Annonse
UHELDIG ORDNING: Mens mange andre kulturinstitusjoner har faset ut ordningen med etterlønn, har både FINN og Riddu-Riddu praksisen fremdeles. Men gode ledere som Maria Utsi (t.h.) og Karoline Trollvik bør få lønn for jobben de gjør, når de gjør den. Etterlønn er uheldig, både regnskaps- og omdømmemessig.

Etterlønn som skurrer

Når en sjef slutter av egen fri vilje er det meningsløst at en bedrift eller organisasjon skal ha vedkommende på lønningslista i flere måneder etterpå.

Når en sjef slutter av egen fri vilje er det meningsløst at en bedrift eller organisasjon skal ha vedkommende på lønningslista i flere måneder etterpå.

 Festspillene i Nord-Norge holder seg fremdeles til et lønnssystem for topplederne, som for lengst er utgått på dato. Festspilldirektørene ansettes på åremål, men har likevel krav på et helt års etterlønn, når de slutter. Forutsetningen er at de ikke går over i annen jobb i løpet av dette året, da stopper etterlønnen. Den blir også avkortet dersom direktøren velger å gå av før åremålsperioden er over.

Riddu-Riddu festivalen har også etterlønn til festivalsjefene, men i vesentlig mindre størrelsesorden: kun to måneder.

Problemet er at dette er kulturorganisasjoner som for en stor del er finansiert av det offentlige. Dermed sendes det uheldige, og for lederne det gjelder også urettferdige signaler, om organisasjonenes bruk av skattepenger.

For ordens skyld: Maria Utsi har gjort og gjør en meget god jobb som direktør for Festspillene i Nord-Norge. Hun har ikke spesielt høy lønn heller, innsatsen og resultatene tatt i betraktning. Det er selve systemet med etterlønn som skurrer.

Dette har i årevis vært praksis i kulturlivet, men i dagens arbeidsliv hører det ikke hjemme. Vi har forståelse for argumentasjonen om høyt arbeidspress og stort ansvar, men det mest ryddige er at dette reflekteres i lønningene mens lederne utfører jobben.

Fallskjermer og etterlønn er omdiskuterte ordninger, ikke minst fordi det private næringslivet i enkelte tilfeller har operert med skyhøye beløp. Det har svekket tilliten til bedriftene det gjelder, og i enkelte tilfeller også vært en trussel mot samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Vi har også sett eksempler på styreledere som har vært nødt til å gå, etter at fallskjerm-millionene har sittet usedvanlig løst.

Det er ikke urimelig at en sjef som sparkes får godtgjort tapt arbeidsinntekt for en periode, men når man slutter av egen fri vilje er det meningsløst at en bedrift eller organisasjon skal ha vedkommende sjef på lønningslista i flere måneder etterpå.

Hålogaland Teater og Nordnorsk Kunstmuseum har også hatt etterlønnsordning, men har nå forlatt denne praksisen, i likhet med mange andre kulturinstitusjoner.

 Gode ledere skal betales godt, også i det offentlige. Men de bør få betalt for jobben de gjør, når de utfører den. Det svekker folks tillit til at offentlige penger brukes rasjonelt, når noen kan heve lønn lenge etter at de har sluttet av egen fri vilje.

Rent budsjett- og regnskapsmessig er det ikke hensiktsmessig å inngå forpliktelser i form av etterlønn. Hva verre er - regnskapet for omdømme går heller ikke i pluss.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse