Jeg stolt over å være medlem av et parti som blant annet vil avskaffe foretaksmodellen for sykehusene. Hvorfor skal vi ikke ha demokratisk kontroll med noen av våre viktigste tjenester i landet vårt? skriver Jonas Ali Ghanizadeh i Vadsø SV. Foto: Privat

Etterlyst: Ansvarlige politikere

Alle samfunnsinstitusjoner omgjøres til å skulle bli en eller annen form for produksjonsbedrift, enten det er sykehus eller universitet. Alt er en fabrikk.

Å være folkevalgt er et privilegium og et tillitsverv man får av befolkningen. Dette betyr at det verken er eller burde være en karrierevei å være heltidspolitiker et helt yrkesaktivt liv, selv om vi dessverre ser flere eksempler på det motsatte.

En viktig del av demokratiet er folkets mulighet til å kaste politikere når man er misfornøyd med den jobben de gjør. Eller at en politiker selv innser at man er på ville veier, tar sitt ansvar og går av.

Dessverre ser vi som Kristian Gundersen påpeker i Morgenbladet inntoget av en herskende klasse i offentlig sektor. Gundersen beskriver på en utmerket måte hvilke konsekvenser en “one-size-fits-all”-sjablong-ledelse kan få. Man skulle jo tro det var forskjellige kvalifikasjonskrav for å lede et universitet, sykehus på den ene siden og mobilselskap eller et forsikringsselskap på den andre siden? Konsekvensen av dette er som vi allerede vet at det faglige og samfunnsmessige nedprioriteres og omdømme og målstyring tar over som det viktigste. Alle samfunnsinstitusjoner omgjøres til å skulle bli en eller annen form for produksjonsbedrift, enten det er sykehus eller universitet. Alt er en fabrikk.

Det er ingen tvil om at man som politiker ikke kan gjøre alle fornøyd, men man på prøve å balansere ulike interesser. Heldigvis har de såkalte “styringspartiene” i Norge mfl. funnet en løsning på dette. La oss outsource beslutningene til ulike styrer og direktører.

På denne måten kan politikeren gi et rammeverk som i mange tilfeller gir styrene få valgmuligheter, og deretter toe sine hender når styret eller direktøren fatter en upopulær beslutning. Man kan for eksempel si; “dette er beslutningen styret har fattet, og den respekterer jeg” om å nedlegge en viktig utdanningsinstitusjon for en hel region, med mange viktige arbeidsplasser for et lokalsamfunn.

Dette dukker gjerne ofte opp en diskusjon om hvor mye vi skal betale både styrer og direktører for den jobben som gjøres. Det vi egentlig gjør når vi årlig utbetaler en voksen lotto-gevinst til disse medlemmene av den herskende klasse er at våre styrende politikere betaler en forsikringspremie. Når beslutningen er upopulær kan man outsource den til styret eller direktøren. Når noe går galt kan man sparke en direktør (med en stor gyllen fallskjerm) eller kaste et styre. Konsekvensen er sjelden stor fordi medlemmene av denne klassen vet å ta vare på hverandre, og veien er sjelden lang til ny toppjobb.

Men hvem kommer når noe skal åpnes eller det skjer noe bra? Da kan man regne med at politikeren møter opp for å klippe en snor og spise kake. Så hvem er egentlig ansvarlig, hvem bevilger og prioriterer pengene? Hvem lager rammeverket som disse lederne styrer etter?

Dette mener jeg er en svekkelse av demokratiet. Vi velger politikere til å styre samfunnet vårt, og da må de faktisk gjøre det. Enten man er i Arbeiderpartiet eller Høyre må man være villig til å ta ansvar for de beslutningene som fattes, og i ytterste konsekvens gå av eller bli kastet ved valg.

Vi må gjenvinne demokratisk kontroll over vår viktige samfunnsinstitusjoner og plassere ansvaret der det hører hjemme, hos de politikerne vi folket velger. Så må noen selvsagt styre sykehus og universiteter i det daglige. Så la meg da lansere en radikal ide: hva med at de styres av fagfolka? For eksempel gjennom valg blant alle ansatte.

Jeg ønsker meg politikere som tar ansvar for konsekvensene av egen politikk, gir makt til fagfolka og er modige nok til å forsvare de beslutningene de tar ovenfor velgerne. Derfor er jeg stolt over å være medlem av et parti som blant annet vil avskaffe foretaksmodellen for sykehusene. Hvorfor skal vi ikke ha demokratisk kontroll med noen av våre viktigste tjenester i landet vårt?

Kan vi få noen modige politikere som tar et oppgjør med den “herskende klassen” og tar ansvar for sin politikk?

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse