Annonse
SJAKK-OL: Børge Robertsen, daglig leder i Sjakk-OL, og FIDE-president Kirsan Ilyumzhinov. God stemning til tross for harde fronter for noen uker siden. Foto: Magnus Arild Joki

- Tromsø ville vært en kul bydel i hvilken som helst verdensmetropol

NB: Kun skryt i dag

Min påstand er at du skal lete både godt og lenge for å finne like store byer andre steder i verden hvor det skjer like mye.

Det har blitt noen skyllebøtter opp gjennom åra. Sjelden har det føltes fortjent der og da, men med tida har det noen ganger seget inn at; joda, de hadde kanskje et poeng. Som journalist, skribent og anmelder hører det med til jobben å mene. Journalistikken har gjerne et kritisk utgangspunkt, vi vil helst slippe å bli redusert til mikrofonstativer. Og jeg, og mine kollegaer i pressen, har kritisert, anmeldt og vært en kanal for andre kritiske røster. 

«Må dere være så kritiske?» «Hvorfor skriver dere aldri noe positivt?» «Media er alltid på jakt etter syndebukker!».

Jeg mener at god, saklig og konstruktiv kritikk er en viktig bestanddel i et kulturliv, men er du enig i at media er forkritisk,skal du lese videre. Her kommer det nemlig ikke så mye som et kritisk komma.

Jeg elsker Tromsø! Og jeg elsker Nord-Norge! Ikke først og fremst for vakre naturen som fortsatt, etter 30 års bekjentskap, evner å slå en gispende i bakken. Det avgjørende er menneskene som får så mye til å skje.

Jeg elsker at jeg i Tromsø har fått se legender som James Brown, Willie Nelson, Elton John, Sex Pistols og Nick Cave.

Jeg elsker de smale tingene. At jeg under en scenekunstfestival blir forfulgt av en kvinnelig performanceartist som går og leier på en fisk. Jeg digger smale filmer i januar. Svett garasjerock på Blårock.

Jeg gliser bredt når dj-er fra hele verden får det til å koke under Insomnia. Jeg er svak for Bolshoi-balletten. Har bare sett dem en gang. I Tromsø. Jeg smiler under NUFF når gatene overtas av filmskapende ungdommer fra Kurdistan og Sør-Afrika. Denne uka har jeg sett sjakkspillere fra Afrika geleides rundt i Tromsø av frivillige sjakkverter. Jeg elsker det!

I verdensmålestokk er Tromsø en knøttliten by. 70.000 innbyggere.  Min påstand er at du skal lete både godt og lenge for å finne like store byer andre steder i verden hvor det skjer like mye. Tromsø ville vært en kul bydel i hvilken som helst pulserende, kontinental verdensmetropol. London, New York, Paris, you name it. Tromsø ikke ville gjort seg bort noe sted med sitt vilt pulserende kulturliv. 

Jeg elsker å bo i en by som tyter over av folk som vil at det skal skje noe. Og som får det til å skje. Idemakere og frivillige. Som bare er nødt til å arrangere en festival eller to.

Takk forøvrig til byrådet som kastet seg rundt, og sørget for at Polaria Musikk Fest med headliner Manu Chao blir noe av likevel.

I slutten av mai skrev jeg en relativt kritisk kommentar om Sjakk OL. Det var på den tiden man fortsatt ventet på en statsgaranti, og det så ut som det spøkte for hele mesterskapet.

Jeg fikk noen reaksjoner da også. Midt i stormen sto sjefen sjøl, Børge Robertsen, rakrygget og fokusert på arbeidsoppgavene. Robertsen har brukt brorparten av sitt yrkesliv på Sjakk-OL. Denne helgen braker det løs, alle brikkene er på plass, og det lukter suksess lang vei av Sjakk-OL. En suksess som betyr at Tromsø virkelig tar et steg opp, og viser for en hel verden at her er plass og kompetanse for virkelig store arrangementer. Det er viktig. Ingenting gleder meg mer.

Og om bare noen dager skal det sykles for harde livet i Arctic Race of Norway. Jeg elsker det! Bra jobba!

God helg!

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse