Annonse
LEDELSEN: Ap-sekretær Kjersti Stengseng, nestleder Hadia Tajic og leder Jonas Gahr Støre på landsstyremøtet denne uka. Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet

Et splittet Arbeiderparti?

Uenigheten om sammenslåingen av Troms og Finnmark illustrerer interne motsetninger og verdikonflikter i Arbeiderpartiets politikk, skriver Jarle Bakke.

Uenigheten om sammenslåingen av Troms og Finnmark illustrerer denne motsetning/verdikonflikt i APs politikk.

Arbeiderpartiets dominerende rolle som politisk kraft i samfunnet er avtagende. Oppslutningen ved Stortingsvalgene vitner om tap av politisk innflytelse til politisk høyre. Valgresultat på 27% oppslutning i høst er i så måte et klart bekreftelse. Partiets sosialdemokratiske politikk fremsto i høstens valgkampen i uskarpt lys, og retorikken var til forveksling lik de øvrige politiske partiene. Meningsutvekslingen med velgerne og motstandere ble todelt og uklar.

Den politiske retorikken mellom Finnmark og Troms AP i vurderingen av samarbeidsavtalen,  kan stå som eksempel på denne uklare to-deling.  Finnmark Arbeiderparti og Troms Arbeiderparti inntok to vidt forskjellige referansepunkter for sine vurderinger av avtalen. Talskvinner og menn for Finnmark AP argumenterer i tråd med arbeiderkollektivets tradisjonelle forskansning mot maktens tvangsbruk og press. Forskansningen er forankret i  følelse av avmakt, utrygghet, kulturell nedvurdering og mangel på medbestemmelse. Fordi finnmarkingene føler at de ikke tillegges verdi, føler de heller ikke noen forpliktelser overfor statens beslutninger. De stemmer «NEI»

Talskvinner og -menn fra Troms AP derimot, argumenterer i tråd med middelklassens sosialiseringsverdier hvor konkurranse, tilpasningsevne og ytelser gir grunnlag for maktfordeling og status. Innenfor denne borgerlige verdikategori vil de sterkeste mestre sine omgivelser, de svakere vil bli mestret. De stemmer  «JA»   

Klassekollektivets forskansning, mot middelklassens sosialiseringsverdier og samfunnssyn, er «barrikaden».  AP fremstår i uklart lys. På hvilken side av barrikaden er AP?  Foran eller bak? Er Arbeiderparti blitt et middelklasseparti ? I denne sammenheng spiller  politikernes «retoriske arbeid»  og verdiorientering  en vesentlig rolle  i beslutningsprosessene. Uenigheten om sammenslåingen av Troms og Finnmark illustrerer denne  motsetning/verdikonflikt  i APs politikk. Dominerende partigrupper har også her interesse av å vinne opinionen for sine virkelighetsbeskrivelser. Partiets retorikk  om opinionen  gjenfinnes i partiets miljøpolitikk (vekst - vern), distriktspolitikk (nord-sør, by-land). APs forhold til EØS-avtalen og nå EUs energibyrå eksemplifiserer motsetningen på nasjonalt nivå.

Samhold og solidaritet er klassekollektivets grunnverdi. Kollektivitet i denne sammenheng står i et dialektisk forhold til den dominerende samfunnsmakt, enten det er storindustri eller stat. Maktutvidelse og dominans hos en av «klassene» skjer på bekostning av andre grupperingers innflytelse, og finner sitt motsvar som protest. Finnmark AP protesterer mot at fylkets identitet og samlede ressurs, arbeid  og produksjon («merverdi»), domineres utenfra  av andre. Når den sterkeste her, Troms og stortingsflertallet bruker makten sin og i tillegg  definere finnmarkingene som en ujevnbyrdig motpart, er det forståelig at denne kulturelle nedvurdering oppleves som undertrykkende. Finnmark APs forskansning og politiske kultur blir diskreditert ved  en alternativ virkelighetsforståelse i de fylkesvise søsterpartier. At AP samtidig et klasseparti som   bygger på en ide om å oppheve ulikhet, fører partiet  inn i en uklar, defensiv posisjon både i forhold til egenforståelse/selvbilde og høyresidens politikk.

Dersom denne analysen av motsetningsforholdet har gyldighet, konfronteres partiet med  en utvikling der APs  klassekollektiv gradvis erstattes av  alternativ verdifellesskap og livsstiler. Sosialdemokratiets politiske maktbase har alltid utgått fra en sterk,nasjonal klasseforskansning. Herfra har partiets tradisjonelle identitet og ego blitt gjenkjent og bekreftet av velgerne. Det kan det heretter være slutt på. Nå oppfattes partiets verdibase/ideologi  som uklar i forhold til dagens livstiler med stor arbeidsdeling og valgfrihet ( for de som behersker valgfrihetens forutsetninger), og med et stor variasjon i  symbolfellesskap og  identitet. I slike samfunn forvitres den identitet klasse-forskansningen bygger på. Det er i forhold til denne virkelighetsbeskrivelse  AP nå må finne sin identitet som gjenkjennes av velgerne. Når AP ikke er seg sin egen identitet bevisst, hvordan skal velgerne da kunne forstå partiets identitet og handlingspreferanser.

Oddvar Nygård («Nordlys» 03.03) skriver på lederplass under tittelen «Et nytt, sosialdemokratisk manifest?» om APs forfeilte valgkamp, og om behovet for fornyelse. Slik det er nå, risikerer AP å forvitre i likhet med flere av søsterpartier i andre europeiske land, mener han. Han  reiser derfor spørsmålene: Hvor, hvordan og hvorfor en fornyelse må til, og lar statsviteren Francis Fukuyama svare for seg,  nemlig at venstresidens forvitring er et resultat av at sosialdemokratiet har forlatt  sin arbeiderklasseforankring og i stedet blitt medløper i høyresidens liberal-indivdualistiske samfunnsforståelse.

Virkeliggjøring av APs  prinsipprogram/verdigrunnlag  vil  i utviklingsløpet alltid være begrenses av, og stå i forhold til  produksjons-samfunnets behov for opplyst, kompetent og mobil arbeidskraft. Når sosialdemokratisk politikk som redskap for sosial utjevning skaper konflikt mer en fellesskap både internt og eksternt, slik vi ser det i Troms/Finnmark, krever det ikke bare nytt samlende politisk manifest, men også politisk handlekraft  og vilje. Det har Oddvar Nygård helt rett i. Det kan vise seg å være en umulig oppgave.

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse