Annonse
For denne anmelderen er kanskje hans arbeid med revisjon og fornyelse av forsvarspolitikken særlig viktig, skriver Ottar Brox om Stein Ørnhøi (bildet) og Stein Aabøs biografi "Sosialisten". (Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB)

Et politisk liv

Stein Ørnhøi, som hadde viktige verv i SV og Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Europaunionen, har fått sin biografi. Den er skrevet av Stein Aabø, tidligere journalist i NTB og Dagbladet.

Aabø har tatt på seg en utfordrende oppgave med denne politikerbiografien. For Ørnhøi er en uvanlig type politiker. Han har ikke bare – som de fleste av oss andre – vurdert partiene og valgt det som sto nærmest egen oppfatning – og slått seg til ro med å arbeide resten av livet for det valgte alternativet. Som hans partifelle siden 1960-tallet har jeg først og fremst opplevd ham som en konstruktiv fornyer av partiet.

Dette kommer svært godt fram i Aabøs biografi. Ørnhøi har stadig utfordret partiledelsen – særlig kanskje når det gjelder forsvaret – men også med sin spesielle politiske stil, der han ikke er redd for å provosere.

For denne anmelderen er kanskje hans arbeid med revisjon og fornyelse av forsvarspolitikken særlig viktig.

Som mange veit ble ukeavisa Orientering grunnlagt, og SF og SV etablert av Arbeiderpartifolk som opponerte mot Norges deltakelse i Nato. Mange av oss ungdommer som meldte oss inn tidlig på 1960-tallet var sterkt influert av pasifismen i Gandhi-tradisjonen, mange var militærnektere. Vi representerte nok ei nødvendig motkraft til NATO-politikken, og kritiserte USAs kamp for plantasje-eiernes interesser i fattige land. Men vi var ute av stand til å delta i en debatt om hvordan et nasjonalt og demokratisk forsvar kunne organiseres.

I denne anmelderens tilfelle var det nok en litt for enkel tilegnelse av Immanuel Kants «evige fredsteori» som gjorde meg åpen for praktisk kunnskap om Forsvaret: Alle land burde ha nok militærvesen til å gjøre det for kostbart for naboland å prøve seg på invasjon, men ikke nok soldater og kanoner til uten risiko for uakseptable tap å gå til angrep på naboer.

Jeg kan ikke akkurat huske om Stein noen gang direkte siterte den vise mannen i Køningsberg, men det han faktisk gjorde, var å introdusere og bruke et språk om militære spørsmål som var praktisk anvendelig og som ikke delte norske borgere inn i to absolutt uforsonlige fløyer. Det var først og fremst Stein som gjorde det mulig for SV-politikere å føre nyttige og fruktbare samtaler med både erfarne feltoffiserer og militærteoretikere.

Stein Ørnhøi ble hengt ut som «agent for svensk våpeneksport» da han ville skape interesse for vårt nøytrale nabolands jagerfly som alternativ til det amerikanske – som kostet det mangedoble, og som passet bedre til angrep på fattige land i fjerne verdensdeler enn til forsvar av norske småbyer og infanterikompanier. Nå forstår de mest pålitelige ekspertene at han hadde rett.

Denne anmelderen har nok vært så opptatt av Ørnhøis bidrag til politikkutvikling i sitt parti, at det ikke er blitt plass til hans formidable innsats i media – og ikke minst hans høyt verdsatte historieframstillinger om kong Sverre, 1814 og Quisling i TV. Men Stein Aabø dekker i sin biografi langt større deler av Ørnhøis mangesidige liv og viktige kulturinnsats enn denne anmelderen har fått plass til. Boka er på det varmeste anbefalt.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse