Annonse
170 vogntog hver dag: Hvert år sendes mer enn 1,3 millioner tonn sjømat fra Norge til EU. Det tilsvarer 170 fulle vogntog, hver dag, hele året. Foto: Yngve Olsen Sæbbe

EU avhengig av norsk sjømat

Hvert år sendes mer enn 1,3 millioner tonn sjømat fra Norge til EU. Det tilsvarer 170 fulle vogntog, hver dag, hele året.

Samtidig som EU i økende grad er avhengig av importert fisk for å forsyne sine 500 millioner forbrukere, er Norge EUs klart viktigste leverandør.

Norsk sjømat skaper 21.000 arbeidsplasser i EU. Men til tross for at Norge og EU er gjensidig avhengig av norsk sjømat, stanger vi fortsatt imot gammeldagse toll- og handelshindre, som burde vært fjernet for lenge siden.

Norge er verdens nest største eksportør av sjømat og EU er vårt viktigste marked. Rundt 60 prosent av norsk sjømateksport går til EU, noe som i 2013 representerte 36 milliarder kroner. Hvert år sendes mer enn 1,3 millioner tonn sjømat fra Norge til EU. Det tilsvarer 170 fulle vogntog, hver dag, hele året. 

Samtidig som EU i økende grad er avhengig av importert fisk for å forsyne sine 500 millioner forbrukere, er Norge EUs klart viktigste leverandør. Hele 20 prosent av EUs importerte sjømat kommer fra Norge. Men markedsadgangen til EU er fortsatt ikke god nok.

Norsk fisk er ikke bare mat til europeiske forbrukere. På kjøpet får EUs borgere sunn og trygg sjømat av god kvalitet og grunnlag for betydelig sysselsetting i EU. En ny rapport fra SINTEF anslår at norsk sjømat skaper 12.000 arbeidsplasser direkte tilknyttet den europeiske matindustrien. I tillegg kommer rundt 9.000 arbeidsplasser i relatert virksomhet. Det gir totalt 21.000 arbeidsplasser i EU, skapt av norsk sjømat.

Trenden går bare én vei: Datamaterialet som ligger til grunn for anslaget i rapporten bygger på tall fra 2011. Samtidig vet vi at den norske lakseproduksjonen økte med omkring 16 prosent i 2012 og at kvoten for Barentshavstorsken i samme år økte med 33 prosent. En tilsvarende øvelse med 2013-tall vil derfor ventelig vise enda høyere sysselsetting i EU basert på norsk sjømat.
Den norske eksporten til EU fortsetter å øke i en tid hvor mat fra havet er i ferd med å bli et knapt gode internasjonalt. Helse og sunnhet er megatrender som blir stadig viktigere for verdens matproduksjon. Alt dette peker mot enda høyere vekst i etterspørselen i tiden som kommer.

La oss derfor slå det fast: EU trenger norsk fisk. Gitt den globale konkurransen om tilgang på fisk og annen sjømat er det et paradoks at EU ikke åpner markedet for import av norsk fisk ved å fjerne de nåværende handelsbarrierene. De store markedslandene i EU og Norge ligger nært hverandre geografisk. Det er derfor naturlig at handelen med sjømat er på et høyt nivå, særlig siden EU selv bare produserer rundt halvparten av sjømaten EU-forbrukere kjøper. Derfor er det i begge parters interesse å legge til rette for en effektiv sjømathandel.
Handelen med sjømat mellom Norge og EU reguleres av en tilleggsprotokoll til EØS-avtalen. Dette innebærer riktignok at Norge har tollfri eksport av ubearbeidede hvitfiskprodukter og redusert toll for flere sjømatprodukter. En rekke sjømatprodukter av laks, sild, makrell, reker og kamskjell møter imidlertid tollsatser på opptil 25 prosent. Om lag 70 prosent av norsk sjømateksport til EU målt i verdi er tollbelagt, blant annet på grunn av toll på laks og pelagisk fisk. Tollregimet i EU favoriserer dessuten import av ubearbeidet fisk og dette gjør Norge til råvareeksportør. Norge har i tillegg rundt 50 tollkvoter for sjømat til EU som er forhandlet frem gjennom ulike avtaler.   Kvotesystemet er også svært komplisert og ressurskrevende å administrere både for norske sjømateksportører og for importmyndighetene og aktørene i de ulike landene.

At tollregimet i EU favoriserer import av ubearbeidet fisk, har bidratt til at disse arbeidsplassene innen fiskeforedling er flyttet fra den norske kysten til land som Danmark, Sverige og Polen. Dette er et av områdene hvor EØS-avtalen mest tydelig kommer til kort.  Det pågår nå krevende forhandlinger om hvordan Norge skal bidra til utjevning av økonomisk og sosial ulikhet i EU. Parallelt foregår det også forhandlinger om markedsadgang for norsk sjømat. Vi håper at den nye rapporten som dokumenterer sysselsettingseffekten av norsk sjømat i EU kan bidra til å skape økt forståelse for behovet for fri markedsadgang. 

Vi oppfordrer næringens organisasjoner til å bruke rapporten og annen kunnskap i dialogen med sine søsterorganisasjoner i EU-landene. For at de som bestemmer i EU skal bli oppmerksomme på hvor mye norsk sjømat betyr for arbeidsplassene i EU, er det svært viktig at industrien internt i EU arbeider aktivt opp mot sine myndigheter og mot Kommisjonen slik at handelshindringer for sjømat fra Norge kan bygges ned. Gjennom EØS-avtalen har vi et felles regelverk på det veterinære området. Det gjør at norske eksportører slipper å ha med veterinærsertifikater for hvert enkelt vareparti. Her sliter vi som kjent med veterinære handelshindre i andre land. Norge har i WTO bundet tollfri markedsadgang for sjømat fra alle land. Vi importerte i 2013 faktisk 590.000 tonn sjømat til en verdi av 7,6 milliarder kroner, hvorav 70 prosent kommer fra EU-land.

Vi ønsker å videreutvikle og øke sjømathandelen mellom EU og Norge. Vi er gode naboer og det er kort avstand mellom markedslandene, noe som også er svært positivt ut fra transportbehov. Bedre markedsadgang for norsk sjømat til EU vil ikke bare være i Norges interesse. Det vil også bety økt verdiskaping, lettere samhandel, økt sysselsetting i EU og et bedret miljø.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse