Annonse
Etterslepet vil på anlegg-siden være borte lenge før OL-ilden tennes i 2022 med den positive opptrapping som nå gjennomføres av spillemidlene. Foto: Tor Guttormsen

Et OL i 2022 vil ikke slå negativt ut for resten av landet

Rammebetingelsene i norsk idrett er bedre enn noen gang

Etterslepet vil på anlegg-siden være borte lenge før OL-ilden tennes i 2022

I Nordlys 8. mai kommer stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen (H) med kloke betraktninger om olympiske og paralympiske leker i Norge i 2022. Bakke-Jensen har ikke bestemt seg og vil ha mer faktagrunnlag før han tar sin beslutning i OL-saken.

Det er ikke urimelig. Vi håper politikerne på Stortinget vil fatte vedtak når OL-saken er grundig belyst og alle fakta på bordet.

Takknemlig

I sin kronikk trekker Bakke-Jensen frem et møte med Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité i forrige stortingsperiode. Det er riktig at vi påpekte det store etterslepet på anleggssektoren, som på det tidspunktet økte fra år til år. Vi er takknemlige for at et samlet storting vedtok å endre tippenøkkelen, slik at 64 prosent av overskuddet til Norsk Tipping går til idretten i fremtiden. Mesteparten av økningen pløyes rett inn i bygging og vedlikehold av idrettsanlegg i hele landet.

At rammebetingelsene er endret og etterslepet på vei ned, er trolig grunnen til at Bakke-Jensen ikke lenger hører så mye om denne saken. At vi siden møtet i forrige stortingsperiode også har fått på plass en god ordning for momskompensasjon, gjør at rammebetingelsene i norsk idrett er bedre enn noen gang. En betydelig økning av både spillemidler og momskompensasjon tilføres idrettslagene over hele Norge, og idrettslagene og norsk idretts grasrot er den store vinneren av de økonomiske reformene vi gjennomfører i norsk idrett.

Forutsetning for OL

Ventetiden på å få utbetalt spillemidler vil være redusert til under to år allerede neste år, og vil fortsette å gå ned. Etterslepet vil på anlegg-siden være borte lenge før OL-ilden tennes i 2022 på grunn av den positive opptrapping som nå gjennomføres av spillemidlene. 

De endrede forutsetningene for finansieringen av norsk idrett var et vilkår for at norsk idrett kunne starte 2022-prosessen på det ekstraordinære tinget i 2012. Her vedtok vi også en finansieringsmodell som ikke er fraveket i etterkant. Idrettstinget forutsatte at det skulle tilrettelegges for spleiselag på anlegg-siden, der idretten gjennom spillemidlene skulle bidra med 11,1 prosent. Det ble også vedtatt at utviklingen av idrettsanlegg utenfor selve arrangementsregionen ikke skulle berøres.

Disse forutsetningene ligger der fortsatt. Et OL i 2022 vil ikke slå negativt ut for resten av landet, og vi stiller oss fullt og helt bak Bakke-Jensens viktige poeng om at idretten skal bygges i hele Norge. Vi driver ikke med stort annet sammen med våre 12.000 idrettslag. 

Forsterket prosess

Idrettsforbundet mener at olympiske og paralympiske leker kan fungere som et viktig virkemiddel for å forsterke denne prosessen. Tiden frem til lekene skal brukes til å gi hele idrettsbevegelsen et ytterligere løft. Selv om lekene legges til Østlandet, vil kompetanse bygges fra Lindesnes til Nordkapp. Frivilligheten vil bli stimulert – ikke minst hos en ny generasjon.

De olympiske og paralympiske leker i 2022 vil ikke bare få stor betydning for norsk idrett, men hele den olympiske bevegelsen. Den prosessen håper vi Frank Bakke-Jensen og et flertall av representantene på Stortinget vil være med på. Her kan vi sammen utgjøre en forskjell, både i den nasjonale mobiliseringen av frivillighet, kompetanseutvikling og idrettslig utvikling, samt i det internasjonale arbeidet for «fair play», og at de olympiske verdimessige idealer styrkes.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse