en forskjell som natt fra dag å øve forsvar ved Trondheimsfjorden og nord for polarsirkelen. I tidligere tider var NATO-øvelser i stort format i Troms og Nordland det sterkeste signal vi kunne sende ut om vilje og evne til forsvar i nord. Det skapte en troverdig respekt og dermed den relative sikkerhet vi hadde under den kalde krig.

Det er en skjebnens ironi at nåværende generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO i nesten ultimatums form nå krever at Norge snarest mulig må øke forsvarsbudsjettene til to prosent av Brutto Nasjonal Produkt (BNP) – og at vi omgående må bestille tankfly (2-3 milliarder NOK pr. stk)  for at F-35-flyene på Ørlandet skal være noe mer enn kun til flystevner for NATO-topper i Midt-Norge. Men en konflikt vinnes aldri i luften. Du må være sterk på bakken også.

Russernes skyting med angrepsraketter utenfor kysten har et glassklart budskap som den amerikanske marines ledelse like klart forstår. Skulle de i en «gitt situasjon» sende en hangarskipsgruppe nord for Polarsirkelen, så er sjansen meget stor for at det blir med enveis-billett. Russerne har våpen som kan senke hangarskipene fra US Navy.

Det faktum at Trident Juncture aktivt bruker flyplassene i Bodø og  på Andøya bare understreker hvor rivende galt det var å legge ned flybasene i nord.  Uten luftherredømme er man i en moderne storkonflikt fortapt – og uten pålitelig overvåkning er man sikret svært ubehagelige overraskelser.  US Navy vil i en reell konflikt være mer enn tilbakeholdende med å sende USS «Harry S. Truman» til Vestfjorden i vissheten om at norske jagerfly på Ørlandet er noe helt annet enn de på Bodø flystasjon. Hangarskips-fly er verdiløse når en velplassert angrepsrakett senker deres flytende flyplass.

Vi er nå også blitt kjent med de nye NATO-doktriner for forsvaret av forsyningslinjene over Nord-Atlanteren. Ny militær teknologi spesielt med undervanns-droner har gjort at det klassiske Grønland-Island-UK-gapet er utdatert. Forsvarslinjen som nå gjelder, er Nordkapp-linjen fra Nordkapp til Svalbard. Uten kontroll med havområdene her vil også forsvaret av Vest-Europa være alvorlig i fare, så avhengig som NATOs europeiske medlemmer med UK i spissen er av forsyninger skipsveien fra Nord-Amerika.

NATO-øvelsen Trident Juncture er bråvåkning til en annen virkelighet enn da Jens Stoltenberg startet øksehuggingen av det nordnorske forsvar. Statsminister Erna Solbergs trang til å spare penger har bare videreført en politikk som NATO-øvelsen effektivt demonstrerer konsekvensene av.

Nå er det ikke slik at vi skal gå rundt i krigsfrykt. Et Russland under Putin kommer neppe   til å angripe Nord-Norge. Hvorfor skulle russerne i det hele tatt gi seg i kast med en storkrig i Europa? NATO-øvelsen viser jo klart at det nordlige havområde med Arktis i praksis er å regne som et Mare Sovieticum – et område NATO ikke kan forsvare effektivt.

Budskapet vestover er det ingen tvil om: Hvis dere ikke holder dere i skinnet i Europa, i Midt-Østen og i Asia, så er det meget enkelt for oss å nøytralisere  NATO ved i et jafs å ta kontrollen over hele Arktis med Svalbard pluss mesteparten av Nord-Norge.

Det store spørsmål er om vi kan leve med en slik utfordring eller om vi har politiske ledere som evner å gjenreise det de selvsamme politikere (Høyre og AP)  har rasert av forsvar slik at Nord-Norge nå i praksis ligger utenfor NATOs evne til å komme  til unnsetning. Trident Juncture i Midt-Norge viser for en hel verden at Nord-Norge  pr. i dag er å regne som et sikkerhetspolitisk vakuum.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse