Norges eldste kino har 100-års jubileum. Her fra konsert med The Late Great på Verdensteatret. Foto: Daniel Lilleng

Et verdensteater for fremtida

Til tross for nye digitale flater, streaming av film på nettbrett og TV, går ikke kinotallene i Norge nedover.

Tromsø kommune må ha hatt noen svært visjonære politikere da de for 100 år siden bygde Norges første kommunale kino i 1916. Det sier seg selv at det var en stor satsing å bygge en solid klassisk bygning med 216 seter i en by med rundt 15 000 innbyggere. Verdensteatret var med på å legge grunnlaget for Tromsøs profil som en urban og internasjonalt orientert by. Den gang bygget dette opp under merkevaren Nordens Paris, og i dag styrker den merkevaren Arktisk hovedstad. Men Verdensteatret har ikke bare fungert som kino. Det har vært et viktig samlingssted for byens befolkning. Her så man den tids «dagsrevyen» - filmavisene som formidlet hva som skjer ute i verden. Under 2. verdenskrig ble det formidlet propaganda her, og etter 2. verdenskrig fikk publikum se de første bildene fra konsentrasjonsleirene.

Visjonær kino

Vi kan bare forstille oss hvor spennende det må være å få se levende bilder i en stor vakker kinosal som Verdensteatret for 100 år siden. Også navnet Verdensteatret er et visjonært og fremtidsrettet valg. Den dag i dag står navnet seg bra – verden kommer inn til oss via lerretet og viser oss ulike perspektiver og levemåter der ute. I 2005 fikk Tromsø et moderne flerkinobygg i rådhuskvartalet. Verdensteatret sto tomt, og kommunen var usikker på hva man skulle bruke et slikt fredet bygg til. Heldigvis hadde Tromsøs kommunale kino også på 90-tallet vært visjonær og startet sin egen filmfestival; Tromsø Internasjonale Filmfestival. Martha Otte var fersk festivalsjef i 2005 og drømte om et Cinematek i Tromsø. Filmfestivalen tok ansvar for driften av Verdensteatret og programmerte et alternativt kinotilbud for Tromsøpublikummet, og fikk etter hvert status som Nasjonalt Cinematek, en offisiell status som gis fra Kulturdepartementet og som gir institusjonen både statsstøtte og tilgang på Norges filmarkiv og filmarv. I dag fremstår Verdensteatret med et moderne konsept med kinosal, konsertlokale og kafe. Siden 2011 har Tone Lein jobbet i TIFF med å lede Verdensteatret. Hun har sammen med resten av TIFF-staben klart å bygge et fremtidsrettet konsept. Verdensteatret presenterer internasjonal kvalitetsfilm i ekte TIFF-ånd hele året rundt. Videre vises dagsaktuelle dokumentarer – ledsaget av innledninger og debatt. TIFF har bidratt til å bringe både barn, unge, innvandrere, studenter, voksne og eldre inn på Verdensteatret gjennom samarbeid med organisasjoner og gjennom ulike vinklinger på dagsaktuelle tema. Dette har gjort at det gamle kinobygget i dag har et besøk på 30 000 i året (ikke inkludert TIFFs festivaler).

Verdensteatrets fortrinn

Ikke nok med at salen på Verdensteatret er vakker med Sverre Macks veggmalerier. Salen er bygd for stumfilm med levende musikk og er derfor et godt lokale for akustisk musikk, spesielt for et kammerorkester. Det vakre og autentiske lokalet har også blitt populært for moderne konserter – og mange musikere har spilt her de siste årene.

Lerretet på Verdensteatret er lite etter dagens standard. Men her kan alle formater vises fra gammeldags 16 mm til moderne digital film. Dette har TIFF utnyttet på en god måte gjennom å satse på filmrelaterte arrangementer med diskusjon, foredrag og ikke minst stumfilm med levende musikk.

Fremtidens kino

TIFF er dyktige formidlere av film til sitt publikum året rundt. Fremover håper jeg at Verdensteatret kan bli en arena for alle befolkningsgrupper – og ikke minst håper jeg at kinoen klarer å få en multikulturell profil. «Verden” er i Tromsø i form av våre innbyggere fra 140 nasjoner. Tenk om hver nasjon kunne presentere en film fra sitt land på Verdensteatret! Det kunne vært en spennende måte å presentere det multikulturelle Tromsø.

Unik i internasjonal sammenheng

Verdensteatret er unik i verden. Det er kun en håndfull kinoer fra denne tidsepoken som fremstår så autentisk som Verdensteatret gjør. De fleste kinobygg har blitt bygget om, endret og modernisert – eller de har blitt gjort om til annen forretning. For oss i Tromsø er det det lett å ta Verdensteatret – både som bygg og innholdet for gitt. Men la oss bruke 100 års jubileet til å hylle de som for 100 år siden ga oss et solid og vakkert kinobygg og samlingssted. Og la oss gratulere Tromsø Internasjonale Filmfestival som har klart jobben med å formidle både stumfilm og klassikere til oss, kombinert med et moderne, internasjonalt filmprogram med rom for debatt og diskusjon. Måtte vi klare å bevare en like fremtidsrettet og aktuell profil for vårt verdensteater de neste 100 årene. Til tross for nye digitale flater, streaming av film på nettbrett og TV,  går ikke kinotallene i Norge nedover. Barn og unge samles fortsatt på kino for å se film på et stort lerret sammen med andre. Derfor er Verdensteatret fortsatt et aktuelt sted – vi som bor i Tromsø har fortsatt behov for et forsamlingshus hvor vi kan møtes, treffe andre enn naboen eller klassekameraten, og dele en filmopplevelse hvor vi hører publikums latter, snufsing eller stille refleksjon.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse