Det krever sin sekstenåring å stake ut kursen så tidlig, og det settes høyere krav til selvstendighet og refleksjon for å lykkes for ungdommen fra bygda enn for ungdommen fra byen, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto fra Colourbox

Et utdanningssystem for alle, uavhengig av bosted

Mange av forskjellene i utdanning mellom by og bygd er utilsiktede konsekvenser av velmente handlinger, reformer og politikk.

Leiemarkedet i noen av de større byene i Nord-Norge er ugunstig for unge elever på videregående. De har lavere studiestøtte enn studenter og er derfor enda mer avhengig av støtte hjemmefra da borteboerstipend ikke er tilstrekkelig for å dekke utgifter til bolig og nødvendige ting. 

Alle er enige om at utdanning er viktig, dette gjenspeiler seg både i politikken, mediebildet og ikke minst hverdagslivet til unge og deres foreldre. Et rettferdig utdanningssystem som utjevner sosiale forskjeller og gir alle like muligheter er et uttalt mål, uansett bakgrunn som foreldres utdanningsnivå, etnisitet, kjønn og bosted.

Ved UiT Norges arktiske universitet, er forskningsprosjektet RUR-ED, opptatt av nettopp disse forskjellene, og spesielt forskjellene knyttet til hvor du bor (Se Unn-Doris K. Bæcks kronikk i Nordnorsk debatt den 14.03.2018). Hvor du vokser opp har noe å si for hvor bra det går med deg i utdanningssystemet. På landsbasis ser det ut til at det å vokse opp på småsteder i distriktet kan gi:

  • Dårligere resultater på nasjonale prøver
  • Lavere standpunkt- og eksamenskarakterer etter 10. klasse
  • Høyrere risiko for frafall i videregående skole og høyere utdanning

Vårt mål er å kartlegge noen av disse forskjellene i fire kommuner i Nord-Norge, for å kunne bidra med kunnskap om hvordan stedsforskjellene kan utjevnes. To av våre fokusområder er: 

  • Hvilke valgmuligheter opplever elever på ungdomsskolen at de har med tanke på videre utdanning og jobb
  • Hvilke arbeidserfaringer og forutsetninger har lærere i distriktet i forhold til byen. 

Når det gjelder det første fokusområdet møter ungdommene fra distriktet utfordringer som er synlig for det blotte øyet: lange avstander og begrensede valgmuligheter ved videregående skoler gjør at mange må flytte i ung alder. Mange unge finner dette problematisk, da det å forlate venner og familie sitter langt inne. Leiemarkedet i noen av de større byene i Nord-Norge er ugunstig for unge elever på videregående. De har lavere studiestøtte enn studenter og er derfor enda mer avhengig av støtte hjemmefra da borteboerstipend ikke er tilstrekkelig for å dekke utgifter til bolig og nødvendige ting. 

Våre undersøkelser stiller også spørsmål ved om dagens valgmuligheter i den videregående skolen dekker det unge mennesker i distriktet ønsker med tanke på fremtidig bosted og arbeid. Mange ønsker å bo nært hjemstedet, og noen oppfatter nok at nærliggende videregående skoler rett og slett ikke tilbyr dem en relevant utdanning for jobben de ønsker. Om den gjør det, ligger ikke nødvendigvis arbeidsplassene man kan få med en slik utdanning nært hjemplassen, dermed blir bostedsproblematikken aktuell i det øyeblikket de skal søke videregående skole. Dette skiller ungdommen i distriktet fra ungdommen i byen, som ikke trenger å flytte på seg i så stor grad for utdanning og jobb.

Det krever sin sekstenåring å stake ut kursen så tidlig, og det settes høyere krav til selvstendighet og refleksjon for å lykkes for ungdommen fra bygda enn for ungdommen fra byen for å overkomme disse hindringene, noe som kan være med på å forklare noen av utdanningsforskjellene mellom by og land. Det er ikke lett å gjøre noe med alle faktorene ovenfor, men det kan kanskje gjøres noe med finansieringen av elever på videregående skole, tilbudet av kursene i videregående skole, hvor i regionene de videregående skolene blir liggende samt videreføring og utvikling av faget utdanningsvalg.

Det andre fokusområdet er læreres arbeidserfaringer, og også her ser vi noen forskjeller mellom bygd og by. På landsbasis er det eksempelvis påvist forskjeller i kompetanse mellom lærere i by og bygd, da bruken av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting er større i distriktet. Mange av forskjellene ser ut til å ha sin bakgrunn i sentraliseringspolitikk. I utgangspunktet er det positivt at kommunene har fått frihet til å styre egne midler til skole, helse etc., men det ser ut til at utdanning er en av institusjonene som blir nedprioritert når kommuner som skoleeiere blir satt ovenfor en situasjon med harde økonomiske prioriteringer og trange økonomiske rammer. På papiret ser det ut som desentralisering når styringa blir flytta fra stat til kommune, men det finnes mange eksempler på lokal sentralisering gjennom nedlegging av distriktskoler for å spare penger. Slike nedlegginger gir lengre reisevei og dermed lengre arbeidsdager for både elever og lærere, og man kan sette spørsmålstegn ved om kommunene oppnår økonomiske stordriftsfordeler i det lange løp når f.eks. incentivet om å flytte til små steder går klart ned så lenge det ikke finnes en lokal skole. I et slikt tilfelle er statens rolle observerbar, da desentraliseringspolitikk sentralt har endt i lokal sentralisering som igjen har gjort kommunene i distriktet mindre konkurransedyktig i rekrutteringsprosesser av lærere.

Vi i Norge har et sentralisert utdanningssystem i den forstand at makt til endring ligger politisk sentralisert hos politikere og staten, og lokal endring skjer innenfor statens rammer. Derfor er det begrensede muligheter for å påvirke situasjonen både for elever og lærere; de eneste som direkte kan endre utdanningssystemet er politikere på lokalt og spesielt sentralt plan. Mange av forskjellene i utdanning mellom by og bygd er nok utilsiktede konsekvenser av velmente handlinger, reformer og politikk. Om vi, sammen med lærerne og elevene i vårt forskningsprosjekt, kan bidra til bedre kunnskap, kan man håpe på at mengden utilsiktede konsekvenser som fører til økte forskjeller går ned. Samtidig kan man også holde øynene åpne for andre muligheter som digitale undervisningsplattformer som kan gjøre innhold tilgjengelig uansett geografisk bosted, samt muliggjøre og heie på gode desentraliserte utdanningsinitiativer og fornuftige samarbeid mellom skole og næringsliv.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse