Annonse
OPPDRAG IRAK: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen bør være tydelig på at også Irak-oppdraget innebærer risiko for norske soldater. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Et risikabelt oppdrag

Vi kan ikke velge mellom forsvar ute og forsvar hjemme.

Erfaringene fra Afghanistan er entydige når det gjelder viktigheten av å være tydelig på hva oppdraget innebærer.

Snart sendes rundt 80 norske soldater til Irak for å styrke kampen mot terrorkalifatet til ISIL. De skal i hovedsak opptre som instruktører for landets egne militære styrker, samt Peshmerga-militsen til den kurdiske folkegruppen.

Et flertall av denne kontingenten er soldater fra Telemark bataljon, en styrke som er meget godt trent og med relevant krigserfaring fra bl.a. Afghanistan. 

Da Norges militære bidrag i Afghanistan var avsluttet, var det mange som mente at nå var det på høy tid å få Forsvaret hjem. I dette lå det både et ønske om at våre soldater skulle slippe å delta i en krig som har kostet mange av deres kolleger livet, og også et ønske om at Forsvaret skal konsentrere seg om oppgavene med å forsvare Norge på «hjemmebane».

Med den sikkerhetspolitiske situasjonen som brått utviklet seg i løpet av fjoråret, med Russlands agering i Ukraina, har det siste ønsket fått forsterket styrke og blitt enda mer relevant.

Nå sender vi likevel noen av våre beste soldater til et nytt utenlandsoppdrag. Det viser bare at norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i 2015 ikke kan utelukke det ene alternativet fremfor det andre. Vi kan ikke velge mellom forsvar ute og forsvar hjemme.

Truslene mot Norge kan ikke møtes bare ved å trygge grensene og vokte over norsk territorium. De må i noen tilfeller møtes ute, slik som i ISILs tilfelle, før terroristene vokser seg så sterke at de kan administrere systematisk terror mot et hvilket som helst land i Europa. 

Både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og sjefen for den norske styrken som skal til Irak, er nøye med å påpeke at styrken ikke skal oppsøke strid med ISIL. De skal trene og instruere landets egne styrker, men de er også i stand til å forsvare seg dersom de blir angrepet.

Det er sikkert riktig når det gjelder Telemark bataljon. Men det er all grunn til å tro at Norge også sender spesialsoldater, selv om forsvarssjefen verken vil bekrefte eller avkrefte at så er tilfelle.

Det som forsvarsledelsen uansett kunne vært tydeligere på, er at innsatsen i Irak vil by på utfordringer og betydelig risiko. Erfaringene fra Afghanistan er entydige når det gjelder viktigheten av å være tydelig på hva oppdraget innebærer.

Hvis ikke, risikerer Forsvaret å få opinionen hjemme mot seg.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse