Annonse
Slik Trumps valgseier var et symptom på misnøye mer enn at han var en spesielt ønsket president, kan man anta at det vi nå ser i nord er en folkelig protest mot det mange oppfatter som en noe tunghørt «elite», skriver konsernsjef Petter Høiset (t.h.) og finansdirektør Bengt Olsen i Sparebank 1 Nord-Norge.

Et politisk jordskjelv i Nord-Norge?

Dersom våre politiske partier ønsker å utgjøre en forskjell i Nord-Norge er vårt råd at de i større grad lytter til folket i nord, og i mindre grad til sentrale byråkrater, politiske rådgivere og andre uten tilstrekkelig erfaring og kunnskap om landsdelen.

Senterpartiets store fremgang på meningsmålingene, som nå gjør de til Nord-Norges største parti, karakteriseres som et politisk jordskjelv. Fremgangen går først og fremst ut over Arbeiderpartiet, som tradisjonelt har stått sterkt i Nord-Norge, men også dagens regjeringspartier sliter nå med oppslutningen i landsdelen.

For oss som jobber i Nord-Norges største bank med pulsen på nordnorsk næringsliv og befolkning er dette ingen overraskelse, men heller beretningen om en varslet «katastrofe». Og la oss for sikkerhets skyld understreke at vi representerer et finanskonsern som på ingen måte forfekter partipolitiske standpunkter, men som har et genuint ønske om å bidra - for Nord-Norge.

Nord-Norge går godt

Siden Finanskrisen har nordnorsk næringsliv gått svært godt. Arbeidsledigheten i landsdelen er lavere enn landet for øvrig, og veksten i økonomien i nord har over mange år vært bedre enn landet for øvrig. Nordlendingen ser lyst på fremtiden, noe som manifesterer seg i form av stor boligbygging og investeringer i næringslivet  Kunnskapsbanken og konjunkturbarometeret for Nord-Norge viser til fortsatt stor optimisme også blant nordnorske næringslivsledere. Samtidig pekes det på flere utfordringer, der infrastruktur og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er de mest alvorlige. Begge problemstillingene begrenser nå veksten i nord, og er utfordringer det må tas tak i.

En ny studie basert på norske og nordiske data fra Universitetet i Tromsø viser at tilgangen på arbeidskraft med høyere utdanning spiller en nøkkelrolle for å skape lokal økonomisk vekst. Studien viser også at tilgangen på vanlige jobber og kompetansejobber forsterker hverandre gjensidig og skaper en synergieffekt som er viktig for bærekraftig regional utvikling.

Flere statsansatte i Oslo

Offentlig sektor i Norge er større enn i de fleste sammenlignbare nasjoner i OECD, og den har vokst kraftig over mange år. I dag er 167.000 personer ansatt bare i statlig virksomhet i Norge (Difi), og tallet er økende.

Paradoksalt nok har veksten kommet parallelt med iverksetting av ulike endringsprosesser og reformer. Sett fra nord har disse reformene medført nedbygging av regionale ressurser, sentralisering av beslutninger, kompetanse og arbeidsplasser, samtidig som bemanningen sentralt beviselig har økt.  I følge tall fra Dagens Næringsliv ble det 4000 flere statsansatte bare i Oslo i perioden 2013-2017. Hovedstaden sysselsetter nå mer enn 50.000 personer innen statlig virksomhet (SSB).

Reformer til besvær?

Politikernes intensjoner har vært gode, men når de har valgt å overlate beslutning og gjennomføring til byråkratiene ute i de ulike organisasjonene og etatene er det rimelig forutsigbart hva som skjer; stabsenhetene og de sentrale ressursene i Oslo styrkes på bekostning av lokale arbeidsplasser og beslutninger rundt om i landet. Hver for seg er dette sikkert rasjonelle beslutninger, men hvem er det egentlig som ivaretar helheten og konsekvensene av beslutningene? Sett fra nord fremstår mange av beslutningene som lite gjennomtenkt og med utilsiktede virkninger. For er det egentlig positiv utvikling at du må reise flere timer for å kjøre opp til sertifikat, eller få nytt pass? Lar man seg begeistre av at den lokale fødeavdelingen legges ned, eller av at nærmeste politi er flere timer unna når noe skjer? Når Russland på nytt sees på som en militær trussel, mens forsvaret, mot protester fra våre viktigste allierte, legger ned strategisk viktige baser og reduserer tilstedeværelsen i Nord-Norge? Når veinettet ikke i tilstrekkelig grad fornyes eller vedlikeholdes og man faktisk sliter med å få frem den verdifulle sjømaten som produseres i nord? Når utredningen om nordnorgebanen blir møtt med øredøvende taushet fra sentrale politikere, mens det stadig dukker opp nye bomstasjoner - da er det kanskje ikke så rart at mange blir frustrert og ønsker å si fra?

Lytt til landsdelen

Nord-Norge har aldri stått sterkere økonomisk, og potensialet er fortsatt skyhøyt. Vi har ressurser verden både trenger og ønsker i blant annet sjømat, energi, mineraler og opplevelser. Men videre vekst fordrer investeringer i infrastruktur, og økt befolkningsvekst.

Den voldsomme veksten i statsforvaltningen i Oslo er ikke bærekraftig. Selv om det neppe er grunn til å tvile på at det er kompetente folk som jobber i statsforvaltningen, er det er rimelig å anta at variasjonen i rekrutteringsgrunnlaget er begrenset. Det er ikke enkelt for en person som har vokst opp og er utdannet i Oslo, og kanskje ikke engang har vært i Nord-Norge, å skulle forstå utfordringene, skjønne konsekvensene av beslutningene og foreslå gode løsninger for Nord-Norge.

Statens viktigste bidrag for å oppnå befolkningsvekst i nord er å desentralisere beslutninger og å flytte kompetansearbeidsplasser ut fra Oslogryta. Her snakker vi ikke om symbolske utflyttinger av ulike små fagmiljøer, men om å ta større grep slik som de vellykkede utflyttinger av ulike tilsyn som ble gjort for noen år tilbake. Gjør man dette vil folk komme etter. Som en ren bonus kan man på denne måten redusere presset og køene i Oslo, og kanskje kan noen av milliardene som skal brukes på samferdsel for pendling til Oslo heller brukes til å investere i verdiskapende infrastruktur i andre deler av landet?

Trump-symptomet?

Slik Trumps valgseier var et symptom på misnøye mer enn at han var en spesielt ønsket president, kan man anta at det vi nå ser i nord er en folkelig protest mot det mange oppfatter som en noe tunghørt «elite». Dersom våre politiske partier ønsker å utgjøre en forskjell i Nord-Norge er vårt råd at de i større grad lytter til folket i nord, og i mindre grad til sentrale byråkrater, politiske rådgivere og andre uten tilstrekkelig erfaring og kunnskap om landsdelen.

De partiene som forstår dette har alle muligheter til å gjøre det bra i årets kommunevalg.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse