På fire hektiske vintermåneder er det landet 285 tusen tonn fisk (rundvekt) og skalldyr fra over 3500 norske fartøy i Nord-Norge og det som gjerne omtales som Norges Råfisklags distrikt. Det er i perioden landet fisk til en svimlende verdi av 5,33 milliarder kroner, skriver Jon_Erik Henriksen. Bildet viser styreleder i Fiskarlaget Nord Roger Hansen (t.v) og Sindre Hansen i arbeid på sjøen. Foto: Privat

Eventyret som ikke behøver å ha en ende

Mai måned er kommet med løfte om vår, skreien har vendt snuten nordover mot Barentshavet og vi kan se tilbake på nok et storslagent vinterfiske.

Et anslag fra Nofima tilsier at 6000 norske kystfiskere og 2000 havfiskere har vært i sving og bidratt til å holde vel 200 fiskemottak og videreforedlingsbedrifter med omkring 3500 heltidsansatte og like mange deltidsansatte i arbeid, natt som dag, ukedager som helger.

I kjølvannet av dette historiske, men like aktuelle og betydningsfulle årlige fiskeriet er det grunn til å komme med en appell til våre beslutningstakere. Vi er i ferd med å få utlevert en stortingsmelding som vil markere starten på en avgjørende viktig debatt om hvordan ressursene i våre dyrebare havområder skal disponeres og fordeles i årene som kommer. Større og viktigere kan det ikke bli.

Ta vare på mangfoldet. Bruk anledningen til å sikre en flåte bestående av alle fartøystørrelser, stor som liten, alle brukstyper, og vær tydelige på at det er den selveiende fiskeren som skal regjere havene også i framtiden. Det er ingen bedre måte å bidra til at eierskapet til flåten og adgangen til fisket blir spredt. Legg til rette for at vi også i framtiden kan vise fram den levende kysten og fiskerinæringen som Norge i dag er verdensberømt for! 

Samtidig, og ikke mindre viktig, legg til rette for effektivisering. Legg til rette for forenkling. Bidra til forutsigbarhet og økt lønnsomhet. Det er grunnleggende.

På fire hektiske vintermåneder er det landet 285 tusen tonn fisk (rundvekt) og skalldyr fra over 3500 norske fartøy i Nord-Norge og det som gjerne omtales som Norges Råfisklags distrikt. Det er i perioden landet fisk til en svimlende verdi av 5,33 milliarder kroner. Det er landet torsk, sei, hyse, kongekrabbe, blåkveite, reke, rognkjeks, kveite, uer, flyndre, osv., kort sagt noe for enhver smak.

Et anslag fra Nofima tilsier at 6000 norske kystfiskere og 2000 havfiskere har vært i sving og bidratt til å holde vel 200 fiskemottak og videreforedlingsbedrifter med omkring 3500 heltidsansatte og like mange deltidsansatte i arbeid, natt som dag, ukedager som helger. I servicenæring, transportselskaper og andre tilknyttede næringer over hele landet er det estimert å være 6000 sysselsatt i sesongen som har jobbet på spreng for bokstavelig talt å holde julene i gang og fisken i bevegelse. Dette er tall som viser med tydelighet hvordan fiskeflåten bidrar til å bygge samfunn.

Det fantastiske råstoffet Barentshavet kan tilby har forsynt markeder verden over og nok en gang svart til de høye forventningene som stilles til sjømaten fra det iskalde nord. Vi skal samtidig huske å anerkjenne den jobben som løpende legges ned for å holde varm betalingsvillige markeder. Selv om vi sitter på en råvare uten sidestykke så er det ikke selvsagt at det skal betales den pris vi mener fisken er verdt, når den ligger i fiskedisken sør i Europa, i Asia, Afrika eller Amerika. Vi nyter alle godt av det renomme som er bygd for norsk sjømat, ære være Sjømatrådet for dette. Når det er sagt så må vi alltid streve for å bli bedre, enten det gjelder utøvelsen av fisket, fangsthandtering og kvalitet, hvordan vi jobber med markedene eller miljøspørsmål. Det nevnes i den sammenheng, i all beskjedenhet, at prisen for sei er for lav og at hvalen i stor grad mangler et marked.

Perioden når skreien vandrer inn til kysten for å gyte er hektisk og den krever, det er høysesong. Det kan være tøft mens det står på. Samtidig er det med den dypeste respekt vi fisker og lander torsken og ikke minst alle de andre fiskeslagene som lever, gyter og vandrer i våre farvann. Dette er den rikdommen og den den muligheten som gjør at det har vært grunnlag for å bosette seg i denne ellers noe ugjestmilde naturen som omgir oss. Og det er like mye rikdom i dag som det har vært i uminnelige tider. Forvaltet på riktig måte vil havet og fortsette å levere, og vi kan bygge arbeidsplasser og samfunn på fisken i et tidsperspektiv oljenæring og gruvedrift bare kan drømme om. Fisken er kystbefolkningens garanti for framtiden og det er vårt ansvar å ivareta denne unike anledningen. Den norske fiskerinæringen og kystkulturen den bidrar til å bygge er eventyret som ikke behøver å ha en ende.

Året er likevel bare knapt halvgått. Avslutningen på vinteren er ingen stopp for fiskerinæringen, den er startskuddet for neste sesong og etappe. Lengst nord i landet venter en sulten landindustri som ønsker fiskeflåten velkommen når mange følger fisken nordover fra Lofoten og Vesterålen og går i gang med vårfisket i Finnmark. Lykke til!

Det er ellers alltid spenning knyttet til fiskeriene, som kan være uforutsigbare. Alt fra vær, vind, bestandssituasjoner og kvoteråd til valuta, renter og markedssituasjon kan skape svingninger som merkes. Det er grenser for hva man kan planlegge for og kontrollere fra broen. Kanskje er 2019 året når hysefisket endelig skal slå til igjen for kystfiskeflåten? Viktige fiskeslag som ikke vandrer som forventet betyr konsekvenser for fiskeren som skal forsvare investeringer i kvoter, fartøy og redskap og ikke minst de investeringer som er gjort i hus, bil og dem som venter hjemme. Helst går det bra.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse