Sprekker i folks tillit til politikere og byråkrati har ført til at populismen har fått vokse seg stor. Foto: Reuters

Et uopplyst folk – forført av politiske sjarlataner – har skapt både Brexit og Trump, mener noen

Andre ser i det samme bildet et sunt folkelig opprør mot virkelighetsfjerne eksperter med sin egen agenda.

Hvem er best egnet til å styre et land; ekspertene eller folket? Spørsmålet er like gammelt som demokratiet, og har de siste månedene fått ny aktualitet.Et uopplyst folk – forført av politiske sjarlataner – har skapt både Brexit og Trump, mener noen. Og snakker om et postfaktuelt samfunn, der sannhetet og kunnskap er erstattet av løgn og magefølelse.

Andre ser i det samme bildet et sunt folkelig opprør mot virkelighetsfjerne eksperter med sin egen agenda, kamuflert bak fine ord og innfløkte resonnementer.Dette skillet går på tvers av den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Det handler mer om et skille mellom «eliter» og «folk flest», mellom «styrende» og «styrte». Slik sett inneholder debatten et tungt ekko av en 2500 år gammel konflikt, fra den gang demokratiet var nyfødt.

Ifølge Platon blir det “ingen slutt på statens… eller menneskehetens problemer før filosofene styrer verden». Han sammenlignet folkestyret med en kaptein som skal styre et skip uten å ane noe om navigasjon.Mens Platon anbefalte et opplyst enevelde anså han elev Aristoteles ideen som dødfødt. Ifølge ham er mennesket - fordi det har språk – et politisk dyr som ikke kan unngå å ville påvirke sin egen framtid. Fordi det besitter «innsikten i godt og ondt, rettferdig og urettferdig», kan enkeltmennesket alene dannet grunnlaget for så vel familien som staten.

I moderne demokratiers historie - som begynner med den amerikanske revolusjon – har Aristoteles´ syn dominert. Der folkelig deltagelse i den demokratiske prosessen har vært sett som et gode i seg selv. Men ikke et ensidig gode, også mer platonske elementer er blitt inkludert for å forhindre at makta tilfaller mobben. Det representative demokrati er det klassiske eksempel på et slikt element.

I dag er denne balansen mellom direkte og indirekte demokrati truet. Ikke minst gjennom et gradvisst skifte i vektleggingen av demokratiets ulike sider. Over fra et syn der deltakelse og likhet er verdier i seg selv, over mot et spørsmål om hvordan et samfunn best ivaretar innbyggernes interesser.

Akkompagnert av utviklingen i land som Kina og Russland, der diktatur og vekst synes å kunne eksistere samtidig. Og framveksten av et overnasjonalt byråkrati i Brussel, der mer og mer makt synes å samles hos ikke-valgte teknokrater.

Det er via disse sprekkene i folks tillit til den eksisterende balanse populismen har fått vokse seg stor. Gjødslet av de parallelle virkelighetsforståelser som har fått vokse fram gjennom sosiale medier.

Betyr det at eksperter tross alt er de beste til å forstå hvordan samfunnet best skal ivareta innbyggernes interesser? Lite tyder på det.

For også eksperter tar til tider grunnleggende feil. La oss ta økonomene som eksempel. Økonomifaget er et såkalt aksiomatisk fag, det vil si at det tar utgangspunkt i en serie fakta som tas for gitt. Ut fra dem kan man nokså nøyaktig regne seg fram til effekten av et tiltak. Problemet er at svært mange av fagets fakta (aksiomene) er stikk i strid med hvordan virkelige mennesker oppfører seg.

Slik sett lever økonomene opp til dikterens ord; «Hvor utgangspunktet er som galest, blir titt resultatet originalest».

Det betyr ikke at demokratiet er perfekt, eller at folket alltid har rett. Folket tar feil minst like mange ganger som ekspertene.

Likevel tyder det meste på at en mindre gruppe eksperter over tid vil ta mer feil enn et samfunns samlede medlemmer. Eller som Churchill en gang sa det: «Demokratiet er det verste av alle styresett, bortsett fra alle de andre».

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse