Annonse
Venstre-leder Trine Skei Grande er klar til å gå i regjeringsforhandlinger med statsminister Erna Solberg over nyttår. Til mange partimedlemmer og velgeres skuffelse. Foto: NTB Scanpix

Ett skritt mot høyre – og mot stupet?

Denne parlamentariske «gullsituasjonen» kunne Venstre og KrF i kompaniskap utnyttet i sak etter sak. I stedet går Grande nå ett skritt lenger til høyre.

Norges eldste parti, Venstre, karret seg over sperregrensen nok en gang ved høstens stortingsvalg. Tidlig på valgkvelden lå partiet farlig nær å havne under den berømte grensen, slik de gjorde i 2009.

Men da resultatene fra de store byene tikket inn, var Trine Skei Grande og co berget, trolig hjulpet av en god del taktiske stemmer fra velgere som egentlig foretrekker Høyre. 4,4 prosent av velgerne valgte Venstre.

I dag er det mange Venstre-velgere, enten man er mest grønn eller blå, som har grunn til å føle seg lurt. For i valgkampen var partileder Trine Skei Grande så tydelig som en partileder kan være: Venstre skulle bruke makta si til å felle Frp som regjeringsparti.

  • «Vi ønsker en blågrønn regjering og vi kommer til å bruke makta vår på å få det til», sa Grande til VG i mars i år.

På oppfølgingsspørsmål fra VG om hun ville felle en Høyre/Frp-regjering for å få ut Frp, svarte Venstre-lederen følgende:

  • «Statsministeren må finne ut hva som er grunnlaget for hennes makt. Det gjorde vi i 2013 og endte med en samarbeidsavtale. Nå sier vi at vi ikke vil ha en samarbeidsavtale, men en blågrønn regjering».

Mer tydelig kan det ikke bli.

I helga ble det klart en gang for alle at det ikke blir noen samarbeidsavtale mellom Venstre og regjeringspartiene. Derimot er Trine Skei Grande klar til å gå i regjeringsforhandlinger. Til manges store overraskelse – og skuffelse.

Det er ikke galt å søke makt. Heller ikke for et lite parti som Venstre. Men det spørs om Trine Skei Grande får mer makt ved å gå inn i regjering. Det kan fort hende Venstre får mindre makt ved å gi avkall på rollen som opposisjonsparti og korrektiv til Høyre og Frp.

Grande argumenterer med at Venstre skal skape en rausere regjering. Om det skjer, vil tiden vise. Det er lov å håpe. Men Venstre-ledelsen kommer ikke unna det som er innlysende for alle: Ved å sitte i regjering med Frp, må partiet også svelge mye mer Frp-politikk enn ved å stå utenfor som opposisjonsparti.

Det forunderlige med Trine Skei Grandes kuvending er at Høyre og Frp er blitt mer avhengig av KrF og Venstres støtte enn de var i forrige periode. Da trengte Erna Solberg bare støtte fra ett av de to småpartiene på borgerlig side for å få flertall i Stortinget.

Denne parlamentariske «gullsituasjonen» kunne Venstre og KrF i kompaniskap utnyttet i sak etter sak. I stedet går Grande nå ett skritt lenger til høyre. 

Det er uklokt trekk. For ikke bare svikter Venstre-lederen velgerne som trodde at hun skulle felle Frp. I tillegg vil Venstre i regjering nødvendigvis måtte bifalle mer Frp-politikk enn selv de mest Frp-vennlige Venstre-velgerne kan like.

Reaksjonene fra grasrota lar da heller ikke vente på seg. Flere Venstre-medlemmer skal ha meldt seg ut. Manøveren kan komme til å koste Trine Skei Grande og Venstre dyrt. Det er ikke utenkelig at krefter vil mane til opprør mot partiledelsen allerede ved starten av denne perioden hvis Venstre som regjeringsparti blir en realitet.

Ved neste stortingsvalg, om knappe fire år, får vi svar på hvor mange velgere denne høyredreiningen vil koste det evige «sperregrensepartiet» Venstre. 

Det kan bli et interessant skue med Venstre og Frp i samme regjering. Det grønne partiet ønsker altså å regjere sammen med det partiet som huser flest klimafornektere og -skeptikere. Et paradoks, vil mange mene. Hvordan de to partiene skal enes om en felles innvandring- og integreringspolitikk, skal også bli interessant å se.

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse