Annonse
FOR BARNA: De hvite ekle respateksbordene som ikke er stødig. Den stolen som er som å sitte på kirkebenken. De tomme veggene uten kunst laget av en kunstner. Slik er arbeidsplassen for de fleste skolebarn, skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Et respatexbord, en pinnestol og en overraskelse!

Hvorfor skal de store barna og dem som underviser de store barna, altså studentene, ha så nydelige forhold?

Jeg blir så glade i folk som sier: "Jeg betaler min skatt med glede"!

Jeg var i går så heldig at jeg kom inn i det nye teknologibygget på UiT Norges arktiske universitet, en svingom før jeg dro til Universitetsbiblioteket (UB) for å besøke kunst- og filmavdelingen. Jeg ble riktig så imponert og følte meg så vel i bygget. Jeg var innom i ca. 10 minutter, men det var oppløftende. Det var farger overalt, grønne vegger og lilla vegger der jeg gikk. Det var gode fargerike stoler og en aldeles ny kaffemaskin. Jeg følte trang til å vandre litt mer i bygget, men hadde som sagt en plan. Da jeg kom ut så jeg all beplantningen og steinleggingen hele veien bort til UB.

Like før jeg skulle gå inn tok jeg en titt på labyrinten, et vakkert syn.

Det overraskende med besøket var turen hjem da jeg plutselig satt med klump i både mage og hals. Hva er nå dette da? En litt sånn misunnelig følelse. Ekkelt tenkte jeg, fordi sjalusi må være det aller “farligste” jeg vet om, den tar så mange former. Det gikk opp for meg mens jeg satt i bilen.

Hvorfor skal de store barna og dem som underviser de store barna, altså studentene, ha så nydelige forhold. Hva med de små barna og de som underviser dem? Jeg har jobbet i ungdomsskolen i 12 år. Jeg vet at det finnes nybygde skoler også for de små, men jeg har ikke vært innom fordi jeg tror jeg ville ha sagt opp jobben på dagen om jeg gjorde så.

Jeg kan overhodet ikke begripe hvordan vi kan overse barna våre på denne måten. Og i fare for å være utrolig frekk: hvordan kan vi overse lærerne til barna.

Barna som sitter på en altfor liten stol og bord fordi det er ikke flere å velge i. Den ryggen som må lutes for å finne ro og plass på stolen. Den stolen er som å sitte på kirkebenken. De hvite ekle respatex-bordene som ikke er stødige. De tomme veggene uten kunst laget av en kunstner. Jeg har ikke sett noen kunstverk på veggene, farger, gode stoler, bord og beplantning å snakke om i den tiden jeg jobbet i alle fall.

Her vet jeg at enkelte sier: “la barna henge opp sin egen kunst”. Barn er ikke dumme, de vet at det finnes bedre kunst, kunst å se opp til og strekke seg mot. Barn har såpass med pågangsmot at det overhodet ikke er fare for å ta fra dem gløden. Hadde det ikke vært for ungdommen ville klasserommene vært noe av det aller tristeste jeg har sett som arbeidsplass. Det er en arbeidsplass, også for barna, de arbeider og lærer. Jeg irriterer meg over holdninger som at det ikke er lønnsomt å holde en barne- eller ungdomsskole så vakker og praktisk som den burde være. Lønnsomt, hva i fanden er det for noe? Er det lønnsomt å ta vare på naturen, de eldre, de syke? (Her er det jo og en del som bør gjøres.) Er det hærverket de tenker på så finnes det årsaker til hærverk.

Hva gjør man når man som jeg røyker (jeg vet at det er totalt avleggs og politisk ukorrekt), står på en gate og er ferdig med pausen min, jo jeg ser etter en søppelbøtte. Hva gjør jeg så hvis det ikke finnes noen søppelbøtte? Jo, jeg ser etter et avløp. Til slutt havner den på gata. Poenget er, hvis du forstatt synes det har et poeng, at ønsker vi forandring må vi som voksne og stat ta ansvaret for hvilke forhold vi utsetter våre barn og lærere for. Hvis du står på ei søppelfylling er det vanskelig å forstå hvorfor du ikke kan hive appelsinskallet ditt akkurat der.

Vi får de barna vi fortjener og da tenker jeg ikke spesielt på lærere og spesifikke foreldre, mer på samfunnsansvar.

Jeg blir så glade i folk som sier: “Jeg betaler min skatt med glede!”

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse