En polarisert kystfiskeflåte vil være uheldig for lokalsamfunn og fiskeindustrien. Det er derfor viktig at regjeringen og Stortinget følger opp forslagene fra Kvoteutvalget om å gå over til en gruppeinndeling basert på faktisk lengde, og at dagens fire lengdegrupper i kystflåten beholdes, skriver artikkelforfatterne. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix

Et nytt kvotesystem må sikre en differensiert kystfiskeflåte

De norske fiskeri- og sjømatorganisasjonene med felles budskap om nytt kvotesystem.

En stor bredde av nordnorske fiskeriinteresser på sjø og land har gjennom dialog funnet sammenfallende interesser og forventninger til et nytt kvotesystem. Som et felles utgangspunkt ønsker vi rammevilkår for næringen som kan bidra til stabilitet og forutsigbarhet.

Fiskarlaget Nord, Sjømat Norge, Fiskekjøpernes Forening, Norges Kystfiskarlag og Sjømatbedriftene er enige om at en fortsatt differensiert kystfiskeflåte er et sentralt mål.

Regjeringen har varslet at den i løpet av våren vil legge fram en melding til Stortinget om et nytt kvotesystem i fiskeriene. Dette vil være en oppfølging av det såkalte Kvoteutvalget som leverte sin NOU i desember 2016.

Kvotesystemet styrer hvordan fiskekvoter fordeles, og hvordan fiskeflåten og fiskeindustrien kan utnytte de nasjonale kvotene som fastsettes på årlig basis. Dagens system er innviklet, og skal ivareta mange ulike og til dels motstridende hensyn. Forenkling av systemet bør være et mål i seg selv, men det er også viktig at Kvoteutvalgets anbefaling om at et framtidsrettet kvotesystem må sikre legitimitet, effektivitet og fleksibilitet følges opp. Ikke minste er målet om å sikre legitimitet spesielt viktig. For å oppnå stabilitet og utvikling i næringen må et nytt kvotesystem støttes av bredden i fiskerinæringen, og ikke minst av de mange fiskerisamfunn som har et ønske om å være en del av framtiden.

Kystfiskeflåten og fiskeindustrien er gjensidig avhengig av hverandre, og det nye kvotesystemet må derfor både ta hensyn til fiskeflåtens behov og samtidig svare opp fiskeindustriens forventninger.

Et viktig poeng er at kvotesystemet legger til rette for god råstoffkvalitet. Det er mange faktorer som påvirker dette, men en forutsetning er at det stilles vesentlige krav til fartøyets egnethet og utrustning for å ivareta kvalitetshåndtering om bord. Vi mener også at faste fartøykvoter vil legge til rette for bedre planlegging av fisket, og at dette vil virke kvalitetsfremmende.

Det har i mange tiår vært et politisk mål å opprettholde en differensiert fiskeflåte. Dette bør også være viktig i det nye kvotesystemet. En kystflåte som er variert både med tanke på fartøystørrelse, fangstmønster og eierskap bidrar til mangfold, innovasjon og en mer stabil råstofftilgang for fiskeindustrien. Finnmarksmodellen er den fordelingsnøkkelen som skulle sikre en variert flåte, men utviklingen de siste årene gir grunn til bekymring. Kombinasjonen av kvoter basert på såkalte hjemmelslengder, fri fartøyutforming og strukturering for fartøy over 11 meter har gitt en mer polarisert fiskeflåte. Hvis denne utviklingen får fortsett frykter vi en situasjon hvor kystflåten i praksis består av mange små sjarker, noen få store havgående “kystfiskebåter” og svært lite imellom.

En polarisert kystfiskeflåte vil være uheldig for lokalsamfunn og fiskeindustrien. Det er derfor viktig at regjeringen og Stortinget følger opp forslagene fra Kvoteutvalget om å gå over til en gruppeinndeling basert på faktisk lengde, og at dagens fire lengdegrupper i kystflåten beholdes. En slik opprydding, i kombinasjon med en innstramming i dagens adgang til fri fartøyutforming, vil bidra til å sikre en fortsatt variert kystfiskeflåte. Dette vil gå på bekostning av frihetsgradene til den enkelte reder, men det må være underordnet hensynet til kystsamfunn og fiskeindustri. Det er heller ikke åpenbart at bredden i flåteleddet er tjent med dagens innretning og utvikling. Dersom vi ønsker en variert kystfiskeflåte er erfaringen at vi må regulere oss til det.

En sak som har blitt heftig diskutert de siste årene er hvorvidt det skal åpnes for sammenslåing av kvoter i sjarkflåten. Det slås fast i regjeringsplattformen at dette nå ikke er aktuelt, men at det skal etableres en ordning knyttet til finansiering av overflødige båter som følge av samfiskeordningen. Dette er avklarende for sjarkflåten, og bidrar til å opprettholde en del av kystfiskeflåten som ikke minst er viktig for små fiskeindustribedrifter langs kysten. Det er også positivt at regjeringen ikke ser behov for å øke de såkalte kvotetakene i strukturkvoteordningen. Dagens tak bidrar til lønnsomhet i flåten og gir rikelig anledning til fortsatt utvikling.

Spørsmålet om ressursrenteskatt kan også komme opp i forbindelse med at Stortinget skal behandle et nytt kvotesystem. Økt skatt er ikke noen god løsning dersom fiskeriene fortsatt skal være en bærebjelke for utviklingen og aktivitet langs kysten. Heller enn å lete etter økte skatteinntekter som vil kunne presse fram omfattende strukturering i både fiskeflåten og fiskeindustrien, og gå hardt ut over fisket etter økonomisk marginale fiskeslag, så bør den eventuelle ressursrenten investeres i et kvotesystem som i større grad enn i dag bidrar til å skape verdier av fiskeressursene i Norge. Dette er ikke minst viktig i Nord-Norge, hvor fiskerinæringen har en avgjørende rolle i mange lokalsamfunn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse